Debatt ● Seks forskningsorganisasjoner
Norge trenger både banebrytende grunnforskning og næringslivsforskning
Flere private aktører kan bidra til å løfte den norske innsatsen, inkludert grunnforskningen, skriver seks forskningsorganisasjoner i et svar til Jan Terje Andersen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jan Terje Andersen påpeker at vårt forslag om et næringsrettet forskningsfond skiller seg fra nordiske forskningsfinansierende stiftelser og fond som Novo Nordisk Fonden og Wallenbergstiftelsene. Det er det gode grunner til at det gjør. Mer om det straks.
Vi er enige med Andersen i at banebrytende grunnforskning gir grunnlag for radikal innovasjon og høyproduktiv næringsutvikling. En fellesnevner for mange av de siste tiårenes mest suksessrike selskaper, er at de investerer massivt i forskning og utvikling (FoU) for å holde seg foran konkurrentene. Det gjelder både for internasjonale giganter som Nvidia og Microsoft og for nordiske suksesshistorier som Novo Nordisk, Ericsson og Spotify.
Det er derfor bekymringsfullt at norske bedrifter bruker betydelig mindre på FoU enn land vi bør sammenligne oss med.
Fortsatt er vi ikke engang halvveis til målet om at næringslivet skal investere 2 prosent av BNP på FoU. Det svekker omstillingsevnen og truer konkurransekraften.
Stiftelser kan spille en viktig rolle i å øke FoU-finansiering i Norge. De danske og svenske suksessmodellene kan imidlertid ikke importeres direkte hit, siden disse baserer seg på at store overskudd fra private selskaper går inn i ideelle stiftelser. Her til lands er få selskaper organisert på denne måten, selv om Stiftelsen DNV nylig kom med den gledelige nyheten om at de oppretter et forskningsfond.
Vårt forslag om et offentlig næringsrettet forskningsfond tar derfor utgangspunkt i en særnorsk forutsetning: Staten er medeier i flere store norske selskaper, og flertallet av disse ligger langt under myndighetenes eget mål for næringslivets FoU-investeringer.
Derfor er det rimelig at staten som eier går foran ved å bruke en andel av utbyttet sitt på å stimulere økte FoU-investeringer i næringslivet. Dette bidrar også til å svare ut flere av bestillingene Stortinget ga til regjeringen i behandlingen av systemmeldingen.
Betyr dette en nedvurdering av den banebrytende grunnforskningen eller satsingen på å kommersialisere forskningsresultater? På ingen måte.
Norge ligger bak våre nordiske naboer i å bygge nye, forskningsbaserte vekstselskaper. Vi trenger både sterke grunnforskningsmiljøer og mer forskning i næringslivet, og ikke minst mer kontakt mellom bedriftene og forskningsfronten. Økt tilgang på risikokapital er også viktig for at mer forskning kan tas i bruk for å utvikle nye produkter og tjenester.
Flere av oss har tatt til orde for å øke offentlige FoU-investeringer til 1,25 prosent av BNP, for å sette fart på den kunnskapsbaserte omstillingen av Norge. Et næringsrettet forskningsfond kan være del av en slik satsing.
Samtidig foreslår vi en gjennomgang og fornyelse av stiftelsesregelverket, slik at flere private aktører får insentiver til å bidra til allmennyttige formål som blant annet forskning, utvikling og innovasjon. Forutsigbare og gode rammevilkår er viktig for at disse ser stiftelser som en god organisasjonsform, slik de i større grad gjør i Sverige og Danmark. Flere private aktører kan bidra til å løfte den norske innsatsen, inkludert grunnforskningen.
Regjeringen har i systemmeldingen varslet at den vil utrede nye tiltak for økt privat finansiering av forskning for å styrke næringslivets konkurranseevne. Stortinget har spesifikt bedt regjeringen vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter kan fremme FoU-intensitet i norsk næringsliv.
Snart ett år etter at meldingen ble lagt frem er det på høy tid med en løypemelding fra forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Innlegget er skrevet av:
Øystein E. Søreide, adm.dir.,
Abelia Lise Lyngsnes Randeberg, leder, Akademikerne
Trine Ellingsen, daglig leder, FIN — Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge
Steinar A. Sæther, leder av Forskerforbundet
Karianne Bjellås Gilje, daglig leder, Stiftelsesforeningen
Elisabet Haugsbø, president i Tekna