Kvinner utgjør halve akademia, men leverer bare hver tredje Fripro-søknad

Over halvparten av det vitenskapelige personellet i Norge er kvinner. Men selv om de er i flertall står kvinnelige akademikere for bare en tredjedel av de innsendte Fripro-søknadene de siste to årene, og tilsvarende andel tildelinger, ifølge Norges forskningsråd.

I den foreløpig siste tildelingen var tallene enda skjevere. Andelen kvinnelige søkere var fremdeles rundt en av tre, men bare 15,8 prosent av de som fikk tildeling var kvinner. 

— Det er problematisk, sier Ingrid Anell. 

Likestilling

Bare noen få evaluerer likestillingsarbeidet sitt systematisk

Husarbeid til besvær

Førsteamanuensisen i det tradisjonelt mannsdominerte faget geovitenskap ved Universitetet i Oslo tror det er flere grunner til dette, blant annet at den tradisjonelle husmorrollen har blitt med ut av hjemmet og inn på universitetene og høgskolene.

— Vi bruker nok mer tid på komiteer og undervisning, og bruker gjerne mer energi på arbeidsmiljøet. Da er det klart vi får mindre tid til å skrive søknader, mens menn er bedre på å prioritere seg selv og sin egen forskning. 

Selv ble hun ekstra bevisst på kjønnsskjevheter i akademia da hun leverte en ny og forbedret versjon av en søknad om midler til et forskningsprosjekt gjennom Norges forskningsråd.

Den opprinnelige søknaden hadde fått en helt grei karakter, med kommentarer om at det var en bra kjønnsbalanse, så jevn som den kunne bli. Den reviderte og forbedrete versjonen fikk dårligere karakter, og i tilbakemeldingen ble det trukket frem at det var en skjev kjønnsbalanse i kvinnenes favør. 

Ifølge Anell har Norges forskningsråd selv sagt at den kommentaren var uheldig, og at den ikke påvirket karakteren på søknaden.

— Jeg kan selvfølgelig ikke si helt sikkert at kvinneandelen spilte inn på karakteren, men det er jo lett å tenke at det kan ha vært noe ubevisst her. Det var en bedre søknad, med et bedre team, og så fikk den dårligere karakter, sier førsteamanuensisen.

— Spesielt innen et fag som geovitenskap, som tradisjonelt har vært så mannsdominert, så påpekes det at en søknad har 70 prosent kvinner. Det tok jeg ganske hardt.

Anell peker særlig på at ingen kvinner vant frem i siste tildeling av Fripro unge talenter.

— Det er veldig trist. De midlene er veldig viktige for de yngre forskerne som skal etablere seg, så her må unge kvinner støttes og oppmuntres.

kjønnsbalanse

Her er alle dekanane menn

Opplever det samme, bare mer av det

I en undersøkelse blant Anells kolleger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, som ble publisert i boken «Likestilling i akademia — fra kunnskap til endring» i 2021, kommer det frem at kvinnelige ansatte jevnt over rapporterer om mer av de negative sidene ved arbeidslivet når de blir spurt om karriereproblemer.

Både kvinner og menn ved fakultetet rapporterer om midlertidighet, mangel på rollemodeller, manglende oppfølging fra veileder, at de ikke blir spurt til råds og at de ikke får støtte til å søke opprykk.

Forskjellen er bare at kvinner på alle punkter rapporterer om større problemer enn menn. 

— Hver for seg utgjør ikke de forskjellige punktene så mye, men når du summerer det opp kan det få betydning, sier en av Anells kolleger, professor Lena M. Tallaksen.

Det blir det som på fint heter en akkumulert ulempe.

— Når du alltid ender opp med at disse arbeidsmiljøproblemene treffer kvinner hardere enn menn så utgjør det en forskjell. Som blant annet slår ut i hvor mye motivasjon og tro på deg selv du har til å skrive søknader.

Tallaksen lister opp funn som går igjen i ansattundersøkelsen: Menn er flinkere til å gi menn oppmuntring og til å invitere dem med. Flinkere til å gi kolleger et knuff i retning en søknad. Flinkere til å danne nettverk.

— Personlig er jeg veldig bevisst på å gjøre det samme til kvinnene som jobber her, spesielt de yngre. Jeg vet jo hvor mye noe så enkelt kan bety.

8. mars

Det blir flere kvinnelige professorer, men det går sakte

Kvinner bedømmes hardere

I tillegg kommer moment som Tallaksen mener er undervurdert i Norges forskningsråd, nemlig at kvinner jevnt over vurderes strengere enn menn, uavhengig av om de blir vurdert av en mann eller kvinne. Det blir spesielt viktig når det kun er søknader med beste karakter som vurderes for finansiering.

I en kartleggingsoversikt skrevet av Kilden kjønnsforskning kommer det fram at selv om kvinner vurderes som mer kompetente enn menn ved ansettelse i faste vitenskapelige stillinger, så kan dette forklares med målet om å øke kvinneandelen, noe som gjør at kvinner skal favoriseres. De samme forskerne peker likevel på at sorteringsmekanismene begynner tidligere i karrieren, og at menn der kan ha fordeler.

Undersøkelsen viser at kvinner opplever en rekke strukturelle barrierer for å stige i gradene innen akademia, slik som manglende tilgang til ressurser og nettverk. 

I tillegg viser internasjonale studier at menn vurderes som mer egnet til stillinger enn kvinner med identiske kvalifikasjoner.

— I panelene i det europeiske forskningsrådet er dette noe vi blir påmint før hvert møte. Kjønn skal ikke være del av vurderingen vi gjør, men det er viktig at vi husker at vi har en tendens til å vurdere kvinner strengere, sier professoren.

— Det er en skjevhet som ligger i oss alle, meg inkludert. Og hvis vi ikke er bevisst det så er det stor risiko for at det slår ut i en skjevhet i bedømmelsen.

Rådet følger med på utviklingen

I Norges forskningsråd understreker de at de er opptatt av kjønnsbalanse i norsk forskning, selv om de nylig har strammet inn bruken av moderat kvotering. Der det tidligere var en generell praksis at det underrepresenterte kjønn skulle få forrang i tilfeller der alt annet var likt, skal dette nå bare gjøres der en har oppdatert statistikk.

— Vi følger med på utviklingen, og ser at det er færre kvinner enn menn som har søkt Fripro. Selv om det er tilnærmet like mange kvinnelige som mannlige forskere i Norge, er menn fremdeles overrepresentert i mange fagområder og blant erfarne forskere i fast stilling, noe som delvis kan forklare overvekten av menn blant Fripro-søkere, sier Petter Helgesen, avdelingsleder for banebrytende forskning i Norges forskningsråd.

Han sier at de spesielt sørger for at for eksempel kjønn og etnisitet ikke skal vektlegges i vurderingen av søkere.

— Det er derfor forventet at kjønnsbalansen for tildelte prosjekter ikke er vesentlig forskjellig fra fordelingen blant mottatte søknader. Vi vil fortsette å overvåke kjønnsbalansen, sier Helgesen.

Saken er oppdatert 3. desember klokken 15.09 med kommentarer fra Norges forskningsråd.