USA

Columbia-universitetet nærmer seg avtale med Trump

Det kan gå mot en løsning i konflikten mellom president Donald Trump og Columbia, ifølge amerikanske medier.

Erværdig universitetsbygg med søyleganger
Columbia-universitetet i New York har i lengre tid vært i strid med Trump-administrasjonen etter beskyldninger om at universitetet har unnlatt å beskytte jødiske studenter fra antisemittiske angrep på campus.
Publisert

Ifølge amerikanske medier nærmer det seg en avtale mellom Columbia-universitetet og Donald Trumps presidentadministrasjon etter måneder med konflikt.

Ivy League-universitetet i New York har i lengre tid vært i strid med Trump-administrasjonen etter beskyldninger om at universitetet har unnlatt å beskytte jødiske studenter fra antisemittiske angrep på campus.

Ifølge lekkasjer fra forhandlingene skal styret ved Columbia nylig ha diskutert et utkast til avtale hvor universitetet betaler over 2 milliarder kroner (200 millioner amerikanske dollar).

Noen av disse pengene vil gå til myndighetene, men The Wall Street Journal siterer også ansatte i Det hvite hus på at det i tillegg vil bli inngått forlik med studenter og ansatte som hevder at deres borgerrettigheter har blitt brutt på campus.

For Columbias del vil det bety tilbakeføring av noen av de fire milliardene i føderale midler som Trump-administrasjonen frøs tidligere i vår, men det er usikkert hvor mye av dette som kommer tilbake til det opprinnelige nivået.

En langvarig affære

Forhandlingene mellom universitetet og de føderale myndighetene har pågått i flere måneder. 

Tidligere i vår besluttet Trump-administrasjonen å holde tilbake forskningsstøtte og andre føderale midler på mer enn fire milliarder kroner (400 millioner amerikanske dollar) til Columbia-universitetet. Bakgrunnen var det presidentadministrasjonen mener er universitetets mangelfulle håndtering av antisemittiske ytringer på campus.

I tillegg ble universitetet det første som mottok krav fra Trump-administrasjonen om å endre retningslinjer eller miste støtten permanent. Da ledelsen, ved tidligere rektor Karen Armstrong, kapitulerte for presidentens krav, førte det til store reaksjoner både i USA og internasjonalt. 

I midten av april leverte en stor gruppe ansatte seks krav til Columbia-ledelsen. Der krevde de blant annet at universitetet går til søksmål mot myndighetenes kansellering av forskningstilskudd og stipender, slik Harvard-universitetet har gjort.

Den midlertidige stansen i den offentlige finansieringen har allerede rukket å få store konsekvenser på Columbia. I mai fikk 180 ansatte beskjed om at de måtte slutte på grunn av de økonomiske konsekvensene pengestansen medfører.

Innholdet i avtalen

Kravene Columbia ga etter for i slutten av mars gjenopprettet ikke de føderale midlene — de var kun et frempek til mer grundige forhandlinger mellom presidenten og eliteuniversitetet.

I tillegg til The Wall Street Journal, har den politisk konservative avisen The Washington Free Beacon sett et utkast til avtale. Avisen skriver at i tillegg til å betale over to milliarder kroner, forplikter universitetet seg ifølge utkastet å innføre tiltak som myndighetene mener vil «bekjempe diskriminering og antisemittisme» på campus.

Sentralt i den nye avtalen står strengere krav til rapportering av utenlandske pengegaver og investeringer på universitetet, samt endring av opptaksrutiner. Avtalen vil binde Columbia til å offentliggjøre ansettelses- og opptaksinformasjon. 

Tidligere, i april, sirkulerte et utkast til avtale som ville sørge for at de føderale myndighetene skulle få mulighet til «betydelig innblanding» i universitetets anliggender, skriver The New York Times. Dette punktet skal ha blitt nedtonet i det siste utkastet til avtale.

Det hvite hus karakteriserer avtalen overfor Free Beacon som en «storseier», og en «historisk avtale som vil føre til massive endringer for høyere utdanning». Og ifølge The Wall Street Journal ser Trump-administrasjonen for seg at avtalen vil ha «en varig innvirkning på campus-kulturen på Columbia».

Det er ventet at representanter fra Columbia skal møte et team ledet av Trumps nære medarbeider Stephen Miller for sluttforhandlinger denne uken. 

Harvard neste?

Trump-administrasjonen mener avtalen kan danne et grunnlag for forhandlinger også med andre universiteter. I løpet av det siste halve året har presidenten og hans medarbeidere gått hard ut mot en rekke av USAs fremste utdanningsinstitusjoner.

Harvard-universitetet i Cambridge utenfor Boston er blant universitetene som nå befinner seg i konflikt med Det hvite hus. Som Columbia har Harvard blitt anklaget av Trump-administrasjonen for å ikke beskytte jødiske studenter på campus — men i motsetning til sin søster i Ivy League-systemet, valgte Harvard å gå til søksmål mot de føderale myndighetene da Trump kom med sine krav.

Det har ført til flere runder i ringen mellom universitetet og presidenten, hvor blant annet Trump har truet med å fjerne Harvards mulighet til å ta imot internasjonale studenter.

Ifølge CNN har det pågått samtaler mellom Trump-administrasjonen og Harvard de siste ukene, men forhandlingene har ikke kommet langt og kontakten skal ha vært avtakende. 

Da CNN spurte president Trump for en drøy uke siden om status for forhandlingene, sa han: «Jeg tror vi kommer til å bli enige med Harvard. Vi kommer til å bli enige med Columbia. De vil veldig gjerne komme til et forlik, men vi trenger ikke forhaste oss.»

Hvor mye er avtalene verdt, spurte CNNs journalist: «A lot of money,» svarte presidenten.

Powered by Labrador CMS