Slik vil Trumps «Big Beautiful Bill» påvirke studenter og universiteter

Donald Trumps «Big Beautiful Bill» — hans store, vakre lov — ble etter mye frem og tilbake vedtatt i begge kamre i Kongressen, og trer i kraft neste år.

Loven vil få store ringvirkninger for høyere utdanning i USA, og eksperter spår at endringene særlig vil ramme familier og studenter med lavere inntekter.

— Det viktigste å vite om denne loven, er at vi ikke helt vet hvordan den kommer til å påvirke høyere utdanning — bare at endringene blir store, sier Robert Franek.

Franek er sjefredaktør i Princeton Review. Han beskriver den nye loven som kaotisk:

— Den ble presset gjennom i all hast, slik at Trump kunne signere den 4. juli. Den er så full av særbevilgninger og kompromisser at ingen helt vet hva alt betyr. Loven berører nær sagt hver krik og krok av det føderale budsjettet, så vi vil trenge tid for å forstå det fulle omfanget.

Rammer på to måter 

I tillegg til massive kutt i forskningsmidler, rammer loven høyere utdanning på to sentrale måter:

Den øker skatten som flere av landets rikeste universiteter må betale på sine fond, og den endrer reglene for hvordan studenter kan finansiere utdanningen og betale tilbake studielån.

For prestisjeskoler som Harvard og Columbia — allerede i skuddlinjen for Trump-administrasjonen — vil skatten på fondene øke fra 1,4 prosent til hele åtte prosent. Det er en markant økning, selv om den fortsatt er langt lavere enn de 21 prosentene Representantenes hus ønsket seg. 

HARVARD

Dommer stopper Trumps ordre om å utestenge internasjonale studenter

Skoler med under 3000 studenter er unntatt. De berørte universitetene står fritt til å velge hvordan de dekker de økte skatteutgiftene, men flere eksperter advarer om at det trolig vil gå utover forskning og økonomisk støtte til sårbare studentgrupper.

— For mange universiteter vil skatteregningen bli høyere enn hele deres årlige budsjett for studiestøtte, sier Mark Kantrowitz, forfatter og ekspert på utdanningsøkonomi i USA.

— For de rikeste universitetene betyr det kanskje bare at de ikke kan øke støtten. For de fleste andre vil det bety direkte kutt.

Republikanske politikere har lenge hevdet at rike universiteter spekulerer med fondene sine, i stedet for å bruke dem på studenter og forskning. Men flere uavhengige studier viser at amerikanske universiteter i stor grad bruker pengene sine nettopp på disse formålene.

— Disse tiltakene har ingenting med å støtte akademia å gjøre, fortsetter Kantrowitz.

— Dette handler kun om å finansiere skattekutt for de rikeste. Trump tar fra universitetene og gir til milliardærene.

USA

Guvernøren styrer universitetet i Indiana: — Alle er redde

Endringer i studiestøtte

I mai uttalte kongressmannen Jason Smith, republikaner og leder for den mektige finanskomiteen i Representantenes hus, at loven ville «holde woke-eliten i universitets- og organisasjonsverden til ansvar».

— Denne loven vil også få enorme konsekvenser for studentene, sier Robert Franek.

— Ikke bare blir det mindre penger tilgjengelig for støtte til vanskeligstilte studenter, men loven strammer også inn hvilke studielån man kan få.

Det amerikanske studielånssystemet er et komplisert samspill mellom private, statlige og føderale ordninger. Den nye loven legger begrensninger både på hvor mye man kan låne fra offentlige kilder, og hvordan lånene kan tilbakebetales.

Tilhengerne hevder at dette vil forenkle systemet og redusere sløsing, men både Franek og Kantrowitz er uenige.

— Dette begrenser i realiteten hvem som har råd til høyere utdanning, sier Franek.

— Studenter får to valg: Enten må de ha penger selv, eller de må ta opp lån i det private markedet — som ofte har langt dårligere betingelser. For mange vil det rett og slett ikke lenger være mulig å ta høyere utdanning. Alternativet er å søke seg til billigere skoler, noe som vil forsterke klasseskillet i utdanningssystemet.

— Det er allerede et tydelig skille mellom fattige og rike i høyere utdanning, sier Kantrowitz.

— Denne loven vil gjøre det enda tydeligere. Endringene i tilbakebetalingssystemet vil også føre til at mange studenter må betale ned gjelden sin langt inn i femtiårene.

USA

Columbia-universitetet nærmer seg avtale med Trump

Tror skolepenger vil øke

Både Franek og Kantrowitz erkjenner at loven også har noen positive sider:

— Flere yrkesrettede studieløp vil nå kvalifisere for Pell-stipend, sier Franek.

Pell-stipendet er en støtteordning for studenter med lav inntekt. Fra og med neste år vil også lærlinger og fagbrevstudenter kunne søke.

— I tillegg slipper man å betale skatt dersom studielånet blir slettet på grunn av død eller uførhet, sier Kantrowitz.

— Det er da noe. Om du dør, slipper familien din i det minste å skatte av ettergivelsen. Litt morbid, kanskje — men likevel.

Men det positive er lite sammenlignet med lovens negative konsekvenser. Franek er tydelig på at det er vanlige amerikanere som vil bære byrden.

— Det er akkurat som med Trumps tollsatser, sier han.

— Han hevdet at de skulle ramme utenlandske produsenter, men i praksis førte det bare til prisøkninger her hjemme. Det samme vil skje med universitetene: Trump straffer skolene — og skolene vil øke prisene.