Spionasje

Mener forskere fra Iran er automatisk diskvalifisert

— Det er min mening at disse ikke vil være kvalifisert, sier instituttleder om søkere fra blant annet Iran til stilling ved USN-institutt. Nå jobber personalavdelingen for å finne ut hvordan disse søknadene skal behandles. 

Mann i lokale
Instituttleder Tor-Inge Myklebust Lie peker på at det vil være begrensende for instituttet å ansette folk som ikke får sikkerhetsklarering.
Publisert

— Hvis det er krav til sikkerhetsklarering, så mener jeg at søkere fra Iran, Russland, Nord-Korea og Kina er diskvalifisert. En får jo ikke tak i opplysninger fra disse landene, og hvis en ikke får tak i informasjonen som kreves kan man heller ikke klarere, sier Tor-Inge Myklebust Lie, instituttleder ved Institutt for maritime operasjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Før helgen kunne Khrono fortelle om iranere som reagerte på ordlyden i en utlysningstekst fra Lies institutt. Der sto det at søkere vil kunne bli utelukket fra søknadsprosessen dersom deres statsborgerskap gjør det usannsynlig at de vil få autorisasjon, sikkerhetsklarering og/eller eksportlisens.

— Lærebokeksempel på diskriminering, sa iranske Hamideh Kaffash til Khrono, mens universitetets personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl var tydelig på at det ikke var noen automatikk i at iranere ble diskvalifisert.

— Det gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle, sa hun til Khrono.

Instituttleder mener de ikke er kvalifisert

Men i et informasjonsmøte med instituttets ansatte sa instituttleder Lie, ifølge et referat Khrono har fått tilsendt, at stillinger ved instituttet vil «lyses ut med krav som for tiden ekskluderer statsborgere fra Kina, Russland, Nord-Korea og Iran.»

— Det er min mening at disse ikke vil være kvalifisert, men det er ikke en problemstilling som har dukket opp enda, sier Lie.

— Dere har jo en utlysning ute akkurat nå hvor dette er aktuelt?

— Ja, og det er derfor vi har adressert problemet. Vi må finne utav det i samråd med personalavdelingen. Jeg mener vi i størst mulig grad bør ha en automatikk i det for å sikre likhet. Det kan godt være at dette ender med at vi sender sakene til Sivil klareringsmyndighet, og så får de vurdere om hver enkelt søker kan sikkerhetsklareres.

— Samtidig tar det, slik jeg oppfatter det, over seks måneder å få svar, og da løper tiden fra oss. Det kan være vi må gå for en løsning lignende Forsvaret sin og si at ansettelse forutsetter klarering. Men så vidt jeg vet er ikke dette landet.

Kan ikke sette begrensninger på ansatte

Instituttlederen nevner prosjekter om overvåkning av havner som en type prosjekter hans institutt jobber med, der det kreves klarering.

— Med stipendiater er dette enklere, for de skal jobbe inn mot et konkret prosjekt, men det kan være begrensende å ansette noen i en fast stilling og si at de ikke skal jobbe med noe som krever klarering eller lisens. De som ansettes går inn i en faggruppe, og det vil bli veldig vanskelig om større deler av den faggruppen ikke kan jobbe med de prosjektene vi prøver å få til.

Samtidig erkjenner Lie at det er et litt trøblete argument, all den tid listen over land myndighetene ønsker at en skal være forsiktig med å samarbeide med er et bevegelig mål.

— Vi vet jo ikke hvem som kommer til å være innenfor og utenfor i framtiden. Kina, Russland, Iran og Nord-Korea har vært fremhevet i nasjonale trusselvurderinger, men et land om Pakistan går jo litt inn og ut av listen, sier han.

— Litt uheldig

Personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl kommenterer formuleringene fra instituttet slik:

— Formuleringene i møtereferatet kan framstå som litt uheldig, men det er forståelig at dette er krevende for instituttene. De har ansvar for at det til enhver tid finnes tilstrekkelig kompetanse til å undervise og forske, og det kan være vanskelig hvis ansettelsesprosesser trekker ut i tid, skriver Oftedahl i en e-post til Khrono. 

Portrett av en kvinne
Direktør Hege Oftedahl forstår at situasjonen er krevende for instituttene som skal ansette forskere.

Oftedahl understreker at alle ansettelsesprosesser på USN skal foregå i samsvar med lovverket. 

— Det har i løpet av få år oppstått en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon, og det kreves nå at universitetene har en sterkere bevissthet om og en strengere praksis for å ivareta sikkerhet og skjermingsverdig informasjon. 

Ifølge universitetet har de flere forskningsgrupper som arbeider blant annet med overvåking, teknologiutvikling, sårbarhetsanalyser, sikkerhetsanalyser, havnesikkerhet og kritisk infrastruktur. I enkelte stillinger kreves det derfor eksportlisens, autorisasjon og/eller sikkerhetsklarering. 

— Som Khrono har vist de siste dagene, er det flere universiteter som arbeider med å etablere en praksis for ansettelser som ivaretar disse kravene. Dette gjelder også USN, sier direktør Hege Oftedahl. 

Powered by Labrador CMS