Debatt ● Anniken Hauglie og Lise Lyngsnes Randeberg
Norge taper når gode ideer ikke blir til nye bedrifter
Stortinget ba i vår regjeringen om å komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning. I budsjettforslaget kvitteres det ut uten tiltak, og regjeringen foreslår isteden kutt til forskergründere.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norge har sterke forskningsmiljøer, men manglende kapital og svake insentiver gjør at for få forskningsresultater blir til nye bedrifter, arbeidsplasser og eksportinntekter.
Stortinget ba i mai regjeringen legge frem konkrete tiltak for å øke kommersialiseringen av norsk forskning. I stedet får vi et budsjettforslag som lister opp eksisterende ordninger — og kutter i flere av dem.
Forskning, utvikling og høyere utdanning er grunnlaget for verdiskaping i samfunnet. Likevel er det et stort gap mellom forskningsresultater og kommersielle suksesser. Mange FoU-baserte prosjekter er forbundet med høy risiko og lang tidshorisont. Private investorer vegrer seg for å gå inn tidlig, og mange lovende prosjekter stopper opp før de når markedet.
Tall fra European Innovation Scoreboard viser at Norge svekker sin posisjon sammenlignet med andre europeiske land. Vi faller fra sjuende til niende plass, og tilgang til risikokapital peker seg ut som en alvorlig svakhet — med en nedgang på hele 197 prosentpoeng fra 2024.
Antall søknader om beskyttelse av design, varemerker og patenter faller betydelig. Eksportandelen av høy- og mellomteknologiske produkter er lav sammenlignet med våre nordiske naboland. Innovasjonsresultatene er svake.
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det kutt i gründerstøtte, innovasjonskontrakter og miljøteknologi. Innovasjon Norge anslår et samlet kutt på nær 300 millioner kroner i ordninger rettet mot oppstartsbedrifter og forskningsbasert næringsliv.
Dette er stikk i strid med behovet for å styrke kapitaltilgangen og kommersialiseringen av forskning.
Vi mener Stortinget på nytt må etterlyse tiltak fra regjeringen. Vi foreslår blant annet:
- Vurder dagens forvaltning av rettigheter til forskningsresultater for å øke anvendelsen og kommersialiseringen. Se på modeller fra Sverige og Danmark.
- Bedre rammevilkår for tidligfaseinvesteringer i vekstselskap, blant annet gjennom styrkede skatteincentiver og matching-ordninger mellom stat og privat kapital.
- Evaluer og forbedre virkemiddelapparatet slik at støtteordningene faktisk utløser privat kapital og treffer de mest kapitaltrengende fasene.
- Styrk offentlige investeringer i såkorn- og pre-såkornfond, og legg til rette for fond med lengre tidshorisont, særlig i kapitalintensive sektorer som helse, energi og grønn teknologi.
- Bygg kompetanse og kommersialiseringsmekanismer i forskningsmiljøene. Evaluere og se på TTO-strukturen i Norge, sette krav til kompetanse og kvalitet i tjenestene.
- Prioritere næringsrettede virkemidler. De næringsrettede virkemidlene som utløser økt FoU innsats i næringslivet må styrkes.
- Bruk innovative offentlige anskaffelser for å skape hjemmemarkeder for nye løsninger og redusere risiko for investorer.
- Lær av land som lykkes: Gjør analyser av erfaringer fra Sverige, Finland, Danmark, Sveits og Nederland, og vurder pilotprogrammer for å teste nye virkemidler i utvalgte sektorer.
- Invest-in satsing for å tiltrekke og beholde kunnskapsintensivt næringsliv. Norge må ha rammevilkår som gjør det attraktivt for utenlandske virksomheter å investere i FoU i Norge
- Styrk forskerkompetansen i næringslivet og øk mobiliteten mellom næringsliv og forskningsmiljø. Flere forskere og økt forskerkompetanse i næringslivet vil øke bedriftenes evne til både å ta i bruk andres forskning og til å utvikle nye tjenester og produkter i virksomheten.
For å lykkes med å bygge nye globale næringer og sikre kunnskapsbasert verdiskaping, må Norge styrke kapitaltilgangen i tidligfase, forbedre insentivene og satse tydeligere på næringsrettet forskning og kommersialisering.
Det er på tide at regjeringen legger frem en helhetlig strategi for tidligfasefinansiering og kommersialisering av forskning — ikke bare lister opp eksisterende ordninger og kutter i dem.
Vi trenger skaperkraft, og vi trenger politisk vilje til å satse på kommersialisering av forskning. Forskningsresultater må tas i bruk både i nytt og eksisterende næringsliv for å sikre norsk konkurransekraft og fremtidens arbeidsplasser.
Norge har ikke råd til å la gode forskningsresultater støve ned.
