Universitetet i Oslo
Aksjonerte med e-poster og fikk utsatt Israel-vedtak
Styremedlem Emma Joanna Lengle stilte med Palestina-skjerf rundt skuldrene og fikk med seg et flertall i UiOs styre tirsdag ettermiddag: Vedtakssaken om å ikke innføre akademisk boikott av Israel ble utsatt.
Det ble et langvarig og temperaturfylt styremøte ved Universitetet i Oslo tirsdag ettermiddag. Akademisk boikott av Israel og eventuelle forskningssamarbeid med Israel stod på agendaen, knyttet sammen med sak 68-25; Bærekraftig anskaffelsespraksis ved UiO og Forskningsetikk og internasjonalt samarbeid.
Møtet er åpent for offentligheten, og samlet også rundt 35 Palestina-aktivister i salen, som fulgte debatten.
Gjentatt vedtak
For debatt og diskusjon ble det i rik monn. Møtet ble strømmet og kan sees her fram til torsdag ettermiddag.
I sakspapirene var det følgende forslag til vedtak:
- Universitetsstyret tar redegjørelsen om forskningssamarbeid med israelske forskere til orientering.
- Universitetet i Oslo innfører ikke akademisk boikott av Israel.
- Universitetet i Oslo skal inntil videre ikke inngå nye overordnede institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter.
Men Emma Joanna Lengle, som representerer de midlertidig vitenskapelige ansatte hadde aksjonert i forkant av styremøtet, og mobilisert i styret gjennom e-poster, om det hun mente var manglende dokumentasjon i sakspapirene. For mangelfulle til at et vedtak kunne gjøres, mente hun.
Det fikk hun flertall for.
Forslagene til vedtak var helt lik det vedtaket UiO fattet i mai 2024, i spørsmålet om hvordan institusjonen skulle forholde seg til Israel.
Annen kontekst
— Det er en helt annen kontekst nå, blant annet er det kommet en bredere konsensus i samfunnet om at det pågår et folkemord på Gaza. Hvis styret skal bli bedt om å forlenge et vedtak som er gjort for så lenge siden, så er vi nødt til å få en klar begrunnelse på hvorfor det er fornuftig. Og det har vi ikke fått, sier Lengle.
Hun skriver blant annet i den nevnte e-posten, som ble sendt til samtlige styremedlemmer:
«Flere styremedlemmer ba på styremøtet i september i år om at styredokumentene for denne vedtakssaken skulle deles i god tid før møtet gitt sakens omfang, noe jeg mener ikke er gjort. Det er dessverre nå for lite tid til å sikre at informasjonen som mangler i sakspapirene kan skrives og deles av universitetsledelsen for gjennomlesing og vurdering i forkant av styremøtet 28. oktober.»
Horisont-programmet
Styrediskusjon i møtet tirsdag gikk bredt og vidt om ulike aspekter ved Israel-politikken, men stridens innerste kjerne var hvorvidt de sju prosjektene forskere ved UiO har gående per nå — i samarbeid med israelske forsker innenfor Horisont-programmet — er å regne som overordnede, institusjonelle samarbeid med israelske universitet. Altså i strid med UiOs styrevedtak fra mai 2024.
Lengle mener Horisont-avtaler bør regnes som institusjonelle avtaler.
— Ledelsen ved UiO slår fast at de Horisont-avtalene universitetet har med israelske samarbeidspartnere ikke er institusjonelle avtaler, men «forsker til forsker»-avtaler. Men dette er det nå stor uenighet om internasjonalt og nasjonalt.
Særlig det siste året har en rekke europeiske universitet revidert sin oppfatning om hvorvidt et Horisont Europa-samarbeid med israelske universiteter er etisk forsvarlig, forteller hun.
— Over hele Europa er det universiteter som har besluttet at det er uforsvarlig å inngå institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter, inkludert Horisont-avtaler. Dette er basert på innhentet dokumentasjon på pågående forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Palestina, i tillegg til sterke bånd mellom israelske akademiske institusjoner og den israelske regjeringen, hæren og sikkerhetstjenestene. Med denne informasjonen som utgangspunkt har flere valgt å avbryte pågående Horisont-avtaler med israelske universiteter og andre har bedt EU-kommisjonen om å stanse Israels deltagelse i Horisont Europa-programmet.
— Ikke dårlig forberedt
Lengle mener UiO-styrets vurderinger av samarbeid med israelske universitet må tas mer på alvor.
— I 2024 gik UiO inn som koordinator for en Horisont-avtale med Hebrew University, et universitet som har en aktiv militærbase på campus. Etter min etiske dømmekraft er det ikke forsvarlig å bevirke pengeoverføringer gjennom en samarbeidsavtale, så lenge Israels alvorlige brudd på folkeretten vedvarer.
Det ble altså ikke fattet noe vedtak i saken i dette møtet. Når og hvordan den Israel-saken kommer opp i universitetsstyret igjen, er ennå uklart. Men UiO-rektor Ragnhild Hennum er ikke med på at dokumentasjonen har vært mangelfull i styrepapirene til tirsdagens møte.
— Det synes ikke vi, sier Hennum.
— Om vi hadde ment dette var dårlig forberedt, så hadde vi ikke fremmet saken. Men vi skjønner at det er noen som har spørsmål, og vi vil prøve å imøtekomme det. Vi har hatt en diskusjon hvor mange flere i styret har fått lov å uttale seg — og så ble styret samlet enig. Det er ikke ett styremedlem som har bestemt at vi diskuterte saken i dag, uten å vedta noe.
— Oppfatter du utsettelsesvedtaket som kritikk mot forberedelsene som er gjort til dette møtet?
— Det var i alle fall slik at styret i sin helhet ikke var fornøyd, og at de ønsket å ha en bredere diskusjon og en saksbehandling i to etapper.
Forskeraktivisme
Emma Joanna Lengle hadde en rekke kjente og venner i salen blant Palestina-aktivistene, og hun har i en rekke sammenhenger markert seg som aktivist.
— Du valgte å stille med Palestina-skjerf på møtet i dag. Hvor går dine grenser for forskningsaktivisme?
— Som styremedlem har jeg et demokratisk mandat. Jeg er valgt inn av midlertidig vitenskapelige ansatte ved universitetet. Dette er en ansattegruppe som har vist overveldende stor interesse for at UiO skal opptre etisk i møte med det israelske folkemordet på palestinere i Gaza. Kollegaene mine har valgt meg til å sitte i dette styret for å gjøre akkurat det jeg gjør i dag. Å stå opp for internasjonal solidaritet, ved å bære Palestina-skjerf og ved å kreve at UiO ikke samarbeider med institusjoner som medvirker til folkemord, okkupasjon eller apartheid, er en del av dette demokratiske mandatet.
