Trump krever at Harvard betaler mer enn Columbia

Forrige uke ble det presentert en avtale mellom Columbia-universitetet og Trump-administrasjonen etter lang tids forhandlinger. Universitetet skal betale  221 millioner dollar over tre år — drøyt 2,2 milliarder norske kroner — og med det er tvisten mellom universitetet og presidenten avsluttet.

Siden Donald Trumps inntog i Det hvite hus har mange av landets eliteinstitusjoner ligget i konflikt med presidenten, og Trump-administrasjonen har stanset utbetalinger av føderale forskningsmidler verdt flerfoldige milliarder. Myndighetene anklager universitetene for å tillate antisemittiske ytringer på campus, ha diskriminerende opptaksrutiner, og for å vie for stor oppmerksomhet mot mangfold og inkludering.

Trump-administrasjonen har omtalt avtalen mellom Columbia og de føderale myndighetene som et grunnlag for forhandlinger også med de andre universitetene som er i konflikt med Det hvite hus.

Universitetet i Pennsylvania har allerede inngått forlik med Trump gjennom en avtale som ble klar allerede før avtalen med Columbia ble undertegnet. Den forplikter Ivy League-universitetet Penn til å begrense transpersoners adgang til universitetets idrettsprogram og -lag.

Trump presser på i forhandlingene

Det store spørsmålet nå er hva som skjer med Harvard-forhandlingene, etter at Trump-administrasjonen til nå har frosset mer enn 2 milliarder dollar i ulike sammenhenger — en sum som i norske kroner nærmer seg totalt 30 milliarder. Universitetet har på sin side utfordret presidenten og reist flere søksmål mot de føderale myndighetene.

Presidenten har nå personlig involvert seg i forhandlingene, og han har presset på for å sikre at Harvard betaler mer enn de 221 millionene Columbia endte opp med, skriver studentavisen Harvard Crimson og nyhetsbyrået Associated Press. De viser til kilder som er involvert i forhandlingene, og skriver at Trump er av den oppfatning at en høyere forlikssum for Harvard enn for Columbia vil gi en lærepenge til andre institusjoner.

Ifølge New York Times skal Harvard-universitetet være villig til å betale opp mot halvannen gang det Columbia måtte ut med — opp mot 500 millioner dollar, i overkant av 5 milliarder norske kroner.

usa

Forlik mellom Columbia og Trump-administrasjonen

Ingen kamp mellom mot og kapitulasjon

Samtidig raser debatten i kjølvannet av Columbias avtale med presidentadministrasjonen. Har Columbia ved å inngå et forlik styrket sitt omdømme, eller tvert om ofret det? spør blant andre New York Times.

— Det er ikke til å komme utenom at dette er et svært trist øyeblikk, sa tidligere Columbia-rektor Lee C. Bollinger til avisen da han ble spurt om avtalen.

— Det er virkelig en tragedie for høyere utdanning og for landet, la han til.

Men noen ansatte avisen har snakket med, ser på avtalen med lettelse — som en modig og balansert løsning på konflikten fra en institusjon som har havnet i kryssilden. 

Etter at avtalen ble inngått, skrev fungerende Columbia-rektor Claire Shipman i en melding til universitetssamfunnet hun leder at universitetet fremover har full kontroll over alle beslutninger av akademisk og operasjonell art. Hun benyttet anledningen til å ta et lite oppgjør med sine kritikere:

«I måneder har denne konflikten blitt lagt fram som et prinsippielt oppgjør — en kamp mellom to motpoler: mot og kapitulasjon», skriver hun. «Men som de fleste ting i livet, er sannheten mer kompleks.»

Ted Mitchell, president i universitetsalliansen American Council for Education (ACE) sier til New York Times at universitetet hadde begrenset med alternativer, og at han ønsker velkommen rektor Shipmans løfte om å bevare universitetets autonomi. Samtidig er han svært kritisk til hvordan Columbia ble tvunget inn i en «uholdbar posisjon av de urimelige handlingene til den utøvende statsmakten». 

USA

Columbia-ansatte demonstrerte: — Dette er vårt «kanarifugl i gruven»-øyeblikk

Antisemittisme og ytringer

Helt fra begynnelsen av konflikten mellom Columbia og presidenten har spørsmålet om antisemittisme på campus stått sentralt. Trump-administrasjonen har anklaget universitetet for å tillate at antisemittiske handlinger og ytringer fikk spre seg i forbindelse med demonstrasjoner mot Israels krigføring på Gaza.

Noen ansatte frykter at avtalen vil ha en nedkjølende effekt på studenters engasjement og aktivisme.

— Dette vil påvirke politiske ytringer på campus, sier Joseph Howley til New York Times, en professor i klassiske fag som Khrono tidligere har intervjuet.

ACE-president Ted Mitchell er også kritisk til at anklager om antisemittisme brukes som politisk ammunisjon, og frykter at dette ikke bare er en trussel mot høyere utdanning, men også mot «fundamentale amerikanske verdier».

— Dette er en veldig farlig vei å gå, sier han.

USA

Mener hun fikk sparken fra Columbia fordi hun hjalp demonstrerende studenter

En omdiskutert definisjon

Som del av avtalen mellom Columbia-universitetet og Trump-administrasjonen forplikter universitetet seg til å innføre den såkalte IHRA-definisjonen av antisemittisme i de interne retningslinjene.

Dette er en definisjon utarbeidet av organisasjonen International Holocaust Rememberance Alliance i 2016, og som er blitt tatt i bruk av flere stater og institusjoner siden. Harvard, Yale og andre amerikanske universiteter har allerede denne definisjonen som utgangspunkt for å definere hva som regnes som antisemittiske ytringer og handlinger.

Men denne definisjonen har også sine kritikere, og flere forskere har hevdet at den er ubalansert. Særlig forholdet mellom hva som regnes som kritikk av staten Israel og hva som regnes som antijødiske uttalelser, har vært omdiskutert.

Marianne Hirsch, folkemordforsker ved Columbia-universitetet, er kritisk til at Columbia nå innfører IHRA-definisjonen.

— Et universitet som behandler kritikk av Israel som antisemittisk og som truer med sanksjoner for de som ikke adlyder, er ikke lenger en plass for fri utforskning, sier hun i et intervju med The Associated Press.

— Jeg forstår bare ikke hvordan jeg kan undervise om folkemord i slike omgivelser.

Nå vurderer hun å si opp stillingen sin, forteller hun i intervjuet.

USA

Analyse: Amerikanere har fortsatt troen på høyere utdanning