QAnon hadde litt rett om Epstein-nettverk, mener maktforsker

Brussel (Khrono): — Det er viktig at forskere er oppmerksomme på hvem de assosierer seg med for at de skal kunne fremstå som troverdige eksperter, sier professor i statsvitenskap Michael Bang Petersen.

Ved siden av å være professor, er han også direktør for makt- og demokratistudien i Danmark, som er finansiert av det danske folketinget.

Epstein-filene har avslørt hvordan makteliten innen politikk, økonomi og akademia har hatt tidvis tett kontakt med overgrepsdømte Jeffrey Epstein. 

De avdekkede dokumentene har ført til at flere prominente akademikere og andre har måttet slutte i stillingene sine. I Norge er samfunnstopper under mistanke for korrupsjon.

Konspirasjonsteoretikerne fikk litt rett

I tillegg til å forske på makt, så har Bang Pedersen også forsket på konspirasjonsteorier.

På Linkedin skriver han: 

«Jeg har i flere år forsket på konspirasjonsteorier, og noen av de mest ekstreme av dem — QAnon og Pizzagate — har dukket opp i tankene mine da jeg har gått gjennom noen av de millioner av dokumenter som er offentlig tilgjengelige. Det er forferdelig lesning. Slengte referanser til tortur i e-poster. En beskrivelse av jenter som «reker». «You throw away the head and keep the body», skriver han til en person som deler navn med en fransk diplomat. En dagbok fra et offer som forteller om hennes nyfødte baby som forsvinner.»

«Kjernen i konspirasjonsteoriene om et sadistisk nettverk av sentrale personer i eliten, som systematisk utnyttet mindreårige gjennom menneskehandel, har vist seg å inneholde en urovekkende stor grad av sannhet.»

Han utdyper til Khrono: 

— Epstein-filene viser på ingen måte at konspirasjonsteorier Pizzagate eller QAnon stemmer. Det er masse som er feil. Men det er noen elementer i disse teoriene, som ser ut som det blir underbygget i en eller annen grad. 

Elitenettverk skapt av økonomisk makt

Teoriene blir blant annet underbygget av at Epstein-filene viser at flere personer i maktposisjoner har noen sadistiske trekk og har forgrepet seg på unge piker, sier han.

— Det er mange uhyggelige bemerkninger. I flere e-poster er det eksempler på dehumaniserende språk.

Epsteins penger gjorde ham i stand til å etablere et elitenettverk, som ga ham makt og politisk innflytelse på andre områder.

— Epstein pleiet kontakt med forskningseliten, den teknologiske elite, den økonomiske og den politiske. Det betyr ikke at alle har vært involvert i noe ulovlig, men det vitner om hvordan man kan omforme økonomisk makt til andre former for makt, sier maktforskeren.

— Innenfor forskningsverden ga det ham mulighet til å forme hva som forskes på. Vi ser at han støttet ulik type forskning.

Epstein og forskerne

Stjerneforskere måtte slutte etter kontakt med Epstein

— Mer bevissthet inne medisin og livsvitenskap

Epstein-saken belyser problematikken rundt hvem forskere bør omgås med og motta penger fra.

— Forskere bør tenke seg veldig godt om hvor de får finansiering fra. Forskeres rolle er å være troverdige eksperter, sier Bang Petersen. 

Tette bånd til økonomiske eller politiske interesser rokker ved bildet av den uavhengige forskeren.

— Innen medisin og livsvitenskap er det høy grad av bevissthet rundt dette. Det er forventet at man deklarerer og opplyser om interessekonflikter. Slik burde det også være i større grad innen andre områder.

— Dersom det skal innføres en tydeligere forventning om deklarering av interessekonflikter. Hvordan bør det gjøres?

— Man bør alltid opplyse om hvilke spesifikke kilder som man har fått finansiering fra til et forskningsprosjekt. Hvis man har mottatt finansiering til andre forskningsprosjekt fra kilder, som kan skape interessekonflikt for det nåværende studiet, så bør det også deklareres.

Dette er slik forskning innen medisinfeltet i dag opererer, ifølge Bang Petersen. Det er helt nødvendig fordi det er så store penger involvert og mange potensielle interessekonflikter.

Epstein-dokumentene

Edvard Moser krever at midler skal være uforpliktende

— Tidsskriftene er en viktig aktør

Andre fagfelt kan lære av medisin og livsvitenskap når det gjelder å opplyse om sine interessekonflikter, påpeker direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (NEM) Helene Ingierd .

— Dette er gjenkjennbart og i tråd med mitt inntrykk. Jeg er helt enig, sier hun om Bang Petersens uttalelser.

Ingierd understreker at forskningsetiske retningslinjer krever at forskere skal være om interessekonflikter, enten de er av politisk, religiøs eller økonomisk art.

— Dette bidrar til å sikre både kvalitet og troverdighet. Det er nok en større tradisjon innen medisin og helsefag for å ha gode rutiner for dette, selv om de samme forpliktelser gjelder for alle fagretninger.

Flere tidsskrifter har dette som krav i sine retningslinjer.

— Tidsskriftene er en viktig aktør for å sikre at normen oppfylles, ved at de har gode rutiner for åpenhet om mulige interessekonflikter, sier Ingierd. 

Hun understreker at dette er en viktig tematikk for De nasjonale forskningsetiske komiteene, som har jobbet med tematikken i en årrekke.

— Med flere aktører involvert i forskningen, er det større risiko for interessekonflikter og at eksterne interesser kan påvirke både innretningen på forskningen og resultatene på utilbørlig vis. Uavhengighet er en grunnleggende norm. 

Sadistiske trekk

Maktforsker Bang Petersen sier det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål i Epstein-saken.

— Blant annet om hvor alvorlige handlinger de har begått og hvor utbredt nettverket har vært. Men flere av eksemplene har vist seg å være svært alvorlige. Det er personer som er dømt for menneskehandel. Det blir skrevet om tortur i noen av disse e-postene. 

Petersen mener at e-postutvekslingene tyder på at det kan være flere som har gjort ulovligheter, utover Epstein og Ghislaine Maxwell. 

— Det er mye vi ennå ikke har fått svar på.

— Viser Epstein-saken at det kjente uttrykket «makt korrumperer» faktisk stemmer?

— Vestlige demokratier er bygget på tanken om at maktpersoner kan bli korrumperte. Derfor har vi institusjoner som har som formål å holde makten i balanse. Dette er et viktig grunnelement i liberale demokratier, som er innført for å kunne hindre det vi i Epstein-filene får innblikk i.

Epstein-dokumentene

Jeffrey Epstein til Harvard­-professor: «Did you torture her»

Ja, makt korrumperer i noen grad

Bang Petersen viser til at det finnes studier som bekrefter at makt gjør at personer kan bli mer orientert mot sine egne interesser. 

— Det er riktig å si at makt i en eller annen grad korrumperer, både blant dem som oppnår makt og kanskje spesielt blant dem som streber etter å oppnå makt. Det betyr imidlertid ikke at alle er korrumperte og dette er en risiko som systemene skal kunne håndtere.

Men Epstein-filene viser at systemene noen ganger svikter.

— Det er åpenlyst at Epstein slapp veldig lett i den første rettssaken til tross for at mange, blant annet FBI, visste mye allerede da. Spørsmålet man må stille er om dette viser at maktmennesker slipper lettere enn andre i det amerikanske rettssystemet? 

— Hvordan tror du han klarte å innynde seg blant så mange forskere og akademikere? 

— Mye har sikkert handlet om muligheter for forskningsfinansiering og noe har handlet om å være tiltrukket av miljøer med mange penger. Forskere er også mennesker med gode og dårlige motivasjoner.

Epstein-dokumentene

Epstein hjalp diplomat­sønn med å søke studie­plass 

Etikk og moral 

Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene understreker at både forskere og samarbeidspartnere har et ansvar for å sikre forskningens uavhengighet.

Dette er også en tematikk som stadig dukker opp i sakene komiteene behandler. Blant annet var spørsmål knyttet til interessekonflikter sentrale i et forskningsprosjekt om ME som ble stoppet av NEM for noen år siden, men som senere fikk klarsignal, blant annet med forutsetning om åpenhet og håndtering av den aktuelle interessekonflikten.

— Utover det forskningsetiske, og i lys av Epstein-avsløringene, hvilket ansvar har forskere for å opptre moralsk på et personlig plan?

— Forskere kan opptre uetisk uten at det nødvendigvis er forskningsetiske overtramp. Dersom en forsker har opptrådt diskriminerende eller uetisk på andre vis som ansatt, er det opp til institusjonene å vurdere eventuelle sanksjoner i lys av den akademiske friheten.