forskningsfinansiering

Kommunen satser 70 mill. og får egen forskningssjef

Stavanger kommune satser 70 millioner kroner på forskning som kan bidra til å løse oppgaver bedre og smartere for innbyggerne. Finansiering av doktorgrad skal bidra til å holde forskningskompetanse blant egne ansatte.

— Med økt forskerkompetanse vil vi i større grad bli en premissleverandør der vi definerer behovet for ny kunnskap og i større grad tar eierskap til forskningsaktiviteten i egen kommune, sier Ståle Opedal, nyansatt forskningssjef i Stavanger kommune.
— Med økt forskerkompetanse vil vi i større grad bli en premissleverandør der vi definerer behovet for ny kunnskap og i større grad tar eierskap til forskningsaktiviteten i egen kommune, sier Ståle Opedal, nyansatt forskningssjef i Stavanger kommune.

Som en av de aller første kommunene i landet får Stavanger kommune egen forskningssjef. Kommunen har vedtatt å bygge opp en egen forskningsseksjon, og det er satt av 70 millioner forskningskroner som skal brukes de neste fire årene. Satsingen skal sørge for at kommunen jobber mer forskningsbasert når det gjelder å utvikle kommunen som tjenesteleverandør.

Egen regi eller samarbeid

— Vi har en pågående diskusjon om bruken av forskningsmidlene. Nå legger vi en første strategi som handler om både hva midlene skal brukes til og hvordan. Det kan være forskning i egen regi, eller at vi inngår samarbeid og gode spleiselag med utdannings- og forskningsinstitusjoner, sier nytilsatt forskningssjef Ståle Opedal i Stavanger kommune.

— Forskning i egen regi, hva innebærer det?

— Det kan være ulike løsninger. Så langt har vi hatt egne ansatte som har tatt en offentlig ph.d. og har hatt et utdanningsløp i den forbindelse. Disse har vært innenfor temaer som er viktige for kommunen og har skjedd i samarbeid med gradsgivende institusjoner som Universitetet i Stavanger og VID vitenskapelige høgskole, sier Opedal.

Han forklarer at mulighetene for et ph.d.-løp også sees i sammenheng med hvordan kommunen kan gjøre seg attraktiv som arbeidsplass for de som har gjennomført doktorgradsutdanning eller har forskererfaring.

Anvendt forskning

Stavanger kommune har samarbeidsavtaler med Universitetet i Stavanger og VID vitenskapelige høgskole. Forskningsmidlene kan brukes på ulike måter.

— Vi har behov for å avklare bruken strategisk slik at vi får mest mulig kunnskap igjen for pengene, sier Ståle Opedal.

— Og i hovedsak snakker vi vel om anvendt forskning her?

— Hehe, dette har vi også brukt litt tid på. Men det er selvfølgelig ikke snakk om at Stavanger kommune skal finansiere grunnforskning med disse pengene. Det får andre ivareta. Men vi har forskningsbehov i form av samfunnsutfordringer som bare tiltar i styrke. Det gjelder demografi, klima og miljø og utenforskap for å nevne noen. I dag brukes bare en liten del av de offentlige tilgjengelige forskningsmidlene på problemstillinger som er viktige og relevante for kommunene.

Tydeligere på behovet

Ståle Opedal forteller at etableringen av en egen forskningsseksjon også er motivert av at Stavanger kommune vil bli tydeligere på egne forskningsbehov. Og at de trenger mer forskningskompetanse i egen organisasjon.

— Dette handler om hvordan vi kan opptre mer kunnskapsbasert i fremtiden, sier forskningssjefen.

— Noen vil jo si at forskning tar lang tid og at dette er et veldig tidkrevende og langsiktig spor med tanke på nye tjenester eller løsninger av kommunale oppgaver?

— Jo, men dersom du har ulike verktøy hvor vi både kan bestille forskningsbaserte evalueringer eller andre kortsiktige leveranser, og i tillegg delta i mer langsiktige prosjekter, vil denne satsingen kunne gagne oss på både kort og lang sikt. Med økt forskerkompetanse vil vi i større grad bli en premissleverandør der vi definerer behovet for ny kunnskap og i større grad tar eierskap til forskningsaktiviteten i egen kommune, sier Opedal.

Medvirkning eller administrasjon?

Selv har Opedal fartstid som forsker fra forskningsinstituttene NIBR og IRIS som senere gikk inn i forskningskonsernet Norce. Han har også tidligere jobbet i Stavanger kommune. Han er statsviter med økonomi og administrasjon som støttefag.

— Hva blir din oppgave som forskningssjef?

— Nå handler det om å få landet forskningsstrategien og bygge opp en forskningsseksjon i kommunen. I dette så skal det også etableres en oppgaveportefølje. Skal vi jobbe forskningsadministrativt i forhold til resten av organisasjonen, eller skal vi legge opp arbeidet mer som i sykehussektoren der vi tar en medvirkende rolle i forhold til pågående forskning? Dette er viktige spørsmål som vi jobber med å konkretisere.

Tydeligere pådriver

Ståle Opedal vil ikke tidfeste når de første konkrete forskningsideene eller prosjektene vil være klare. Innsatsen skal trappes opp over en lengre periode.

— Her trenger vi litt mer tid, sier Opedal.

Han viser til at det ikke er en del av samfunnsoppdraget at en kommune skal drive med forskning. Samtidig trengs ny viten og faktabasert kunnskap for å finne løsninger på de store samfunnsutfordringene.

— Da må kommunene selv ta ansvar. Stavanger kommune vil bli en tydeligere pådriver og bruker av forskning. I forhold til størrelsen på kommunesektoren står ikke forskningsmidlene som benyttes her i samsvar, sier forskningssjefen.

Næringslivet tar kaken

Han viser til en statistikk som er utarbeidet av kommunenes interesseorganisasjon KS. Av alle prosjektmidler fra Norges forskningsråd i 2020 gikk 2 milliarder til næringslivet, mens kommunale prosjekter stod for 200 millioner kroner.

— Nå er vel kommunesektoren såpass lik at forskningsprosjektene vil kunne munne ut i funn som er relevante for flere kommuner?

— Det er klart. Vi har som viktig mål at vi skal være regional pådriver for mer forskning i denne regionen. I så måte er det viktig at vi setter i gang forskning som er relevant for flere kommuner i regionen. Innenfor helse og omsorg har vi et pågående interkommunalt FoU-samarbeid. Det samme gjelder de andre storbykommunene og samarbeid innenfor Program for storbyrettet forskning. Vi er ikke alene om å satse på FoU, men vi har tråkket hardere til i satsingen på forskning for å løse våre oppgaver, sier Ståle Opedal.

Flere oppdrag

Regionansvarlig Oddvar Skjæveland i forskningskonsernet Norce hilser satsingen i Stavanger velkommen.

Oddvar Skjæveland er regionansvarlig i Norce-konsernet
Oddvar Skjæveland er regionansvarlig i Norce-konsernet

— Jeg vet ikke hvor nytt dette er, men for oss virker denne satsingen som en god anledning til å styrke samarbeidet, sier Skjæveland.

Han sier han vil ta kontakt med Stavanger kommune for å undersøke hvordan satsingen er tenkt brukt.

— Isolert sett er ikke 70 millioner så mye penger. En god start, men dersom de brukes i partnerskap inn mot utlysninger enten nasjonalt eller internasjonalt, kan det utløse betydelige midler som kan bidra til løsning på større oppgaver, sier Skjæveland.

Mange har forskningssamarbeid

Det er langt ifra nytt at norske kommuner tar i bruk forskningsmiljøene for å utvikle egne tjenester.

I Bergen har de i lang tid hatt samarbeid med flere forskningsinstitusjoner, særlig innen helsetjenester.

På Vestlandet er det også etablert et regionalt samarbeidsorgan som skal fungere som et nettverk mellom kommuner og forskningsinstitusjoner innen helsefagene.

Trondheim kommune har egen universitetskommunesatsing og en såkalt strukturert avtale med NTNU. De har også en egen forskningskoordinator.

Konstitutert områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik, Forskningsrådet.
Konstitutert områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik, Forskningsrådet.

Legge premissene

— Dette er veldig bra, sier konstituert områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet når hun har lest om Stavangers forskningssatsing.

— Både nasjonalt og i EUs forsknings- og innovasjonsstrategi er offentlig sektor en viktig arena. Samfunnet krever stadig mer av kommunene når det gjelder samhandling med både publikum og næringsliv. Det handler ikke minst om digitalisering og it-løsninger, sier hun.

Hun oppfordrer flere til å følge Stavangers eksempel.

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS,
Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS,

— Det er veldig interessant et en kommune satser helt konkret på å ta i bruk forskning i sitt utviklingsarbeid. Dette bør flere kommuner følge opp, sier Fahlvik.

For lite i kommunesektoren

Direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, sier at det generelt skjer for lite forskning for, i og med kommunesektoren. Hun mener det i for liten grad er tilrettelagte strukturer for å få det til.

Flere kommuner har i dag etablert egne forskningssatsinger, eksempelvis Bergen, Trondheim og Bærum, men også mindre kommuner som Oppdal. Men Stavangers satsing er avgjort av de mer offensive og derfor svært positivt også for sektoren som helhet.

— Det er viktig å ha en dialog opp mot nasjonale myndigheter også her, for vi trenger å få tilrettelagt tiltak som kan bidra til å styrke kommunene sin premissgivende rolle slik at mer forskning og kunnskapsutvikling kan gjøres for, i og med et så viktig, samfunnsbærende ledd, sier Wieland.

Powered by Labrador CMS