Debatt ● Åtte forskningsorganisasjoner
Mer forskningsmidler fra stiftelser og fond? Slik kan det gjøres.
Norge trenger et forsknings- og innovasjonsløft. Her er tre tiltak som kan hjelpe.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
SSB-tallene for Norges forskningsinnsats i 2024 viser et bekymringsfullt fall i norsk forskning og utvikling (FoU). Ikke minst ligger det norske næringslivets forskningsinvesteringer langt bak land vi liker å sammenligne oss med. Svenskbritiske AstraZeneca bruker alene mer enn dobbelt så mye på forskning og utvikling (FoU) som hele det norske næringslivet til sammen.
Mangelen på private FoU-investeringer gjør Norge dårligere rustet til å løse store samfunnsoppgaver, styrke næringslivets konkurransekraft og bygge beredskap.
En viktig forskjell fra våre skandinaviske naboer er fraværet av store private stiftelser og fond som investerer i forskning. I Sverige og Danmark deler aktører som Novo Nordisk Fonden og Wallenbergstiftelsene ut milliardbeløp til forskning årlig. I Norge har det vært færre insentiver til å opprette næringsdrivende stiftelser som kanaliserer overskudd til formål som for eksempel FoU, noe som gjenspeiles i FoU-statistikken.
Samtidig hviler et paradoks i norsk FoU-politikk: Staten ber næringslivet investere 2 prosent av BNP i FoU, mens flere statseide selskaper ligger betydelig under denne ambisjonen. I tillegg får mange svært gode FoU-prosjekter fra næringslivet avslag fra Forskningsrådet, fordi potten er for liten.
I behandlingen av vårens stortingsmelding om forskningssystemet fikk regjeringen noen klare bestillinger fra Stortinget: Kom med forslag til hvordan kommersialiseringen av norsk forskning kan økes, hvordan statlig eierskap kan fremme mer FoU i næringslivet og hvordan man kan sikre bedre samordning for å styrke FoU i norske virksomheter.
Dette er gode og viktige mål, og stiftelser kan bidra til alle tre. Men Norge har verken selskaper som Novo Nordisk eller tradisjon for store private forskningsfond.
DNVs nylig annonserte forskningsfond er en gledelig nyhet, men det trengs mer. Regjeringens initiativ fra februar å opprette et forskningsfond for næringslivet har få hørt noe mer om etter at det ble lansert. Det trengs mer aktive tiltak om vi skal øke forskningsfinansieringen fra stiftelser og fond.
Derfor har vi gått sammen om å foreslå tre konkrete tiltak som kan øke forskningsfinansieringen fra disse kildene. Den konkrete utformingen av tiltakene bør naturligvis utredes og diskuteres videre, men vi håper dette kan bidra til å få fart og retning på denne viktige debatten.
1. Etabler et offentlig næringsrettet forskningsfond med en andel av utbyttet fra de statseide bedriftene
Fondet kan finansieres med to prosent av statens utbytte fra de statseide selskapene — noe som i dag utgjør rundt to milliarder kroner i året. Bedrifter som søker midler fra fondet til et FoU-prosjekt, må selv finansiere for eksempel 75 prosent av prosjektkostnaden. Prosjekter hvor forskningsinstitusjoner er deltakere får litt høyere støtteprosent, noe som gir et ekstra insentiv til mer ambisiøse prosjekter og mer kunnskapsoverføring til resten av samfunnet. Hele eller deler av fondet kan ha en tematisk innretning rettet mot sentrale samfunnsutfordringer.
En slik fondsmodell kan utløse opptil åtte milliarder kroner til FoU i næringslivet — med hoveddelen betalt av næringslivet selv. Samtidig vil det bidra til å svare ut flere av Stortingets bestillinger i behandlingen av systemmeldingen, og vise at staten som eier går foran med å satse på FoU i næringslivet.
2. Innfør insentiver for forskningsfinansiering fra filantropiske stiftelser
Slike insentiver kan hjelpe fremveksten av en sterkere og mer mangfoldig gruppe av forskningsfinansierende stiftelser i Norge. Vi foreslår en modell hvor staten matcher stiftelsers tildelinger til godkjente forskningsinstitusjoner med eksempelvis 25 prosent av det tildelte beløpet, opp til et årlig tak.
3. Sett ned et offentlig utvalg som gjennomgår rammevilkårene for stiftelser
Dagens stiftelseslov ble vedtatt for snart 25 år siden, og tiden er overmoden for en helhetlig revisjon. Utvalgets mandat bør inkludere konkrete forslag som kan stimulere opprettelse av nye forskningsfinansierende stiftelser og sikre at eksisterende stiftelser har rammevilkår og insentiver til å finansiere forskning og innovasjon.
Vi kan se til våre skandinaviske naboer for inspirasjon til et regelverk som er mer forutsigbart og gir riktige insentiver.
I 20 år har Norge hatt en ambisjon om å øke næringslivets FoU-investeringer til 2 prosent av BNP, uten å komme noe særlig nærmere målet.
Khronos nylige kartlegging viste en svært beskjeden økning fra 0,82 prosent i 2003 til 0,89 prosent i 2024.
En bedre tilrettelegging for forskningstildelinger fra nye og eksisterende stiftelser kan både gi mer private penger til FoU og gjøre systemet for forskningsfinansiering mer mangfoldig. Det vil komme både forskningsmiljøene og næringslivet til gode.
Innlegget er skrevet av:
Øystein E. Søreide, adm.dir., Abelia
Lise Lyngsnes Randeberg, leder, Akademikerne
Marit Westergaard, generalsekretær, Det Norske Videnskaps-Akademi
Trine Ellingsen, daglig leder, FIN — Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge
Steinar A. Sæther, leder av Forskerforbundet
Karianne Bjellås Gilje, daglig leder, Stiftelsesforeningen
Elisabet Haugsbø, president i Tekna