Debatt ● Bram Timmermanns
De største henger etter
Når det snakkes om at næringslivet investerer for lite i forskning, peker pilen feil vei. Det er ikke bredden som svikter — det er toppen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
En artikkel i Khrono viser at næringslivets investeringer i forskning og utvikling har stått nærmest stille de siste 20 årene. Andelen av BNP har knapt rørt seg, og i 2024 gikk FoU-aktiviteten faktisk ned med over fem prosent i realverdi. Det er den største tilbakegangen som noen gang er målt.
Det er lett å si at «næringslivet» må satse mer på forskning. Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg et tydelig mønster: De største selskapene trekker ikke i samme retning som resten.
FoU i Norge er sterkt konsentrert. Foretak med over 500 ansatte utgjør under tre prosent av alle med FoU-aktivitet, men sto i 2023 for 29 prosent av de totale FoU-utgiftene. I 2013 var andelen på 41 prosent, de store faller altså fra.
Samtidig har de små og mellomstore bedriftene økt investeringer siste tiåret raskere. De mindre bedriftene trekker altså opp, men veksten deres er ikke tilstrekkelig til å veie opp for den svake utviklingen blant de største.
Stagnasjonen i norsk FoU handler derfor ikke om at næringslivet generelt investerer for lite, men om at de største konsernene investerer for lite i forskning og utvikling.
Blant de største FoU-foretakene finner vi flere selskaper der staten er hovedaksjonær, for eksempel Equinor, Kongsberg Gruppen, og Telenor. Samlet representerer de noen av Norges mest kapitalsterke og teknologitunge virksomheter. Når staten både er medeier i disse selskapene og ambassadør for økt næringslivs-FoU, blir avstanden mellom politikk og praksis påfallende.
Regjeringen understreker i eiermeldingen at gode innovasjonsprosesser, evne til å fange opp endringer i omgivelsene og satsing på forskning og utvikling er avgjørende for å realisere selskapenes strategier. Likevel gjenspeiles dette i liten grad i investeringsatferd.
Dette reiser et viktig spørsmål: Hvordan påvirker statlig eierskap egentlig innovasjon og fornyelse?
Som SINTEFs Vincent Fleischer i Khrono, og som Øystein Eriksen Søreide og jeg påpekte i en tidligere kronikk i Finansavisen, må staten som eier bidra mere aktivt til å styrke forskningsinvesteringene i de store selskaper.
Skal Norge ta igjen det tapte, må både staten og næringslivet løfte blikket. De små og mellomstore bedriftene viser vilje til å investere i ny kunnskap. Nå må de største følge etter. Og når staten er del av norsk næringsliv, bør de gå foran som en aktiv eier som faktisk investerer i fremtidens verdiskaping.
