KI og Trump tema i Arendal. Ny rekord igjen

I alt er det 2333 arrangementer under årets utgave av Arendalsuka, med start mandag 11. august. Det er en økning fra 2140 i 2024 og det høyeste antallet siden Arendalsukas begynnelse i 2012.

Av årets arrangementer er 308 meldt inn under kategoriene forskning og utdanning, sammenlignet med 238 i 2024.

Et tema som har fått ny vind i seilene i år er USA, ikke minst på grunn av en viss president som har navnet sitt i tittelen på 52 arrangementer. KI er tema på 138 arrangementer, mens forskningsfinansiering, akademisk frihet, ytringsrom og realfagskrise er noen av de mange andre temaene til debatt.

I år venter arrangørene av Arendalsuka ekstra høy temperatur i debattene, i og med at det er stortingsvalg og valgkampen sparkes for fullt i gang med NRKs partilederdebatt mandag kveld.

Se hele programmet på arendalsuka.no.

Aasland deltar 15 steder

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) delta på 15 arrangementer fra tirsdag kveld til torsdag. Hun ligger dermed et lite hakk foran sin forgjenger Oddmund Hoel, som hadde 14 poster på programmet fra tirsdag kveld til torsdag ettermiddag under Arendalsuka i fjor.

Blant annet skal Sigrun Aasland delta på forskningspolitisk toppmøte, som NTNU og Sintef arrangerer for åttende gang under Arendalsuka. Her er Norges tilknytning til det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet temaet.

«Hvordan tiltrekke seg internasjonale studenter og akademikere» er tema for et annet arrangement som Sigrun Aasland gjester. Her er Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norsk studentorganisasjon (NSO) arrangører. Er Norge et attraktivt land å studere i og å flytte til for en akademisk karriere, spørres det.

Ikke minst skal hun delta på NSOs tradisjonelle Studentnach tirsdag kveld, sammen med Andreas Sjalg Unneland (SV) og Hege Bae Nyholt (Rødt),

arendalsuka

Akademia strømmer til Arendal. Ny rekord i år igjen

Ingen utspørring i år

Et annet tradisjonelt arrangement på Arendasuka er utspørringen av statsråden, som Forskerforbundet pleier å arrangere. I år må det gå ut av programmet fordi Aaslands kalender ikke gikk opp.

I stedet har Forskerforbundet sammen med NSO en debatt om Høyres utspill om universitetsstyring «På tide med sterkere politisk styring av universitetene?» tirsdag. Debatten tar utgangspunkt i Høyre-leder Erna Solbergs utspill der hun tok til orde for å å tvinge universitetene til å starte flere «nyttige» studieplasser – og legge ned de andre.

Tirsdagen har Forskerforbundet og Creo dessuten en debatt om hvordan redde studietilbud og fagmiljøer av nasjonal betydning, som i dag er truet av nedleggelse. 

Trump og forskningskollaps

«Trump, Putin og Europa. Hva nå?» spør Universitetet i Agder på et av sine mange arrangementer, mens UiT og Fridtjof Nansens Institutt stiller spørsmålet «Verden med Trump – hva nå, Norge?»

«Slik takler vi USAs forskningskollaps» er tittelen på et annet arrangement. Hva skjer når verdens største forskningsnasjon mister fotfestet, spør Akademikerne, som viser til at USA står midt i en forskningspolitisk krise preget av budsjettkutt, politisering og svekket tillit til vitenskap. Dette får globale ringvirkninger – også for Norge.

Universitetet i Bergen er arrangør eller medarrangør på over 20 arrangementer.  

Blant annet er de hovedarrangør for arrangementet «Angrep på vitenskap og akademisk frihet», der Trump-administrasjonens forsøk på å begrense amerikanske akademiske institusjoners autonomi, svekke den akademiske friheten og undergrave tilliten til vitenskapen er temaer. Men bekymringen gjelder ikke bare USA. Tendensen er også merkbar i flere europeiske land, som Ungarn, heter det.

«Hvordan møte krevende temaer som forsker i det offentlige rom?», spør NLA Høgskolen. Det handler om hvordan forskere håndterer press, kritikk og selvsensur i møte med kontroversielle eller politiserte tema, og i panelet sitter forskere som skal dele sine erfaringer med dette.

To toppmøter

I tillegg til det forskningspolitiske toppmøtet til NTNU og Sintef onsdag ettermiddag, blir det også et annet toppmøte når Universitetet i Bergen og Khrono for tredje gang arrangerer kunnskapspolitisk toppmøte tirsdag,  Der blir Kunnskapsbarometeret, som måler holdninger til forskning og forsknings- og utdanningspolitikk i befolkningen, presentert.

I år deltar Ragnhild Hennum, som tiltrer som rektor ved Universitetet i Oslo 1. august, sammen med kollega Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen og et panel av politikere. Blant dem er statssekretær Eileen Fugelsnes i Kunnskapsdepartementet.

arendalsuka

Provosert over at ministeren ikke slåss for mer penger til sektoren

Partilederbingo fra UiA

Universitetet i Agder har som vanlig en lang rekke arrangementer i sitt telt på Langbrygga i Arendal.  I samarbeid med en rekke aktører avvikles 54  arrangementer i løpet av fire døgn. Kunstig intelligens, dimensjonering av høyere utdanning, forskningsfinansiering og verdien av kunstneriske utdanninger er bare noen av de mange temaene.

En nyvinning fra UiA i år er kommunikasjonsdirektør Øivind Dagsvik Eskelands partilederbingo, utviklet av ham selv og arrangert under NRKs partilederdebatt mandag kveld.

Vinst på ishavskute

Under Arendalsuka i 2023 ble Vinst-alliansen lansert. Den består av Universitetet i Innlandet, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen på Vestlandet, og i  år arrangerer alliansen fire debatter sammen på ishavskuta Bertine.

En av debattene handler om læreryrket, hvordan man kan sikre at flere velger det og blir værende. «Studentenes vyer og distriktenes behov – krasj eller match?» er tittelen på en annen debatt. Når utdanningen er i boks, flytter mange til sentrale strøk. Distriktene blir stående igjen med sine store behov for kompetanse og arbeidskraft. Hvordan sikre at studentene blir igjen i distriktene etter endt utdanning, er spørsmålet som skal opp til diskusjon.

EU

EU vil at 1 av 3 studenter skal velge realfag. For snevert, mener allianse

Realfag og KI

NTNU har 32 arrangementer på sin liste, en del av dem sammen med Sintef. I tillegg til forskningspolitisk toppmøte er realfagskrisen en av postene på programmet når NTNU inviterer til debatten «Vi trenger et krafttak for realfagene. Dette skal til for å løfte Norges satsing».

Universitetet i Oslo (UiO) har 12 poster på sitt program, blant annet en debatt om kvanteteknologi og hva som bør prioriteres i en norsk strategi på dette feltet for å ha en sjanse i det globale kappløpet.  En annen debatt handler om kunstig intelligens og grunnideene som er i endring, og enda en annen handler om hvordan KI utvikler seg raskt og griper inn i stadig flere deler av samfunnet, også i demokratiet.

«Er det nok kunnskap i velferdsstaten nå?» er tittelen på et av OsloMets arrangementer, der politikere utfordres på spørsmål som: Hva slags kunnskap og forskning skal bygge velferdssamfunnet videre? Hvordan skal vi sikre at vi har nok sykepleiere, lærere, ingeniører i velferdsstaten og kommunene fremover? Og dessuten: Trenger vi akademisering eller av-akademisering av velferdssamfunnets yrker og utdanninger for å løse framtidens velferdsoppgaver?

Høyskolen Kristiania tar debatten om «KI i utdanning og arbeidsliv – hvordan forbereder vi oss på morgendagen?». I en annen debatt som Kristiania arrangerer sammen med NHO og UiA, er spørsmålet «Er Generasjon Z og arbeidslivet klare for hverandre?»

I tillegg til kunnskapspolitisk toppmøte sammen med Khrono, tar UiB også opp situasjonen lærerutdanningen og spør «Hvem skal bestemme over lærerutdanningen - politikere, sektoren selv eller studentene?»

Samisk vri på KI

UiT Norges arktiske universitet har geopolitikk i Arktis, sikkerhetspolitikk opg nordområdeprolematikk på sin agenda i Arendal. 

UiT har også en egen vri på temaet kunstig intelligens, sammen med Samisk høgskole. Spørsmålet som stilles er om kunstig intelligens fører til samisk utenforskap, i og med at KI-modeller utviklet i USA og Kina ikke alltid reflekterer norske verdier, og ikke nødvendigvis er inkluderende.

Endringslogg: Onsdag 6/8 antall arrangementer i 2025 totalt er endret  til 2333.