Columbia og Brown må dele info om studentenes hudfarge med Trump-administrasjonen

Avtalene som universitetene Brown og Columbia nylig har inngått med Trump-administrasjonen, åpner for at myndighetene får tilgang til både standardiserte testresultater, karaktergjennomsnitt for alle søkere, og personopplysninger inkludert informasjon om deres hudfarge og etniske bakgrunn. Dette kan få stor betydning for hvordan opptakene til universitetene skal foregå i fremtiden, skriver New York Times.

Dette aspektet ved forlikene mellom presidenten og universitetene har fram til nå gått under radaren i media. Det har kommet i skyggen av de titalls millionene av dollar universitetene må ut med til myndighetene, som en del av avtalene etter anklagene om antisemittisme  og brudd på diskrimineringslovene.

arendalsuka 2025

KI og Trump tema i Arendal. Ny rekord igjen

Frykter nye diskrimineringsanklager

Flere frykter nå at opptaksdataene fra Brown og Columbia kan bli brukt til å fabrikkere nye anklager om at universitetene diskriminerer. Dette vil igjen true deres offentlige finansiering, ettersom opptak også skjer på bakgrunn av kvalitative faktorer som ikke kommer fram i datagrunnlaget.

Brown-universitetet inngikk 30. juli en avtale med Trump-administrasjonen som sikrer dem at nærmere 50 millioner dollar i forskningsmidler gjenopprettes, samt avslutter de føderale etterforskningene av institusjonen, ifølge The Guardian.

Forliket kom etter at Trump-administrasjonen i april truet med å fryse 510 millioner dollar i føderal støtte til Brown. Ifølge avtalen vil Brown forplikte seg til ikke-diskriminering når det gjelder studentopptak og for universitetets programmer, samt å gi administrasjonen tilgang til studentopptaksdataene.

Alle venter på Harvard-forhandlingene

Trump-administrasjonen har et uttalt mål om at studentopptak kun skal være basert på kvalifikasjoner og prestasjoner. De hevder at å ta hensyn til livssituasjon eller hvor noen er fra, kan være brudd på diskrimineringsloven.

— Trump-administrasjonen forsøker å få universiteter til å redusere inntaket av studenter med mørkere hudfarge. De ønsker med dette å sende et signal til opptakskontorer over hele landet, sier jussprofessor ved Yale Justin Driver til New York Times.

Etter at Columbia-avtalen ble inngått, skrev fungerende rektor Claire Shipman i en melding til universitetssamfunnet hun leder at universitetet fremover har full kontroll over alle beslutninger:

«I måneder har denne konflikten blitt lagt fram som et prinsipielt oppgjør — en kamp mellom to motpoler: mot og kapitulasjon», skriver hun. «Men som de fleste ting i livet, er sannheten mer kompleks.»

Det store spørsmålet videre nå er hva som skjer med Harvard-forhandlingene. Trump-administrasjonen har til nå frosset mer enn 2 milliarder dollar (nesten 30 milliarder norske kroner) i ulike sammenhenger. Universitetet har på sin side reist flere søksmål mot de føderale myndighetene.

USA

Trump krever at Harvard betaler mer enn Columbia