Debatt ● 12 Dekaner og direktører ved UiO

Nei til akademisk boikott

Akademisk boikott er et dypt problematisk virkemiddel på grunn av prinsippet om akademisk frihet. Det er bekymringsfullt at universitetsstyret ved UiO ikke står samlet i forsvaret av våre ansattes akademiske frihet.

UiO-dekaner i seremonielle kapper på trappen ved Universitetets aula.
— Akademisk frihet er en grunnleggende forutsetning for at universiteter fortsatt kan være de sannhetssøkende institusjonene de skal være, skriver et samlet dekanat og fire direktører ved Universitetet i Oslo. Bildet viser kappekledde dekaner og prodekaner under innsettelsen av Ragnhild Hennum som rektor i fjor. Direktørene Brit Lisa Skjelkvåle, Aud Valborg Tønnessen, Helge Jordheim og Randi Halveg Iversby var ikke til stede da bildet ble tatt.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Styret ved Universitetet i Oslo har behandlet spørsmålet om akademisk boikott av Israel på flere møter. På møtet 14. mai 2024 vedtok styret at akademisk boikott av Israel ikke er formålstjenlig, og det er ikke truffet nye vedtak i saken etter dette. 

Spørsmålet har imidlertid vært diskutert på flere møter, senest på styremøtet 8. februar i år. Neste uke, 10. mars, skal Universitetsstyret igjen behandle en sak om forskningsetikk og internasjonalt samarbeid, som ikke minst berører spørsmålet om akademisk boikott av Israel.

Vi mener at akademisk boikott er et dypt problematisk virkemiddel på grunn av prinsippet om akademisk frihet. 

UiO har i dag ingen overordnede institusjonelle samarbeidsavtaler med forskningsinstitusjoner i Israel, og det eksisterer heller ingen planer om å inngå slike institusjonelle avtaler. Et vedtak om akademisk boikott av Israel vil derfor først og fremst ramme enkeltansattes adgang til fritt å velge faglige samarbeidspartnere som arbeider ved israelske forskningsinstitusjoner. 

Dette vil være en klar begrensning av våre ansattes akademiske frihet. Akademisk frihet innebærer blant annet at den enkelte forsker selv fritt kan velge tema og problemstilling, metode og samarbeidspartnere, samt fritt publisere resultatene av forskningen. 

UiO er en del av et globalt kunnskapsfellesskap, og våre ansattes rett til å velge de samarbeidspartnerne de anser som de beste og mest relevante er en viktig del av motoren i global kunnskapsutvikling.

Prinsippet om akademisk frihet, og særlig de ansattes akademiske frihet, har fått styrket vern i Universitets- og høyskoleloven. UH-loven slår fast at «Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver den.» 

Det er universitetsstyrets plikt å sikre at virksomheten ved UiO drives i samsvar med gjeldende lover og regler, og et vedtak om akademisk boikott kan være rettslig problematisk, ettersom det kan komme i konflikt med UiOs plikt til å «fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver den».

Men akademisk frihet er ikke kun en rettslig standard. Det er et helt grunnleggende etisk prinsipp for universiteter og er av den grunn nedfelt i UiOs etiske retningslinjer. 

Disse slår fast at:

«UiO legger til grunn, med utgangspunkt i prinsippet om akademisk frihet, at vi vil ha gode forbindelser til og er åpen for faglig samarbeid med allment anerkjente akademiske miljøer på tvers av landegrenser og politiske og kulturelle skillelinjer.

UiO er imot bruk av akademisk boikott som et politisk virkemiddel og arbeider for at vitenskapelige nettverk kan benyttes på en positiv måte i konflikter der diplomatiske kanaler brytes ned (Etiske retningslinjer — Universitetet i Oslo).»

UiOs egne etiske retningslinjer åpner altså eksplisitt ikke for akademisk boikott som politisk virkemiddel, og styret kan ikke vedta en slik boikott uten også å endre UiOs etiske retningslinjer på dette området.

Det er bekymringsfullt at universitetsstyret ikke står samlet i forsvaret av UiO-ansattes akademiske frihet og ikke ser ut til å forstå eller ta innover seg den bredere verdien av — og begrunnelsen for — akademisk frihet og forholdet mellom akademisk frihet på den ene siden og universitetenes formål og rolle i samfunnet på den andre. 

Det er prinsippet om akademisk frihet som beskytter den forskningsbaserte kunnskapsdannelsen ved UiO og andre universiteter fra mulig politisk, økonomisk, religiøst eller ideologisk press eller styring. Akademisk frihet er derfor ikke en hvilken som helst verdi eller interesse som kan eller bør avveies mot andre verdier. 

Akademisk frihet er snarere en grunnleggende forutsetning for at UiO og andre universiteter fortsatt kan være de sannhetssøkende institusjonene de skal være.

Vi vil sterkt oppfordre universitetsstyret til ikke å fatte beslutninger som legger selvpålagte begrensninger på våre ansattes akademiske frihet. 

I en tid der den akademiske friheten er under et betydelig press mange steder, fremstår det som vanskelig å forstå at det er representanter i UiOs styre som tar til orde for nettopp dette.

I forslaget til vedtak i saken om forskningsetikk og internasjonalt samarbeid heter det blant annet at «Universitetsstyret endrer ikke dagens etiske retningslinjer der det står at akademisk boikott ikke skal brukes som virkemiddel.» Vi gir vår helhjertede støtte til vedtaksforslaget.

Skrevet av:

Anders Runesson, dekan ved Det teologiske fakultet

Marianne Jenum Hotvedt, dekan ved Det juridiske fakultet

Hanne-Cathrin Flinstad Harboe, dekan ved Det medisinske fakultet

Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet

Solveig Kristensen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Hans Jacob Rønold, dekan ved Det odontologiske fakultet

Anne Julie Semb, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Ola Anders Erstad, dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Brit Lisa Skjelkvåle, direktør for Naturhistorisk museum

Aud Valborg Tønnessen, direktør for Kulturhistorisk museum

Helge Jordheim, direktør for Senter for global bærekraft

Randi Halveg Iversby, bibliotekdirektør

Powered by Labrador CMS