Epstein-dokumentene

Edvard Moser krever at midler skal være uforpliktende

Nobelprisvinner Edvard Moser mener forskere må være bevisst på hva som forventes i bytte for økonomisk støtte til forskningen.

Edvard Moser står utenfor inngangen til laboratoriet og titter opp
Nettverket til Jeffrey Epstein ser ut til å være helt enormt blant folk med makt, sier nobelprisvinner Edvard Moser.
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein pleiet nær kontakt med en rekke toppforskere. Khrono har blant annet skrevet om hans nære kontakt med MIT professor i filosofi Noam Chomsky, tidligere Harvard-rektor Larry Summers, Harvard-professor Martin Nowak og en rekke andre toppforskere.

Hva var det Epstein ville oppnå med denne kontakten og hva fikk forskerne ut av kontakten med ham? Khrono stiller spørsmålet til en av Norges største internasjonale forskerkjendiser, nobelprisvinner Edvard Moser. 

Moser fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 sammen med sin daværende kone May-Britt Moser.

FAKTA

Derfor skriver Khrono om Epstein-filene

  • Milliardæren og seksualforbryteren Jeffrey Epstein pleiet kontakt med fen rekke mektige mennesker, og han donerte raust penger over forskere og universiteter.
  • Utover å gi pengegaver hadde Epstein også nær kontakt med enkeltforskere. De visste han var dømt for overgrep, men tok likevel imot pengene og middags­invitasjonene hans. 
  • På et kontor ved MIT ble han omtalt som Voldemort, mannen som ikke skulle nevnes med navn.
  • Epstein dyrket nettverket sitt med forskere og universiteter verden rundt, og Khrono mener at dette har offentlig interesse. 
  • For å vise måten han jobbet på, mener vi det er nødvendig å publisere en del av den private kommunikasjonen som nå er offentliggjort av amerikanske myndigheter via flere tusen dokumenter. 
  • Vi understreker at selv om navnene til enkeltpersoner er nevnt i filene, er ikke dette ensbetydende med at vedkommende har gjort noe kriminelt eller kritikkverdig. Dette vil bli presisert i hver enkelt sak.

— Ut fra hva jeg har lest og sett, virker det som at Epstein hadde kontakt med svært mange mennesker i fremstående posisjoner. Nettverket hans ser ut til å ha vært omfattende blant personer med makt og innflytelse, sier Moser til Khrono. 

Vanlig med private givere til forskning

Samtidig understreker Moser at dette må forstås i lys av store forskjeller i forskningsfinansiering mellom land.

— Ting er veldig forskjellig i USA og Norge når det gjelder forskningsfinansiering. I USA er det vanlig at private som har godt med penger, gir penger til forskningsformål de liker, sier han.

Edvard Moser forteller at når han besøker amerikanske universiteter, er det vanlig å se at ulike deler av universitetet bærer givernes navn. 

— Foajeen er oppkalt etter en, laben etter en annen, sier han.

Professor i kommunikasjon, Bruce Lewenstein, sier i et intervju med Scientific American at penger er et enkelt svar på hvorfor forskere var interessert i kontakt med Epstein.

— Forskere trenger velgjørere, de trenger støtte, sier han. Rike velgjørere har finansiert forskere i århundrer. De har betalt for teleskop, institutt for hjerneforskning, eksperimenter for malariabeskyttelse og mye annet.

— Det er ikke bra eller dårlig. Det er hva det er, sier Lewenstein.

Epstein ga raust til forskere. Science anslår at det var snakk om noen titalls millioner dollar, som riktignok utgjør en svært liten del av hans totale formue. I tillegg fikk han mange av sine mektige venner til å gjøre det samme. 

Etter at Epstein ble dømt for overgrep, fikk han blant annet rike venner til å gi 9,5 millioner dollar til Harvard, ifølge Scientific American.

Vil ikke ha bindinger

Som berømt forsker med en nobelpris i bagasjen og som grunnlegger og en av lederne ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap ved NTNU, får Edvard Moser stadig tilbud om sammenkomster med ulike aktører.

— Som en del av vårt arbeid mottar vi også privat finansiering gjennom etablerte og strukturerte ordninger, blant annet gjennom Hjerneforskningsfondet, som har som sitt eneste formål å samle inn private midler så vi får gjort mer forskning. Spesielt innen Alzheimer-feltet, forteller han.

Profesjonelle ansatte vurderer de som ønsker å gi penger til fondet.

— Vårt viktigste krav er at alle midler skal være uforpliktende når det gjelder forskningens formål. For eksempel om det skulle være tilbud om å levere foreskrevne resultater tilbake, så går vi ikke med på det. 

Når det har kommet spørsmål om de vil samarbeide med bedrifter, så er disse vurderingene ekstra relevante.

— Forskere må være bevisste på hva som forventes i bytte for økonomisk støtte til forskningen. For å kunne gjøre fri og uavhengig grunnforskning, kan vi ikke være bundet, sier han.

Viktig med nettverk

Samtidig fremhever Edvard Moser betydningen av nettverk både for forskningsfinansiering og internasjonalt samarbeid. 

— Nettverk er kjempeviktig. Det er like viktig i forskningen som i internasjonal politikk. Forskning er en sosial aktivitet. Vi oppnår mye mer ved å møte andre som forsker på det samme og forskere med komplementær kunnskap. Dessverre finnes det sjeldne i tilfeller aktører med uærlige hensikter, slik som Epstein-saken viser. Men dette er ikke normen

— Hvilket ansvar har forskere for å sjekke bakgrunnen til eventuelle finansiører og personer som vil støtte forskningen?

— Forskere kan ikke sjekke bakgrunnen til alle man skal møte i sosiale sammenhenger. Men i tilfellene som har kommet fram i Epstein-saken er det ikke bare snakk om en middag. Når det gjelder større økonomiske bidrag eller tette relasjoner, har både institusjoner og enkeltforskere et ansvar for å vurdere rammene og forutsetningene, sier Moser. 

— Hvordan reagerer du på informasjon som kommer frem om den nære kontakten Epstein har hatt med enkeltforskere?

— Jeg kjenner ikke detaljene i de konkrete sakene utover det jeg har lest i media. På generelt grunnlag er det imidlertid vanlig i USA at forskere og potensielle donorer bygger relasjoner over tid før eventuell pengestøtte til et prosjekt. 

Utvekslet informasjon og tjenester

Det er liten tvil om at Jeffrey Epstein ofte forventet noe tilbake fra sine rike, mektige og intellektuelle venner. Noe som underbygges av den siste avsløringer om både korrupsjon, vennetjenester og den legitimiteten et slikt vennskap kan gi til en straffedømt overgriper. 

Scientific American viser til hvordan Epstein blant annet finansierte en eksklusiv intellektuell gutteklubb, som arrangerte fester for milliardærer og intellektuelle. 

— Han samlet på folk som kunne utveksle informasjon og tjenester, sier journalist Barry Levine, som har skrevet biografi om Epstein, ifølge BBC.

Ingen kontakt med Epstein

Nobelprisvinner Edvard Moser har aldri hatt noen form for kontakt med Jeffrey Epstein verken profesjonelt eller privat. Moser-paret nevnes så vidt i filene. 

Bakgrunnen for dette er at forskningsformidlingsselskapet neuro.tv i en e-post listet opp personer de har intervjuet i et forsøk på å skape troverdighet overfor Epstein, som de ønsket som økonomisk støtte fra. 

Selv har Moser-forskerne aldri mottatt penger fra Epstein og hadde heller ingen medvirkning da den aktuelle e-posten ble skrevet.

— Vi deltok i 2013 i en podkast der vi snakket om forskningen vår. Jeg opplevde selskapet som en seriøs aktør, og dette skjedde i før selskapet mottok midler fra Epstein. Vi hadde ingen rolle i og kjente ikke til den aktuelle e-posten, understreker Moser.

— Dette har tidligere blitt fremstilt som at vi hadde en forbindelse til Epstein, men det er feil. Heldigvis er den aktuelle saken fjernet. Jeg håper folk forstår at vi ikke har hatt noen forbindelse eller fått noe støtte fra Epstein, sier han.

Powered by Labrador CMS