Amerikanere har fortsatt troen på høyere utdanning

Det har vært harde ord, og til tider ganske så nedrig. I den amerikanske offentligheten har høyere utdanning og de akademiske institusjonene vært i hardt vær de siste årene.

Glenn Jensen Mangerøy Glenn Jensen Mangerøy

Journalist og debattansvarlig i Khrono

«Professorene er fienden,» utbasunerte Donald Trumps visepresident J.D. Vance på en konferanse i 2021. Og president Trump selv har også hatt for vane å hamre løs på «radikale marxistister og galninger» som etter hans mening dominerer høyere utdanning i USA.

«Noe er grunnleggende galt med akademia, men ingen vet helt hva man kan gjøre med saken,» skriver den amerikanske forfatteren og bloggeren Christopher Rufo. Han er en av de mer toneangivende konservative stemmene for reform av høyere utdanning.

Bildet de tegner er det samme: Høyere utdanning i USA er ødelagt.

At universitetene fører samfunnet i feil og skadelig retning, at de dyrker ekstremister, og at hele systemet trenger en «total makeover».

usa

Slik vil Trumps «Big Beautiful Bill» påvirke studenter og universiteter

Om det ene påvirker det andre, eller omvendt, er nok et tema for en nærmere utredning. Men samtidig som de kraftige utfallene mot universitetene har kommet, viser undersøkelser at tilliten til forskere og høyere utdanning har stupt.

I en Pew-gallup fra 2023, svarte kun 57 prosent av respondentene at de så på forskning som positivt for samfunnet. Det var de republikanske velgerne som var mest skeptiske — under halvparten mente forskning hadde en positiv effekt, og 12 prosent mente at forskning har «for det meste negativ» effekt på samfunnet.

Den klare negative trenden ble forsterket under pandemien.

Men en ny undersøkelse viser at dette kanskje er i ferd med å snu. Forrige onsdag lanserte den amerikanske venstreorienterte (i amerikansk forstand) tenketanken New America sin årlige surveyundersøkelse om høyere utdanning. Etter lav score i valgåret 2024, viser årets undersøkelse at en økende andel nå svarer at høyere utdanning fungerer «bra som den er».

Og til og med republikanerne svarer at de har større tro på høyere utdanning i fjor enn i år — til tross for at presidenten deres har gått til fullt angrep på sektoren.

Funnene samsvarer med en annen fersk undersøkelse lansert samme dag. I en Gallup-survey, laget i partnerskap med legatorganisasjonen Lumina Foundation, svarer 42 prosent av respondentene at de har «stor eller ganske stor» tro på høyere utdanning i Amerika, opp fra et bunnpunkt på 36 prosent de to foregående årene.

Tilliten til at høyere utdanning i USA bidrar med noe positivt, ser med andre ord ut til å være økende.

Så kan en kanskje tenke at det at drøye 40 prosent sier de er fornøyde med høyere utdanning, kanskje ikke er verdt å juble for. I alle fall ikke sammenliknet med toppunktet fra tidligere målinger — hvor nær 60 prosent uttrykte stor tillit til utdanningen universitetene og collegene gir.

Men signalene er uansett interessante. Kommentatorer peker på at det er første gang på ti år at amerikanerne uttrykker økt tillit til sektoren på denne måten — trenden det siste tiåret har vært nedadgående.

USA

Guvernøren styrer universitetet i Indiana: — Alle er redde

Om man går nærmere inn i tallene, finner man en endring i hva folk mener er viktigst med høyere utdanning, en dreining fra hvilke muligheter utdanningen gir den enkelte, til svar som handler om institusjonenes bidrag i det globale kunnskapssamfunnet og behovet for å forske for å utvikle samfunnet. Mindre meg, mer oss.

Med andre ord virker det som om flere amerikanere enn tidligere oppfatter kjerneverdiene hos universitetene. At universitetene plasserer seg midt i det langvarige forholdet mellom forskning og samfunnsutvikling.

Kanskje president Trumps angrep på universitetene har fått vanlige amerikanere til å slå ring om universitetene på en ny måte. Eller kanskje velvillige republikanere liker det de ser — endelig en handlekraftig mann ved roret som tar et oppgjør med «de radikale utdanningsinstitusjonene»?

Uansett kommer dette taktskiftet nærmest som bestilt for toneangivende aktører i sektoren i USA. I møte med en stadig mer skeptisk offentlighet, har flere snakket om at universitetene må komme tydeligere på banen og gi klar beskjed: Det er universitetene som bygger Amerika.

Noe av årsaken til tillitstapet må akademikerne ta på sin egen kappe.

Mange har kanskje tatt for gitt at akademias samfunnsrolle har blitt sett på som noe positivt — at akademia har blitt litt for forelsket i sitt eget selvbilde. Og med innbitte reformatorer i det andre hjørnet i bokseringen, har samtalen vært vanskelig. Veldig vanskelig.

Så beskjeden var klar: Det gikk ut innkalling til dugnad. Her måtte alle gode krefter på plass for å beskrive hva universitetene bidrar med og hva som faktisk gjør dem til en helt sentral institusjon i det amerikanske samfunnet.

Det har vært argumentert i lange linjer — helt fra grunnlovsfedrenes til den store G.I. Bill, som ga millioner av krigsveteraner adgang til høyere utdanning etter andre verdenskrig. Og det har vært argumentert i lokalaviser over hele USA — hundrevis av studenter har skrevet debattinnlegg for å forsvare forskningen sin. Poenget er å synliggjøre de positive sidene ved høyere utdanning og forskning i USA.

Og kanskje har nå dette taktikkskiftet fra sektoren nådd gjennom støyen fra bråkmakerne i Det hvite hus.

Men er det da slik at utslitte og engstelige akademikere endelig kan trekke seg tilbake i elfenbenstårnene sine, kaste tweedjakken, fylle noe godt i glasset og slenge seg i lenestolen med siste utgave av New Scientist med full visshet om at de har befolkningen i ryggen?

Det hadde jo vært fint.

Men den nye taktikken er også fylt av risiko. For med løfter kommer også krav. Lover man svar på uløste spørsmål, blir man avkrevd svar — med stadig minkende ressurser å bruke på å finne dem. Og om man lover gull og skoger, er ikke veien lang til neste skuffelse.

Analyse: Glenn Mangerøy

I «frihetens hjemland» er universitets­toppene tause

For dette handler mye om nyanser, vekting av til dels sammenfallende og avvikende poenger. Både jeg og oss spiller en rolle i høyere utdanning, og begge deler kan brukes til å argumentere så vel for splittelse som for dugnad.

Til syvende og sist ber man vel egentlig folk om tålmodighet.

Forskingsbasert samfunnsutvikling er et langt — og trolig ikke minst evigvarende — lerret å bleke. Og: Selv om tilliten til universitetene lenge har vært på et lavt nivå, har bildet ikke vært helsvart. Amerikanere har mer tillit til høyere utdanning enn til de fleste andre samfunnsinstitusjoner i USA. Det er da noe.