akademisk boikott
72 norsk-israelske samarbeid i Horisont Europa.
— Det er sjokkerende
Mens dødstallene steg og den humanitære krisen i Gaza ble verre for hver dag, ble norske aktører med i stadig flere nye samarbeidsprosjekter med israelske partnere gjennom forskningssamarbeidet Horisont Europa.
I oktober 2025 var det 72 forsknings- og innovasjonsprosjekter gjennom EU-samarbeidet Horisont Europa, med både norske og israelske deltakere, viser tall Norges forskningsråd har hentet ut for Khrono.
Samarbeidene hadde en totalverdi på 81 millioner euro (906 millioner kroner) for de norske aktørene.
I mai 2024 var det 54 slike prosjekter, ifølge en oversikt som Forskerforum presenterte da.
Det innebærer at det norsk-israelske samarbeidet har økt og at det siden våren 2024 har kommet til 18 flere forskningsprosjekter med både norske og israelske deltakere.
— Det er sjokkerende. Det tyder på en kombinasjon av grådighet og skruppelløshet hos forskere og institusjonene, sier jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Terje Einarsen, som har vært en tydelig stemme for akademisk boikott av Israel.
Både forsknings- og utdanningsinstitusjonene og enkeltforskerne har et selvstendig etisk og strafferettslig ansvar for hvem de velger å samarbeide med, påpeker Einarsen.
— Dette ansvaret er høyst reelt når vi har en situasjon hvor en stat begår folkemord og andre særdeles alvorlige forbrytelser og hvor staters universiteter medvirker til handlingene. Institusjonene kan ikke definere eller regulere seg vekk fra ansvaret gjennom beslutninger eller vedtak i universitetsstyret, sier han.
Viser til den akademiske friheten
Khrono har vært i kontakt med flere av universitetene i oversikten. De viser til styrevedtak som begrunnelse for hvorfor forskere hos dem fortsetter samarbeid med israelske aktører gjennom Horisont Europa. Ingen av universitetene Khrono har kontaktet, har innført begrensninger på forskeres deltakelse i prosjekter i Horisont Europa hvor det er israelske partnere.
Slik begrunner rektor ved UiO Ragnhild Hennum hvorfor hun mener det er en riktig beslutning at forskere ved Universitetet i Oslo kan inngå i Horisont Europa-prosjekter hvor israelske institusjoner er formelle partnere:
– Jeg mener at noe annet ville vært i strid med den akademiske friheten, som jo er helt grunnleggende for hva et universitet er og gjør. Vi har hatt en lang og svært grundig behandling av problematikken her i styret, og det er betryggende å vite at dette ligger til grunn for vedtaket, sier hun på universitetets nettside.
UiO er det universitetet med mest forskningssamarbeid med Israel gjennom Horisont Europa, med sju samarbeidsprosjekter, etterfulgt av NTNU (6 prosjekter), UiT Norges arktiske universitet (6) og Universitetet i Bergen (5).
Etterlyser risikovurderinger
Styremedlem ved Universitetet i Oslo, Emma Joanna Lengle, mener det er alvorlig at det er inngått nye Horisont‑prosjekter etter 2024 uten åpne, skriftlige risikovurderinger om de israelske partnerinstitusjonene kan sies å medvirke til, eller bidra til, alvorlige folkeretts‑ og menneskerettsbrudd.
— Vi vet at palestinsk høyere utdanning i Gaza systematisk ødelegges, samtidig som flere av de israelske universitetene norske miljøer samarbeider med har godt dokumenterte koblinger til militær‑ og sikkerhetsapparatet og til okkupasjonen, sier hun.
Lengle og andre aktører som Forsvar folkeretten har bedt om innsyn i slike vurderinger og fått nei.
— Dette gjør det umulig for styret å utøve sin tilsynsrolle på en reell måte, sier hun.
Her begrunner dekaner og direktører ved UiO hvorfor de sier nei til akademisk boikott av Israel.
Forskere ved disse norske høgskolene og universitetene hadde samarbeid med aktører fra israelske institusjoner per oktober 2025:
Demonstrasjoner i hele Europa
Fredag var det demonstrasjoner i flere europeiske byer mot at Israel får delta i det europeiske innovasjons- og forskningsprogrammet.
— Kravet vårt er at Israel må ut av Horisont Europa, og at universiteter må opprettholde akademisk boikott og ikke ha institusjonelle samarbeid med israelske universiteter, sier leder for Studenter for Palestina i Trondheim, Morgan Ryste Børresen, til Khrono.
— EU burde kaste Israel ut av Horisont Europa og kutte støtten som gis til institusjoner som bryter folkeretten, sier han.
Demonstrantene trenger ikke å jobbe for å overbevise EU-kommisjonen, som allerede har foreslått vedtak om å ekskludere Israel fra forsknings- og innovasjonsprogrammet. Men et vedtak er blokkert av enkeltland i EU, deriblant er Tyskland en sterk stemme for at Israel fortsatt skal kunne delta i programmet.
Forskere ved disse norske instituttene hadde også samarbeid med israelske aktører gjennom Horisont Europa i oktober 2025:
Også flere offentlige norske aktører har samarbeidspartnere i Israel gjennom Horisont Europa.
Innovasjon Norge, Kunnskapsdepartementet, Miljødirektoratet var alle involvert i ett prosjekt per oktober 2025. Det samme var de fleste helseforetakene.
Forskningsrådet har også 15 pågående Horisont-prosjekter der Israel er en av partene.
Uenighet om hva institusjonelt samarbeid er
Morgen Ryste Børresen i Studenter for Palestina mener de norske institusjonene har et ansvar for ikke å inngå nye avtaler med Israel gjennom Horisont Europa.
— Enkeltinstitusjoner må slutte å gjemme seg bak akademisk frihet i forsker-til-forsker-samarbeid når institusjonene selv står som ansvarlige og deltagende i prosjektene.
Studentlederen mener det er ekstra ille når universiteter har sagt de ikke skal ha institusjonelle samarbeid med israelske universiteter, men likevel står som deltagere og ansvarlige på Horisont Europa-prosjekter som betaler ut millioner til israelske universiteter.
— Det mener vi er å ikke følge egne vedtak, og minker troverdigheten til norske institusjoner.
Her ligger noe av uenigheten mellom universitetsstyrene og de som tar til ordet for å avslutte Horisont-samarbeidene med Israel. Er Horisont Europa institusjonelt samarbeid, eller skal det ses på som samarbeid mellom enkeltforskere og eventuelt andre aktører?
— Horisont‑prosjekter starter ofte med at forskere tar initiativ. Men i det øyeblikket de blir til juridisk bindende avtaler der universitetsledelsen signerer på vegne av institusjonen, tar imot midler og forplikter infrastruktur og omdømme, snakker vi etter min mening om institusjonelt samarbeid, ikke bare forsker‑til‑forsker‑kontakt, sier Emma Joanna Lengle.
Einarsen: Åpenbart
Hun får støtte av jussprofessor Terje Einarsen:
— Det er åpenbart at når det er snakk om et Horisont Europa-prosjekt, så er både enkeltforskere, forskningsmiljøet og institusjonene involvert.
10. mars vedtok UiO-styret at universitetet inntil videre ikke skal inngå overordnede institusjonelle avtaler med israelske institusjoner, men at Horisont Europa-prosjekter hvor israelske institusjoner er formelle partnere, kan inngås.
UiO har per i dag seks slike prosjekter. Et prosjekt var ferdig rett før nyttår.
— Gjennom sin egen formulering viser de at dette handler om institusjonelt samarbeid. For det er vel ikke bare de israelske avtalepartene som er «institusjoner»? Det samme må være tilfellet for de norske partnerne i samarbeidet, sier Einarsen.
Eksternt styremedlem Berit Reiss-Andersen er ikke enig. Den anerkjente advokaten tok under UiOs styremøte til orde for at de etiske retningslinjene universitetet allerede har på plass er gode nok til å håndtere samarbeid mellom forskere ved UiO og israelske forskere.
— Jeg vil si at det etiske regelverket er tilstrekkelig. Det er statens ansvar å ta en utenrikspolitisk posisjon og overholde det ansvar man har som stat. Borgere har et ansvar. Det er noen som mener at institusjoner burde ta ansvar, men det er ikke en juridisk realitet, sa Reiss-Andersen i styremøtet.
Avsluttet Horisont-samarbeid
Noen europeiske universiteter har valgt å gå mot strømmen og har truffet beslutninger om å fase ut eller sette særskilte begrensninger på Horisont‑ og andre institusjonelle samarbeid med israelske partnere.
Universitet i Gent har besluttet å avvikle sin deltakelse i tolv Horisont Europa-prosjekter og ett Erasmus+prosjekt der det er samarbeid med Israel. Universitetet i Amsterdam har midlertidig stanset nye Horisont Europa‑samarbeid med israelske organisasjoner og ser på muligheter for å avslutte de pågående prosjektene.
I Norge har Stavanger universitetssykehus sagt at de vil trekke seg fra Horisont‑prosjektet FALCO dersom de israelske partnerne blir værende. Lignende beslutninger er tatt ved Erasmus Rotterdam-universitetet, Universitetet i Utrecht og Tilburg.
— Fremover bør institusjonelle avtaler, altså samarbeid med formell kontrakt på institusjonsnivå, bare kunne inngås etter en uavhengig etisk og menneskerettslig vurdering, sier Emma Lengle.
Akademisk frihet vs. akademisk boikott
Jussprofessor Terje Einarsen mener at akademisk frihet aldri har vært verdinøytralt.
— Kunnskapsutvikling handler om sannhetssøking og skal bidra til å fremme det gode samfunn i Norge og globalt. Det er tydelig grunnlovsfestet at vi skal jobbe for å fremme demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er skuffende at akademia nærmest kollektivt har feiget ut i frykt for å bli stemplet som politiske aktivister og ikke tar samfunnsansvar, sier Einarsen.
Morgan Ryste Børresen Leder for Studenter for Palestina i Trondheim ønsker handling, ikke bare fordømmelser.
— Det er utrolig synd og viser at ideer og slagord som «kunnskap for en bedre verden» bare følges så lenge universitetene tjener på det.

Nylige artikler
72 norsk-israelske samarbeid i Horisont Europa. — Det er sjokkerende
Rektor ble robot — samtalte med 800 mennesker samtidig
Regjeringen snur, beholder blind klagesensur
En av tre kvinner forlater akademia etter å ha fått barn
Hva skal stå igjen etter deg?
Mest leste artikler
Redaktør går hardt ut mot bønnerom og muslimer ved kristen høgskole
NTNU lanserer nytt KI-verktøy. — Tryggeste i Norge
Psykologistudentene studerer 1750 timer for lite
Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016
Forsvarets høgskole skal tilby master i krigføring