Full samarbeids­stans i nord. — Mer usikkerhet og uforutsigbarhet

Mange i akademia har fått endrede arbeidsvilkår etter at verdens stormakter på ulikt vis har gjort det vanskelig for enkelte samarbeid over landegrenser.

Khrono skrev tidligere denne uken om samfunnsgeografen og epidemiforskeren Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet som opplever at hans tidligere utstrakte, amerikanske samarbeid nå er kraftig nedkjølt, som følge av Trump-regjeringens mange tiltak mot amerikansk akademia.

Forskingstokt

I Barentshavet er Noreg og Russland allierte og forskarane på same lag

Halve Arktis stengt

I nord har det vært iskaldt i flere år. Da er det samarbeidsklimaet østover vi snakker om. Etter Russlands invasjon i Ukraina i 2022, har institusjonelle samarbeid blitt tatt ned fra norsk side, kun noen få forsker-til-forsker-samarbeid  eksisterer. Men med siste års utvikling i amerikansk akademia, har det også blitt mange problemer vestover.

Marit Reigstad er professor i marin økologi ved UiT Norges arktiske universitet, og jobber med arktiske havområder, økosystem og kobling til havmiljø og klima, og involvert i koordinering av havobservasjonssystem.

— Halve Arktis er i praksis stengt av for oss ikke-russiske forskere. Vi har ikke lenger tilgang til de russiske delene av farvannene, og deling av data som samles inn fra russisk side skjer bare i svært begrenset grad. Dermed mangler vi observasjoner, data og dialog om endringene på land, og langs kysten som påvirker Polhavet, sier Reigstad.

Hun forteller det var at veldig godt forsker-samarbeid mellom Norge og Russland på 1990- og tidlig 2000-tallet.

— Da hadde vi langsiktige prosjektsamarbeid, russiske kollegaer deltok på norske forskningstokt og vi gjorde felles publisering. Dette ble sakte, men sikkert vanskeligere, byråkratisk og uforutsigbart utover 2010-tallet.

UTVEKSLING

Norske studenter vil fremdeles til USA

Svekket kapasitet

De amerikanske utfordringene har kommet det siste året, og fører også til ytterligere vanskeligheter i arbeidet.

— Det har vært blant annet stopp i finansieringen for noen lange tidsserier som har vært svært viktige å ha for å følge endringer i havklimaet og økosystemets respons i arktiske havområder. Vi merker en forsinket respons på forskningssøknader, og reisebegrensninger for en del amerikanske forskere. Det er også blitt mer usikkerhet og uforutsigbarhet rundt innreisetillatelser til USA, og mange har mindre lyst å dra dit.

— Hvordan påvirker alt dette ditt arbeid?

— Samlet sett svekker dette kapasiteten på observasjonssiden og grunnlaget for best mulig beslutninger rundt både tilpasning og hvor det er viktig å ta grep med tanke på klimaendringer og god forvaltning, og øker fokus på samarbeid hvor det er mulig. Her bidrar ikke-arktiske nasjoner i økende grad.

Marit Reigstad legger også litt ekstramateriale på vekta:

— Vi har også måttet tenke økt bevissthet om hvem som deltar på norske forskningsfartøy, med tanke på sikkerhet ved innsamling av potensielt sensitive data. Økt bevissthet er det også ved ansettelser, og deling av data generelt. Så er det også blitt verre for spesielt for yngre forskere å etablere gode nettverk og relasjoner og finne muligheter når det blir vanskeligere å reise og viktige faglige møteplasser blir usikre. Det er i det hele tatt blitt en mer uforutsigbar verden også innenfor forskningen, sier Marit Reigstad.

USA

Texas-universitet ville sensurere Platon på pensum

Økende bekymring

Enda lenger nord er det også mørke horisonter. I ei uke der Svalbard både blir anbefalt av Kroatias president som et område Trump heller bør ta enn Grønland — og der vann- og matforsyningene fra Fastlands-Norge har sviktet, kan man kanskje si at det har vært en litt tung start på året for øysamfunnet.

På et kontor der oppe sitter Gunhild B. Sætren. Professoren leder Arctic Safety Centre, som er lokalisert som en del av Universitetssenteret på Svalbard (Unis). Sætren var i flere år førsteamanuensis ved Nord universitet og forsket på og underviste i sikkerhet.

— Her har det vært mye geopolitisk spenninger, og det siste året har det skjedd stadig mer. I mitt fagfelt og i arbeidshverdagen merker vi dette tydelig, særlig fordi jeg jobber med sikkerhet og er basert på Svalbard. Vi må tenke nærmere gjennom hvem det samarbeides med, vi har ikke lenger en like enkel åpenhet som tidligere. Det er en økende bekymring som oftere er samtaleemner, både formelt og uformelt. 

Unis har innført en mer restriktiv linje i arbeidet, blant annet hva gjelder opptak av studenter.

— Vi kan ikke ta opp søkere fra hvor som helst i verden. Undervisningen vår innebærer samarbeid med aktører som ikke kan ha studenter fra alle land, for eksempel Sysselmesteren. Derfor har vi strengere restriksjoner her, enn det jeg opplevde på fastlandet.

Grønland er også et nærliggende tema på Svalbard, forteller Sætren.

— Vi står nå midt i et forskningsprosjekt som er et samarbeid mellom Norge, Island, Danmark og Grønland. Grønland er én av tre caser i prosjektet, og vi skal snart ha et møte der vi også kommer til å diskutere situasjonen. Det handler blant annet om hvordan vi skal gjennomføre samarbeidet framover, og om vi faktisk kommer oss til Grønland. På den måten merker vi de geopolitiske spenningene i forskningen — fordi vi må ta høyde for utfordringer vi ikke har tenkt på tidligere.

svalbard

Frå trafikklæraropplæring til isbjørnkurs på Svalbard

— Absurd

— Hva tenker du når du hører en slik uttalelse fra Kroatias president?

— Det blir jo nesten for absurd. Men vi må også dette på alvor, og vi følger utviklingen og er i økende grad bekymret. Vi ser nå hvordan store restriksjoner slår inn på akademisk frihet i USA, og vi har sett tendenser også på dette i Europa. Det blir mer munnkurv og mindre frihet — både ytringsfrihet, forskningsfrihet og akademisk frihet — og også utfordringer knyttet til forskerøkonomi. Dette er verdier vi må jobbe aktivt for å verne om. Det er ikke noe som kommer gratis — heller ikke i forskningssektoren, sier Gunhild Sætren.

— For meg er det ett tydelig vannskille, et som markerer et før og et etter i min karriere: Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022.

Arktis

Ho er forskar i nord: — Ein vert kanskje litt paranoid

Faglig nyorientering

Vi har forflyttet oss sørover til Tromsø igjen. Ordene over tilhører Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap ved UiT.

— Over natta gikk jeg fra et omfattende, institusjonelt samarbeid med Russland, til et svært begrenset forsker-til-forsker-samarbeid med bare noen få kolleger. Da samarbeidet var på sitt mest omfattende for min del, handlet det særlig om eksternt finansierte prosjekter som inkluderte studentutveksling mellom Tromsø og Moskva, og noe lærerutveksling. Disse prosjektene ble umulige å gjennomføre fra en dag til en annen.

Det som hadde vært et stabilt samarbeid i 10—15 år, stoppet plutselig helt opp, forteller Nesset.

Dermed måtte Nesset også foreta en helomvending i sitt eget fagområde. En gradvis, faglig nyorientering, som han selv kaller det.

— Jeg har gått fra å jobbe nesten bare med russisk språk, til i økende grad å jobbe med ukrainsk språk. Det er et skifte jeg tror flere i fagmiljøet kjenner seg igjen i. Russisk og ukrainsk er to ulike språk, og det er ikke et enkelt bytte. Men ukrainsk har blitt langt mer relevant, både fordi det nå bor omtrent 100.000 ukrainere i Norge, og fordi oppmerksomheten rundt Ukraina og ukrainsk språk har økt internasjonalt.

Han sier den geopolitiske situasjonen har på mange måter tvunget fram en ny orientering i faget, der tyngdepunktet i slavisk språkfag i større grad flyttes fra russisk mot ukrainsk.

Tungt personlig

Men endringen har også hatt en psykologisk utfordrende side for Tore Nesset.

— Jeg kan bare snakke for meg selv, men tror mange i fagområdet vil kjenne seg igjen i at det er mange utfordringer når omstendighetene endrer seg brått på denne måten. Jeg har brukt hele mitt voksne liv på å fremme forståelse og samarbeid mellom Norge og Russland. Plutselig ble det helt umulig.

Det har vært tungt personlig, innrømmer han.

— Når man har jobbet så lenge med dette feltet, bygger man også relasjoner og nettverk. Mange har reist mye i Russland og blitt kjent med mennesker der. Når alt stopper, og man i praksis blir utestengt fra det man har brukt store deler av livet på å bygge opp, så setter det spor.

— Jeg har ikke vært sykemeldt og har ikke noen dramatisk historie rundt dette, men det har vært en trist og mørk tid for meg personlig, som en direkte konsekvens av den geopolitiske situasjonen. Det har påvirket både livet mitt og arbeidslivet mitt.

Han tror dette også er noe mange akademikere kjenner på i denne usikre tida, også i andre fag.

— Faget er ikke noe man legger fra seg når man går hjem. Det følger deg gjennom døgnet, sier Tore Nesset.

USA

Trump med enda et slag mot internasjonal forskning