Nobelprisvinner ut mot amerikansk akademia: — De har seg selv å takke 

James A. Robinson var en av stjernene på scenen under NHOs årskonferanse på Lillestrøm onsdag. Briten var der for å snakke om sitt spesialfelt, i et innlegg med tittelen «US, Europe and China — How Institutions Decide the Future of Global Power and Competitiveness».

I 2024 ble han tildelt nobelprisen i økonomi, eller Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, som den offisielt heter. 

USA

Hver mandag protesterer 20 professorer foran hoved­porten på Columbia

Berettiget kritikk

Briten har tilbragt mange år i USA, knyttet til Berkeley og Harvard, og nå i mange år ved University of Chicago.

— Har Trumps inntreden som president endret måten du arbeider på, hva gjelder akademisk frihet?

— Ikke egentlig. I hvert fall ikke ennå. Men det foregår mye selvsensur. Folk er bekymret. Når det er sagt, er det fortsatt mange akademikere som åpent kritiserer Trump-administrasjonen, politikken deres og konsekvensene for institusjonene. Det er ikke blitt fullstendig stoppet.

— Hvordan vurderer du virkningen av den politiske utviklingen på akademisk frihet i USA?

— På noen måter har akademia seg selv å takke. Mye av kritikken mot det som har vært politisk korrekthet i vårt felt er — for å være helt ærlig — berettiget. For å søke en jobb på Harvard, må du fylle ut et statement om hvordan din forskning bidrar til likeverd.

Robinson fyrer seg opp:

— Du kan ikke evaluere akademisk forskning på den måten, ut fra en besettelse av for eksempel en ting som mangfoldserklæringer — der akademikere må redegjøre for hvordan forskningen deres fremmer mangfold. Dette er dypt problematisk. Mangfold kan være en god ting, men det er ikke et gyldig kriterium for å vurdere kvaliteten på akademisk forskning.

USA

Historikeren som går igjen

Dyp splittelse

— Dette er ikke noe som har skjedd er over natta, men har utviklet seg ved amerikanske universiteter over flere tiår. Og det har vært giftig. Jeg kunne fortalt mange personlige historier om dette, men det vil jeg ikke. 

— Hvorfor ikke?

— Fordi da vil de spres. 

Nobelprisvinneren forteller at det er dype splittelser ved mange amerikanske universiteter. Han hevder at en gruppe professorer ved Columbia-universitetet på et tidspunkt troppet opp hos Trump og sladret på sine kolleger, for å få slutt på politisk korrekthet.

— Mange ansatte er sterkt frustrert, og dette har allerede lagt betydelige begrensninger på ytringsfriheten, lenge før Trump.

— Det er ikke slik at den begrensningen ikke var der fra før, sier Robinson.

Politisk korrekthet har ifølge professoren gitt dagens administrasjon et maktmiddel i kampen mot det han omtaler som en liberal eiten ved universitetene.

— De har fått alle påskuddene de trenger. For egentlig tror jeg ikke Trump er ute etter å korrigere holdninger. Det som kanskje ser ut som et legitimt korrektiv, er egentlig en jakt på universitetenes penger, eller universitetenes omfang. Slik Trump-administrasjonen generelt er ute etter å nedskalere sivilsamfunnet. 

USA

Forsknings­midlene forsvant over natta. Slik er Trumps USA for forskere

Bekymret for alt

Det er nettopp dette som gjør dagens situasjon og utvikling så farlig, mener Robinson.

— Sivilsamfunnets styrke har historisk vært en avgjørende motvekt til statsmakten i USA. Tenk på de progressive og populistiske bevegelsene på slutten av 1800-tallet, opprinnelsen til konkurranselovgivningen, eller borgerrettsbevegelsen — alt dette var eksempler på sivilsamfunn som organiserte seg og presset tilbake mot en dysfunksjonell stat.

Det vi ser nå, er et forsøk på å temme sivilsamfunnet, sier han.

— Mediehus, advokatfirmaer og universiteter utsettes for press for å innrette seg. Jeff Bezos kjøper seg opp og endrer den redaksjonelle linja i Washington Post, for å sørge for at Trump ikke kommer etter ham og hans milliarder. Slike ting svekker en helt grunnleggende bærebjelke i demokratiet.

— Er du bekymret for framtiden til det amerikanske akademiske systemet?

— Jeg er bekymret for framtiden til nesten alt, ikke bare amerikansk akademia. Men hvis vi skal være ærlige, er universitetene også en del av problemet. Vi er del av et liberalt establishment som har tjent enormt på økende ulikhet. Professorlønningene i USA har økt betydelig de siste 20—30 årene. Universitetene selger tilgang til den øverste prosenten i inntektsfordelingen. I den forstand er vi en del av et giftig, meritokratisk system, sier Robinson og legger til:

— Universitetene har bidratt til å opprettholde den likevekten som har ført til den nåværende rotet vi har i USA. Det trengs en alvorlig selvransakelse i amerikansk akademia. Systemet er sterkt elitistisk, og dessverre er folk også uvillige til å akseptere skyld, sier James A. Robinson.

usa

USA bygger ned globale forsknings­fyrtårn: — Det største angrepet på forskning

Inn i næringshodene

Økonomen og samfunnsforskeren har jobbet på tvers av fagfelt i mange år, og trives godt med å vandre i et rom fullt av finans- og næringslivsmennesker. Han møter Khrono på et tilstøtende møterom til NHOs årskonferanse, hvor vi får tildelt 13 minutter og 52 sekunder med ham.

— Det jeg liker med konferanser som denne, er at man møter mennesker man ellers aldri ville møtt i akademia — med mindre man er ansatt ved en handelshøyskole, sier han og legger til med et litt skjevt smil:

— Det er jeg ikke, og jeg er ikke sikker på om jeg ville ønsket det, heller, sier økonomen.

Som akademiker har Robinson studert utviklingen av privat sektor, industrialisering og økonomisk vekst, og av den grunn synes han det er interessant å snakke med folk fra næringslivet.

— Hva får du ut av det?

— Jeg er opptatt av hvordan næringslivsfolk tenker. Hvordan definerer de et vellykket samfunn? Hvordan forstår de sitt forhold til staten? I Norge er dette noe mindre interessant eller relevant, fordi her fungerer samfunnsmaskineriet stort sett godt. Rettssystemet virker, og offentlige kontrakter tildeles på en ryddig måte. Men når jeg møter man næringslivsfolk i land som Nigeria eller Panama, blir det virkelig fascinerende. Da får man innsikt i hvordan systemer faktisk fungerer223 der institusjonene er svakere.

FORSKNINGSFINANSIERING

Nå kan tusenvis av forskere i USA få stipend likevel

Akademia og næringsliv

Robinson mener akademia bør være mer engasjert i næringslivet og med næringslivsaktører.

— Det er viktig å forstå hvordan næringslivsfolk tenker, og hva de trenger. Et av de store problemene i akademisk økonomi og samfunnsvitenskap er hvor langt unna virkeligheten forskningen ofte befinner seg. Mange av spørsmålene forskere studerer, har liten eller ingen relevans for den virkelige verden.

Robinson er en av verdens mest siterte forskere, og sier at det som skjer rundt ham i verden er den viktigste inspirasjonskilden i hans eget arbeid.

— Ofte starter et forskningsspørsmål med noe jeg har lest i avisen. Jeg prøver å holde meg jordnær ved å stille enkle spørsmål: Hvorfor skjer dette? Hvorfor fungerer ting slik de gjør? Hvordan er dette mulig? Mange samfunnsvitere tenker ikke på denne måten i det hele tatt — de styres av fagets indre logikk snarere enn av problemer i den virkelige verden, sier James A. Robinson.