Stenger ute alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea

Mandag behandlet IDF-møtet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) nye retningslinjer for rekruttering av søkere fra risikoland til stillinger der det kreves eksportlisens, autorisasjon og/eller sikkerhetsklarering.

Universitetet går fra å signalisere at det vil kunne utelukke søkere fra de fire landene som er definert som de viktigste risikolandene — Iran, Russland, Kina og Nord-Korea — til at søkere fra disse landene skal utelukkes før de i det hele tatt blir vurdert. 

I etterkant av møtet bekrefter USN overfor Khrono at rektor har vedtatt disse nye retningslinjene for ansettelser i nevnte stillingstyper.

— Her bryter universitetet med mange svært viktige prinsipper. For det første kvalifikasjonsprinsippet i staten. Det er den best kvalifiserte som skal bli tilbudt en jobb, sier Tony Burner.

Han er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved USN og også vara til styret ved universitetet. 

— For det andre handler dette om grunnleggende prinsipper i en rettsstat: du skal behandles som et individ, ikke utelukkes grunnet ditt statsborgerskap før du får mulighet til å vurderes og sikkerhetsklareres, sier Burner.

spionasje

Reagerer på at iranere blir ekskludert fra studier, forskning og arbeid

Skuffet over de andre fagforeningene

Burner legger til at han også er svært skuffet over at det bare er Forskerforbundet av fagforeningene ved USN som protesterer.

Han sier ledelsen begrunner vedtaket med at det tar svært lang tid å få sikkerhetsklarert søkere, og ofte får de ikke slik klarering.

— At det tar lang tid kan ikke lastes søkerne. Det må USN ta på seg, sier Burner.

Burner forteller at de på IDF-møtet fikk seg forelagt at ledelsen har jussen på sin side.

— De har fått en uttalelse fra advokatfirmaet Kluge. Forskerforbundets advokat har en annen vurdering. Spør du advokat i Amnesty får du høyst sannsynlig også en annen vurdering. Jussen står seg ikke før man har en rettskraftig dom, før det er det synspunkter, ikke svar med to streker under, sier Burner, som med dette reagerer på ledelsens argumentasjon.

— Og når vi er i jussens fagområde så skal man jo være uskyldig til det motsatte er bevist. I denne saken vil USN skjære alle med visse statsborgerskap over en kam. Særlig i den krevende geopolitiske situasjon verden befinner seg, er det viktig at vi velger riktig, at vi befinner oss på den riktige siden av historien, sier Burner.

— Flere hensyn må veies mot hverandre

USN bekrefter at retningslinjene som de ønsker skal gjelde ved ansettelser, nå er vedtatt av rektor og er gjeldende for universitetet. Personal- og organisasjonsdirektør ved USN, Hege Oftedahl, sier det er økende oppmerksomhet rundt sikkerhet i universitets- og høgskolesektoren. 

— I PSTs trusselvurdering framgår det at vår sektor er mer utsatt enn tidligere. Det får betydning for rekrutteringsprosesser, og flere hensyn må veies mot hverandre, skriver Oftedahl i en e-post til Khrono.

Hun legger til: 

— Sikkerhetsloven krever at personer som skal ha tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, må sikkerhetsklareres/autoriseres dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser hvis den aktuelle informasjonen blir kjent for uvedkommende, går tapt, blir endret eller gjort utilgjengelig. Sikkerhetsklarering/autorisasjon/lisens er dermed et kvalifikasjonskrav for stillinger som gir tilgang til sikkerhetsgradert informasjon eller krever eksportlisens. Dette gjelder et lite antall stillinger på USN, skriver Oftedal.

eksportkontroll

Må venta på utenlandske forskarar i mange månader

Mener de har adgang for tiltaket

Oftedahl trekker fram at for statsborgere fra land PST har definert som risikoland, er det stor usikkerhet knyttet til om søknad om sikkerhetsklarering vil bli innvilget, og saksbehandlingstiden er svært lang. 

Oftedal påpeker at det skaper utfordringer både for arbeidsgiver som har behov for tiltredelse i stillingen, for arbeidsmiljøet og for søkeren selv.

— Det er adgang til å gjøre unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven og kvalifikasjonsprinsippet når det foreligger saklig grunn og lovens øvrige vilkår er oppfylt. Ved USN ønsker vi at våre rekrutteringsprosesser skal være transparente og etterprøvbare. Det er viktig for oss å ivareta nasjonale og internasjonale sikkerhetshensyn, og at ansettelsesprosessene gjennomføres på en effektiv måte samtidig som vi sikrer likebehandling av søkere og forutsigbarhet, skriver Oftedal.

arktis

Ho er forskar i nord: — Ein vert kanskje litt paranoid

Grunn til å stille spørsmål

— Det er umulig å si helt sikkert at det USN her legger til opp til er i strid med gjeldende regler eller ikke, men det er absolutt grunn til å sette spørsmålstegn ved det juridiske grunnlaget for at man utelukker alle søkere fra disse nevnte fire landene, sier Mariann Helen Olsen.

Hun er leder for juridisk avdeling hos Forskerforbundet sentralt, og advokat med møterett for Høyesterett.

— Det er jo norske myndigheter gjennom PST som har gjort vurderingene rundt de nevnte landene og behov for sikkerhetsklarering, men den praksisen USN nå legger opp til gjør at søkere fra disse landene blir utelukket før de i det hele tatt får prøvd sin sak, sier Olsen, og legger til:

— Disse institusjonene er jo opptatt av å få finne de som er best kvalifisert. Her kan de luke ut de beste før søknadsbehandlingen er i gang.

Hun sier også at argumentene som blir brukt for å utelukke alle er at sikkerhetsklareringen tar så lang tid, er spesiell.

— Det tar lang tid å ansatte mennesker i vitenskapelige stillinger, grunnet de faglige prosessene som skal gjennomføres. Det er ikke dokumentert hvor mye ekstra tid sikkerhetsklareringen i seg selv skaper, sier Olsen.

Er det moralsk riktig? 

 — Jeg forstår at det er enklere å ekskludere en hel nasjonalitet enn å gjøre grundige individuelle vurderinger. Men er det moralsk riktig? Er det forenlig med akademisk frihet? Når alt skjer bak lukkede dører, skaper det ikke trygghet, det skaper usikkerhet, mistillit og diskriminering, sa iranske Hamideh Kaffash til Khrono i august 2025.

Kaffash reagerte kraftig på en utlysningstekst som Universitetet i Sørøst-Norge (USN) nylig brukte for å ansette noen i en vitenskapelig stilling i nautikk.

I utlysningsteksten står det at stillingen krever sikkerhetsklarering, autorisasjon og eksportkontroll-lisens:

«Søkere som har statsborgerskap i land som medfører at det er usannsynlig at det vil bli gitt autorisasjon/sikkerhetsklarering/eksportlisens, vil kunne bli utelukket fra den videre søknadsprosessen.»

— Dette er et lærebokeksempel på diskriminering, sa Kaffash, om denne teksten. 

Spionasje

Mener forskere fra Iran er automatisk diskvalifisert

Vil ta utestengelse et hakk videre

Nå vil altså universitetet ta saken ett hakk videre, nemlig lage retningslinjer som ikke bare gjør at de kan utelukke søkere fra disse landene, men at de skal.

USN-ledelsen fikk i høst tydelig støtte fra Tor-Inge Myklebust Lie, instituttleder ved Institutt for maritime operasjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

— Hvis det er krav til sikkerhetsklarering, så mener jeg at søkere fra Iran, Russland, Nord-Korea og Kina er diskvalifisert. En får jo ikke tak i opplysninger fra disse landene, og hvis en ikke får tak i informasjonen som kreves kan man heller ikke klarere, sa Lie.