USA
Hver mandag protesterer 20 professorer foran hovedporten på Columbia
Aktivister og vitenskapelig ansatte på Columbia-universitetet beskriver et universitet der anonyme anklager og vage regler har skapt en gjennomgripende atmosfære av frykt.
New York (Khrono): Hver mandag stiller et tjuetalls Columbia-professorer seg opp utenfor universitetets hovedport nord på Manhattan. Bak dem er porten stengt for allmennheten, og sikkerhetsvakter patruljerer campus.
Vaktbodene som ledelsen hevder ikke er permanente, men som likevel står på ny grunnmur av sement, blokkerer alle innganger. Det som en gang var en åpen campus, har vært stengt i over to år, uten umiddelbare planer om gjenåpning. Bak portene er det som tidligere var et av USAs mest politisk aktive universitetsområder, blitt stille.
— Vi har stått her siden mars, sier Melanie Wu, professor i biostatistikk ved Columbias prestisjetunge medisinske fakultet.
Hun og kollegaene protesterte opprinnelig mot Trump-administrasjonens angrep på universitetet, hvor Trump truet med å frata universitetet all offentlig støtte. Men etter at studentaktivister begynte å bli bortført av amerikanske immigrasjonsmyndigheter, skiftet de fokus til Trumps immigrasjonspolitikk.
— Men det har blitt vanskeligere og vanskeligere å protestere på Columbias eiendom, fortsetter hun.
— Traff oss som et sleggeslag
For å forstå hvorfor situasjonen har endret seg så dramatisk, må man tilbake til 7. oktober 2023, da Hamas gjennomførte sitt terrorangrep i Israel og drepte 1200 israelere.
— Det er umulig å overdrive hvor mye 7. oktober forandret Columbia, sier Michael Thaddeus.
Han har vært professor i matematikk ved Columbia-universitetet i 28 år, og har sett campus gå fra å være et sted preget av yrende politisk aktivisme, til noe som minner om en spøkelsesby.
— Det er mange faktorer som spiller inn og gjør at Columbia merket effektene av 7. oktober sterkere enn mange andre. Universitetet har en lang og stolt tradisjon for politisk aktivisme. Vi har et prestisjetungt senter for Midtøsten-studier, en stor og stort sett liberal studentmasse — hvor rundt 25 prosent er jødiske studenter. Samtidig ligger vi midt i New York, en av USAs mest politisk kaotiske byer. 7. oktober traff oss som et sleggeslag.
Teltleir på campus
Våren 2024 ble Columbias campus åsted for en av USAs største protester mot krigen i Gaza. En koalisjon av grupper og aktivister etablerte en teltleir midt på campus og krevde at universitetet skulle trekke seg ut av investeringer knyttet til Israels krigføring, boikotte israelske universiteter og forskningsinstitusjoner, samt arbeide for våpenhvile. Flere hundre demonstranter deltok.
Universitetet ba til slutt politiet fjerne teltleiren. Over 100 demonstranter ble arrestert. Et år senere ble en av lederne, den palestinske studenten Mahmoud Khalil, pågrepet av immigrasjonsmyndighetene og satt i forvaring i 104 dager, uten at noen visste hvor han befant seg.
Columbias håndfaste respons ble hyllet av republikanske politikere, politi og enkelte jødiske interesseorganisasjoner, som hevdet at protestene mot Israels krigføring var antisemittiske. Borgerrettighetsorganisasjoner og aktivister fordømte på sin side universitetets håndtering av det som i hovedsak hadde vært en fredelig protest.
— Det var et enormt press på ledelsen for å statuere et eksempel overfor aktivistene, sier Thaddeus.
Presset kom fra politikere på høyt nivå, blant annet daværende borgermester Eric Adams, men også fra konservative grupper, proisraelske organisasjoner, konservative medier — og ikke minst fra krefter internt på universitetet.
— Mange styremedlemmer og støttespillere ønsker at Columbia skal bli et mindre liberalt sted. De representerer ikke flertallet, men de har makt. Og ledelsen gjorde som den ville, sier Thaddeus.
Forbyr politiske protester
I mars 2025, etter betydelig press og sanksjoner fra Trump-administrasjonen, innførte Columbia omfattende endringer i reglene for demonstrasjoner og aktivisme på campus.
De nye reglene forbyr politisk protest på steder der «akademisk aktivitet kan finne sted». På et universitet er det vanskelig å forestille seg områder der akademisk aktivitet ikke kan finne sted.
Reglene gir også Columbias politi- og sikkerhetsstyrker myndighet til å fjerne og arrestere demonstranter. Kanskje viktigst av alt: Mekanismene for straff og campusdisiplin er nå lagt direkte under universitetets rektor. Studentrepresentanter har ikke lenger innsyn i prosessene.
Havnet på sisteplass
Endringene, og måten de håndheves på, har ført til at Columbia og Barnard College, som er tilknyttet universitetet, i høst havnet på henholdsvis nest siste og siste plass i organisasjonen FIREs rangering av ytringsfrihet på amerikanske campuser.
I FIREs rapport heter det at «Columbias plassering nær bunnen gjenspeiler et campusmiljø der ytringsfriheten systematisk undergraves av administrativ overstyring, uklare retningslinjer og manglende forståelse blant studentene for grunnleggende prinsipper for ytringsfrihet».
— De nye reglene har tatt knekken på all aktivisme, sier Dias, en Columbia-student som ikke vil bruke fornavnet sitt av frykt for represalier.
Han var aktiv i Gaza-protestene i 2024, og ble suspendert i to måneder uten noen gang å få et klart svar på hva han var suspendert for.
— Universitetet har aldri sagt rett ut at vi ikke kan demonstrere. Det ville vært for åpenbart. I stedet har vi alle disse vage reglene som gjør det umulig å vite hva som er lov. Og konsekvensene for å bryte dem er potensielt katastrofale.
Selv om Dias «bare» ble suspendert, har andre studenter blitt utvist, fratatt graden sin eller nektet uteksaminering. På et universitet der studenter ofte betaler opptil 700.000 kroner i året, er trusselen om tapt grad dypt avskrekkende.
— De fleste får ikke de strengeste straffene, sier Dias. — Men selve prosessen, og frykten den skaper, er en enorm belastning for politisk aktive studenter.
— Du får ikke vite hvem som har anklaget deg, og prinsippet om uskyldspresumpsjon gjelder ikke. Studenter og ansatte ved Columbia er skyldige til det motsatte er bevist.
— Snudd på hodet
— Det er som om det amerikanske rettssystemet er snudd på hodet, sier Elwin Wu.
Han er professor i sosialarbeid ved Columbia og har forsøkt å hjelpe flere studenter gjennom disiplinærprosessen som er igangsatt mot dem.
— Innsynet er minimalt, mens konsekvensene kan være enorme. Hele systemet har blitt et våpen rettet mot aktivister — i stor grad venstreside- og propalestinske aktivister. Det er ekstremt lett å bli anklaget for antisemittisme ved Columbia, og nesten umulig å forsvare seg, sier han.
Melanie Hall, professoren som organiserer mandagsdemonstrasjonene utenfor Columbia, har selv erfart hvordan det er å bli fanget i universitetets disiplinære nett.
6. oktober i år mottok hun en e-post der det sto at hun var funnet skyldig i antisemittisme og innkalt til Columbias enhet for institusjonell rettferdighet og likeverd — et navn hun mener kunne vært hentet rett ut av George Orwells 1984.
— Vedlagt var et bilde av meg fra en demonstrasjon utenfor en feiring av Israels frigjøringsdag. Jeg holdt et skilt der det sto: «Hjelp oss å stanse folkemordet i Gaza.» Jeg har aldri fått vite hvem som tok bildet, hvem som anmeldte meg, eller hva jeg konkret skal ha gjort galt — annet enn at det angivelig er antisemittisk.
Hall ble innkalt til et intervju der en privat etterforsker hevdet at hun hadde anklaget jødiske studenter for å være terrorister, og at hun kunne miste jobben dersom hun ikke samarbeidet. Hun klaget på behandlingen, og har fått beskjed om at saken skal etterforskes på nytt. I verste fall kan hun miste jobben etter 15 år som professor ved Columbia.
— Jeg bryr meg ikke lenger, sier hun.
Har ingenting å miste
— Ser du på demonstrasjonene våre utenfor campus nå, er det mange av oss som er eldre. De av oss med lange karrierer som ikke føler at de har noe å miste. Studenter og yngre ansatte våger ikke lenger. Og det forstår jeg godt.
Hall sier endringene ved Columbia de siste årene har gjort henne skuffet og desillusjonert.
— Hvis de sparker meg nå, tar jeg det som en hedersbetegnelse. Columbia har lært at de kan straffe folk bare ved å anklage dem. Det er forkastelig.
— Ingen kommentar
Ledelsen ved Columbia ønsker ikke å kommentere kritikken som kommer fram i denne saken, men henviser til universitetets regler for politiske demonstrasjoner i en e-post formidlet via kommunikasjonsavdelingen til Khrono.
Der står det at «reglene har som mål å verne både demonstrasjonsaktivitet og universitetets akademiske integritet, ved å fastsette rammer for tid, sted og form, samt å gi visse rettssikkerhetsgarantier til dem som anklages for ikke å ha fulgt disse rammene.»
