Geopolitikk

Plutselig er forskningen hans høyaktuell. — Et voldsomt trøkk

Verdens geopolitiske spenninger er en gavepakke for forskningen til Bent Sofus Tranøy. — Jeg er skikkelig skremt og fortvilt som borger, men voldsomt stimulert som forsker.

Bent Sofus Tranøy i klarerte, geopolitiske omgivelser, ved Belvedere-palasset i Wien. Som forsker har han nå fått hendene fulle på grunn av den anspente verdenssituasjonen. Til sitt viktigste forskningsland utenom Norge, USA, tør han ikke å reise lengre: — Jeg har ikke for vane å reise til fascistiske diktaturer, og jeg er redd.
Publisert Sist oppdatert

— Jeg er redd for krig. Jeg er redd for høyrepopulisme og jeg er redd for klimaendringer. Det er udelte onder i mine øyne. Samtidig er det interessant som forsker å undersøke hvordan alt dette slår inn politisk. 

Vi går rett på i telefonisk møte med Bent Sofus Tranøy, professoren ved Universitetet i Innlandet og Høyskolen Kristiania, og som er en av landets fremste eksperter på økonomisk politikk. 

Fakta

Geopolitikk og beredskap

Geopolitikk er temaet, og nyhetsbildet avler fram den ene uhyrligheten etter den andre, nærmest på timebasis. Vi lever igjen i en tid hvor vi våkner opp og gruer oss til å lese nettavisene. Verden eksponeres for det som framstår som parodiske handlinger, men som dessverre også tvinger seg fram som styrende i den utøvende politikken. 

Tirsdag 20. januar arrangeres den årlige Kontaktfonferansen i Oslo, der forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, inviterer alle rektorene og topplederne i den norske universitets- og høgskolesektoren. Kunnskapsberedskap og geopolitiske spenninger står øverst på agendaen.

Khrono har de siste dagene snakket med en rekke aktører innen akademia om hvordan dette slår inn på individnivå. (Se faktaboks).

Voldsom trøkk

På Rena, hvor Bent Sofus Tranøy jobber, har det vært langt travlere enn vanlig. Internasjonal, politisk økonomi er på moten. Et fag han måtte til London School of Economics for å få en mastergrad i, i 1988, men som han i årene siden ikke har fått utnyttet til fulle i norsk akademia.

— Jeg har jobbet som statsviter, og underviser i offentlig politikk, organisasjon og ledelse og lignende. Men nå opplever jeg et voldsomt trøkk fra omgivelsene. Ikke rettet mot meg spesielt, men fordi ordskiftet har endret seg. Folk sier «geopolitikk» i annenhver setning. Og «geoøkonomi» har plutselig dukket opp som et ord. 

— Hvem er det som etterspør, og hva spør de om?

— Staten, mediene og til dels studentene. Staten støtter nye spesialiserte sentre, mediene vil snakke geopolitikk og økonomi. Studentene viser stigende interesse for verden rundt oss.

Institusjonelt undertrykt

Tranøy mener det har vært en kunstig skille i akademia, særlig uttalt i Norge, mellom to fag som bør henge mye mer sammen.

— Gjennom etterkrigstiden har mange dominerende fagmiljøer insistert på at vi kan skille politikk og økonomi, som to separate sfærer med hver sin spesialisering. Jeg tilhører en minoritetsgruppe som hele tida har sagt at vi må se på maktutøvelse for å forstå økonomien. Måten staten forvalter sin rolle på, og hvordan markedsmakt utspiller seg. Nå også med tech-gigantene som et av elementene. Du kan ikke studere big tech uten å gi maktutøvelse en sentral rolle.

Å studere politikk og økonomi i sammenheng har vært institusjonelt undertrykt i Norge, mener Tranøy.

— Det er ingen institutter som har satset på dette, det har ikke vært noen stillinger dedikert temaet, og det har heller ikke vært noen program i Forskningsrådet. Men nå handler plutselig alt om geopolitikk og politisk økonomi er blitt omdøpt til geoøkonomi. 

Om to måneder lanseres Norsk Senter for Internasjonal Økonomi ved Universitetet i Oslo med partnere. Det senteret er et ekte barn av den nye tiden, forteller Tranøy.

— Og der har jeg heldigvis en liten aksje. Jeg gleder meg til å jobbe tverrfaglig med økonomer og andre flinke folk fra andre fag.

Vil ikke til USA

— Mange opplever en innskrenkning i det daglige arbeidet, fordi forskning eller forskningsmiljøet de tilhører av ulike årsaker er rammet av geopolitiske spenninger. Hvordan slår dette inn for deg?

— Som sagt, dette er et område med oppdrift. Men jeg blir hemmet på to områder. Når jeg publiserer internasjonalt, gjør jeg det ofte sammen med to dritflinke, amerikanske kolleger. Vi vil gjerne fortsette å jobbe sammen, men jeg kan ikke lenger besøke dem. 

— Hvorfor ikke?

— Jeg vil ikke reise til USA nå. Jeg har ikke for vane å reise til fascistiske diktaturer, og jeg er redd. Når jeg sier ting som dette til deg, vet jeg ikke hvor gode algoritmene deres er, og jeg har veldig liten lyst til å møte ICE på en amerikansk flyplass. Så dette handler både om prinsipp og en frykt. Men det er jo et savn. Flere av de viktigste konferansene er i USA. 

Utdatert undervisning

Det geopolitiske spenningsfeltet har nå så mange aktive fronter at selv dagspressen sliter med å holde følge med siste nytt. Men selv om akademia har en annen rolle, sliter Tranøy med å definere sin rolle i den nye virkeligheten:

— Spesielt synes jeg lærerjobben er blitt vanskeligere. Det føles feil å ikke undervise om det dagsaktuelle nyhetsbildet, og det finnes ikke nok litteratur på det.

— Hva kommer det av?

— Den akademiske publiseringssyklusen er veldig lang. I tillegg kommer våre såkalte kvalitetssystemer med veldig lange pensumfrister som blir enda mer irriterende enn før. Vi vil jo gjerne holde oppdaterte forelesninger!

— Samtidig er det et problem i dette som vi ikke kan organisere oss bort fra. Hvordan finne balansen mellom det strukturelle og det dagsaktuelle? Hvordan identifisere det generelle i det spesielle? Det er en utfordring i dette vi ikke har løst, sier Tranøy og legger til:

— Det hender jo at folk som meg skriver artikler uten at det finnes et eneste individ i teksten, bare strukturer og institusjoner. Men nå føles det som om vi også må vurdere om vi har undervurdert individets rolle i noen sammenhenger.

— Ja, i vår mailutveksling før intervjuet luftet du en refleksjon jeg synes var interessant. Du skrev: «Trump får oss til spørre om vi har undervurdert betydningen av individet. Ref. syke lederes destruktive makt. Og i forlengelsen av det, hvorfor er institusjoner så lite robuste i møte med en som ham? » Har du noe godt svar på dette?

— Jeg tror vi med hell kan rebalansere forholdet mellom statistiske studier av stabile relasjoner og gjerne mer kvalitative studier av prosesser noe. Gå dypere inn konkrete prosesser og se etter mekanismer som, om de formuleres tilstrekkelig abstrakt, kan ha gyldighet på tvers av flere case.

Tranøy sier han også er blitt mye mer interessert i god og dårlig bruk av historiske analogier enn han var før. 

— Vi må tørre å være bredere og mindre spesialiserte. For eksempel: Om du skal skrive noe innsiktsgivende om politikk som tar sikte på å gjøre verdikjeder mindre sårbare, må du kunne litt om tema som selskapsstrukturer, eierskap, teknologi, forretningsmodeller, logistikk, internasjonale avtaler og politiske beslutningsprosesser — for å nevne noe, sier Bent Sofus Tranøy.

Powered by Labrador CMS