Han trykte «like» på Trump-kritisk innlegg. Da reagerte amerikanske myndigheter

Når Kontaktkonferansen arrangeres i Oslo tirsdag neste uke, er det et dystrere bakteppe enn vanlig for dette stormøtet for landets universitets- og høgskoleledere.

Det vil ikke komme som noen stor overraskelse hvis vertskapet, representert ved forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, vil legge ansiktet i alvorlige folder og brette ut om geopolitikkens realiteter, om verdens spilleregler som er blitt endret til det ugjenkjennelige, og om hvordan norsk akademia allerede har måtte ta dette innover seg. Og — om hvordan det kan være mer i vente. 

EU-parlamentet

EU-topp: — Vi må ikke være redde for Trump

Redsel

For professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har skadene allerede skjedd. Samfunnsgeografen og epidemiforskeren har hatt utstrakt samarbeid med amerikanske forskere og institusjoner i nesten 30 år. Men i løpet av det siste året har det låst seg helt, der den amerikanske delen av forskningen har fått svært vanskelige arbeidsvilkår.

— Mitt forskningsfelt er spesielt utsatt i USA nå. Når jeg snakker med amerikanske kolleger om situasjonen, opplever jeg at mange «sitter stille i båten». De sier rett ut at hvis de protesterer eller sier noe offentlig, vil det bare slå tilbake på dem. De er redde for jobbene sine, og tør ikke ta risikoen. Noen har fått midler holdt tilbake, andre redd for det samme.

Mamelund har tidligere hatt to lengre forskningsopphold i USA, sier han gjerne skulle hatt et tredje nå.

— Jeg vurderte faktisk å søke Fulbright i fjor høst, og begynte på å skrive søknaden. Men selv om USA fortsatt er favoritten min både akademisk, sosialt og familiært, valgte jeg å legge det bort og ikke sende inn.

— Hvorfor det?

— Det handler om den situasjonen mange kjenner på nå. Både der borte og min egen følelse av at det rett og slett føles litt feil å dra dit nå, sier Mamelund.

Debatt ● Nils Gunnar Kvamstø og Kjell Arne Mork

Ødelegger Trump et av verdens viktigste forsknings­samarbeid?

— Utrolig ubehagelig

Han forteller om én spesiell hendelse som har satt frykt i ham.

— For noen måneder siden så jeg en norsk næringslivstopp som var kritisk til Trumps angrep på Harvard-universitetet og delte en VG-artikkel om temaet. Jeg verken delte saken eller kommenterte, men jeg trykket på «like»-knappen. Noen dager senere oppdaget jeg at Department of Homeland Security i USA hadde vært inne på LinkedIn-profilen min. Og de tror jeg ikke er spesielt opptatt av pandemistudier, som er mitt felt, sier han.

— Jeg skal ikke påstå at dette beviser en direkte årsakssammenheng, men det føltes utrolig ubehagelig, og timingen var så spesiell, at det ga meg en tydelig nedkjølingseffekt. Etter det har jeg unngått å mene noe offentlig som kan slå tilbake på meg, og jeg har slått fra meg å reise til USA nå — verken på konferanse, ferie eller forskningsopphold.

ØKONOMI

9000 jobber forsvant fra amerikansk akademia i 2025

Anspent situasjon

Også i den andre enden av det geopolitiske spenningsbildet har Svenn-Erik Mamelund opplevd utfordringer.

— I 2022 ansatte vi en veldig flink russisk forsker som tidligere søkte Marie Curie-stipend sammen med oss. Hun hadde god kompetanse på hvordan pandemien utviklet seg i Russland, og hvilken rolle både politiske og religiøse myndigheter hadde for smitteutviklingen.

Faglig var dette godt begrunnet, sier Mamelund, men forteller at det underveis ble ubehagelig.

— Mobiliseringen i Russland høsten 2022 påvirket henne sterkt, og det ble en vanskelig situasjon. For samtidig kom også denne saken om brasilianeren i Tromsø som var spion, og samlet bidro det til å skape et klima av mistanke og uro. Det tok fokus bort fra fag og gjorde samarbeidet tyngre, fordi man begynte å tvile på hvem folk var, og hvilke motiver de kunne ha. Ikke fordi vi mistenkte henne for spionasje, men fordi situasjonen rundt gjorde alt mer anspent. Hvem vil oss vondt og hvem vil oss ikke vondt. Alt ble forsura og vanskelig og leit.

usa

Nobelprisvinner ut mot amerikansk akademia: — De har seg selv å takke

Europa neste

— Har du fortsatt faglig kontakt med USA-miljøet?

— Ja, det har jeg. Men noe av den «glorien» landet tidligere har hatt som akademisk arena, er svekket. Jeg synes det er trist, fordi jeg ønsker ikke egentlig ikke å være med på å bidra til å straffe universitetene eller individene — og ikke minst venner og nære kolleger jeg har der. Men det er blitt veldig vanskelig.

Konsekvensene på sikt kan bli en styrket satsing på Europa som det fremste akademiske samarbeidsområdet for norsk akademia, tror Mamelund.

— Nå er tida kanskje inne for å innse hvor mange gode fagkrefter vi har i Europa, og utnytte det potensialet og tenke utradisjonelt i enda større grad. Det gjelder alt fra rekruttering av studenter og ansatte til konferansedeltakelse og ekstern finansiering av mobilitet, nettverk og forskning, sier Svenn-Erik Mamelund. 

Debatt ● Margrete søvik og bård drange

Geopolitisk spenning påvirker også forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

Mer samlet 

I 2024 gjennomførte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) en intervjustudie om hvordan internasjonale konflikter og sikkerhetsutfordringer erfares i kunnskapssektoren. Studien fulgte opp arbeidet med retningslinjer for ansvarlig, internasjonalt samarbeid, som HK-dir og Forskningsrådet utviklet i 2023, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

— Dette var før Trump 2.0, da den vestlige verden fremsto mer samlet, sier Margrete Søvik, seniorrådgiver i HK-dir, som utarbeidet studien sammen med kollega Bård Drange.

— Den gang handlet det mest om Kina, med et økende fokus på risiko knyttet til samarbeid. Men også Russland, selv om institusjonelt samarbeid ble stoppet etter invasjonen av Ukraina.

Siden den gang har mange Trump-ordrer, utspill og handlinger formørket den akademiske verdenen, og HK-dir er allerede i gang med å lage en ny studie som bygger videre på den forrige.

geopolitikk

Vil framleis ha samarbeid med både Kina og Russland — med varsemd

Dilemma

— Det kan ta flere retninger, men vi ser blant annet på utviklingen i den vestlige verden. Bakteppet er blant annet utviklingen i USA, med økende polarisering og svekket tillit til kunnskap. Europa er ikke immun mot dette. Derfor vil vi se nærmere på høyere utdanning, som ofte trekkes frem som sentral for demokratisk dannelse, kritisk tenkning og samfunnsberedskap.

HK-dir er interessert i hvordan både forskere, undervisere og studenter opplever situasjonen, forteller Søvik.

— Er selvsensur et økende problem? Føler de på bekymringer som faktisk påvirker det faglige arbeidet? Og hvilken rolle bør høyere utdanning ha i denne situasjonen?

Her ligger det et dilemma, mener hun:

— Hvis høyere utdanning skal spille en tydelig rolle i demokratisk dannelse, kan den samtidig bli oppfattet som normativ eller politisk. Nettopp dette har vært en gjentakende anklage mot akademia — at det finnes en politisk slagside. Hvordan opplever forskere, undervisere og studenter dette dilemmaet? Hvordan navigerer man i dette landskapet på en måte som fremstår legitim?

USA

Hver mandag protesterer 20 professorer foran hoved­porten på Columbia

En annen virkelighet

— Hvordan opplever du at den geopolitiske spenningen har påvirket akademia det siste året?

— Jeg tror det er store variasjoner. Det finnes tydelige forskjeller både mellom institusjoner og fagmiljøer, som vi også fastslo i studien fra 2024. Enkelte fag rammes mer direkte — slik vi nylig har sett i Khronos dekning av forskningssamarbeid innen hav og klima. 

Søvik kom selv inn i akademia på 1990-tallet, og møtte en helt annen virkelighet enn vi har i dag.

— Den gang var det full satsing på internasjonalisering og globalt samarbeid. Gradvis etter 2015 har det skjedd et fundamentalt skifte. Spørsmålet er hvilket akademia vi beveger oss mot. Kunnskapssikkerhet og internasjonalt samarbeid er én del av bildet. En annen er de nye formene for politisering av kunnskap. Sammen reiser det et grunnleggende spørsmål: Hvor er vi på vei, sier Margrete Søvik.