LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ulike interesser
2016: «Fraksjonering»
2023: «Helt legitimt»
Forrige gang noen markerte seg som en egen gruppe i finansieringsdebatten for universiteter og høgskoler ble det bråk. Slik er det ikke i dag.
Publisert
Oppdatert
Arendal/Oslo (Khrono): «Vinst-alliansen» ble presentert og avtale mellom de fire institusjonene Universitetet i Sørøst Norge, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet og Nord universitet, ble signert for fullt hus, eller det vil si fullt telt, i Arendal tirsdag kveld.
De fire alliansepartnerne har til sammen 27 campuser spredt over større geografiske områder. Nå går de sammen blant annet for å jobbe for bedre finansiering av flercampusinstitusjoner som har studiesteder i desentrale strøk.
I 2015-16 var det tøffe debatter blant universiteter og høgskoler om finansieringsmodellen, og de nye universitetene og de store høgskolene sto knallhardt opp mot de «gamle» universitetene. Det endte i en åpen finanssplid under en høring i Stortinget, og en kraftig oppvask i Universitets- og høgskolerådet i etterkant. Beskyldninger om både «separatistfunksjon» og fraksjonisme ble framsatt.
— Egentlig er det Kunnskapsdepartementets politikk med den nye insentivmodellen som inviterer til fraksjonering. Institusjonene stiller ikke likt når det gjelder tildelte ressurser, sier daværende rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, den gangen.
Reaksjonene er ikke like sterke denne gangen, når en ny fraksjon for bedring og endring av finansieringen er etablert.
— Ikke fraksjonsvirksomhet
Under tirsdagens presentasjon av Vinst-alliansen på Arendalsuka avviste rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge at de fire i den nye alliansen driver fraksjonsvirksomhet i universitets- og høgskolesektoren.
— Vi har også mange felles interessepunkter med UHR (Universitets- og høgskolerådet), men innenfor den familien er det mange dyr i arken. Noen av oss legger større vekt på visse sider av vårt samfunnsoppdrag, sa han.
Disse «visse sidene» handler om å sørge for høyere utdanning i hele landet, være tett på omgivelsene og bidra til samfunnsutvikling i regionene.
— Vi har foreslått at institusjoner med flere campus på de minste stedene (sett med fagøyne kalt steder med sentraliseringsindeks 4, 5 eller 6) får 400 millioner ekstra per år, og det må være langsiktig, sa Aasen.
— Vi er et veldig viktig virkemiddel for å sette regjeringens ambisjoner om høyere utdanning i hele landet ut i livet, påpekte Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet.
— Men vi trenger hjelp, for vi må levere høy kvalitet på alle studiesteder, sa han.
Fra publikum kom spørsmål om hvorfor akkurat disse fire. Hvorfor ikke NTNU, for eksempel?
— Vi representerer institusjoner som har egalitære studiesteder. Og nei, vi har ikke spurt NTNU, men det er en åpning for samarbeid med andre. Vi er åpne, men vi må ikke vanne ut konseptet, lød svaret.
— Forskjellig finansiering i bunnen
Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet, og også det universitetet i Norge som både har flest campuser og studiesteder og som geografisk er spredt over et størst område.
UiT er likevel ikke med i den nye flercampus-gruppen. Olsen var som daværende UHR-leder en sterk kritiker av «separatistaksjon», og var sentral i debattene i 2015 og 16.
— Hvorfor er dere ikke med her, Dag Rune Olsen?
— Vi er ikke ikke invitert. Til grunn for dette ligger at de fire ønsker å løfte fram utfordringer grunnet en annen rammefinansiering. De ønsker politisk oppmerksomhet rundt både flercampus men også finansiering av egne institusjoner, og det er helt legitimt, sier Olsen.
Han legger til at UiT også har mange felles saker med deltakerne i vinst-gruppen.
— Vi har felles sak og interesse i at flercampusinstitusjonen styrkes slik regjeringen lovte i Hurdalsplattformen. Vi har klare forventninger til at den nye statsråden leverer på disse løftene, og mitt inntrykk gjennom mine så langt tre møter med Sandra Borch, er at dette er en viktig sak for henne, sier Olsen.
UiO: Rom for både UHR og mindre grupper
Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er ikke bekymret for den nye alliansen som nå er etablert.
— Gjennom Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vi mange saker som vi samles om, men hver for oss har vi også egne standpunkter. UHR kan ikke representere hver enkelt i alle saker. Vi samarbeider også mer med noen enn andre, og slike samarbeid i mindre grupper er overhode ikke vanskelig, sier Stølen.
Han nevner at selv har UiO jevnlige møter, eksempelvis med UiB og NTNU, men også noen ganger der også UiT og NMBU er med. Dette er det såkalte U3 eller U4-samarbeidet.
— Vi diskuterer rutiner og løsninger der vi har like utfordringer. Samhandling er lurt, sier Stølen.
Han trekker også fram at UiO i europeisk sammenheng både deltar i Guild som er en samling av 21 forskningsintensive universiteter, men UiO er også med i EUA som er det europeiske tilsvaret til nettopp UHR.
Svein Stølen har vært rektor ved UiO siden 2017, og han gikk på i denne posisjonen etter at uroen rundt UHR og lobbyvirksomhet og debatt om finanseringsmodell i 2016 hadde lagt seg.
Haanes: Satt midt i stormen
Vidar Haanes er rektor ved MF vitenskaplig høyskole. Vidar Haanes satt som leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) da den store debatten reiste seg i organisasjonen i 2016. Debatten handlet om ny finansieringsmodell og under en høring i Stortinget snakket de nye universitetene og høgskolene med en helt annen stemme enn de gamle universitetene, og og en åpen konflikt ble synlig i høringen.
I etterkant ble det debatt og noe rabalder på representanskapsmøte i UHR. Midt i denne stormen satt Vidar Haanes.
— Det er riktig at det var en ganske heftig diskusjon i 2016. Samtalen i styret i UHR var bra, men det var en krevende situasjon der interessemotsetningene mellom de nye universitetene og de store høgskolene versus de gamle universitetene var store, forteller Hanes.
Han understreker likevel at konklusjonen i etterkant den gangen var at man skulle akseptere at mindre grupper av institusjoner samlet seg på tvers for å fremme egne interesser.
— Det er det jo lang tradisjon for. Vi vitenskapelige høgskoler har jo hatt felles utfordringer som vi har drøftet på egne møter, sier Haanes.
— Samtidig er det et mål å samle alle innen UHR uten for store fraksjoner, legger Haanes til.
Det Haanes trekker fram som noe som kan være en utfordring med den nye alliansen er at de tre andre nye universitetene ikke er en del av alliansen. Han tenker da på Universitetet i Stavanger, Agder og OsloMet.
— De var jo sentrale den gangen i 2016 med å hevde sin rett for å få økt tilgang til forskningsmidler, sier han.
Ikke så opptatt av antall campus
Kari-Anne Jønnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre, og sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
— Hva tenker du om dette nye samarbeidet med noen få utvalgte nye universiteter og flecampusinstitusjoner?
— For Høyre er det alltid kvalitet i innholdet som blir levert som er det viktigste. Det er også viktig for oss at det er studietilbud av høykvalitet tilgjengelig i hele landet, men: Vi er mer opptatt av tilgjengelighet og kvalitet enn å telle antall campus, sier Jønnes til Khrono.
— Samarbeid er alltid lurt, og det er viktig at institusjonene samarbeider med hverandre. Det er alltid noe man kan bli bedre på og noe man kan lære av andre. Så blir det en egen debatt om hva som må være på plass for at institusjonene skal klare å levere den kvaliteten vi alle ønsker oss, legger Jønnes til.
De tre andre nye engasjerer seg lite
De tre andre nye universitetene, Universitetene i Stavanger, Agder og OsloMet, tar Vinst-alliansen med ro.
Vi har spurt om de synes de burde få være med i denne alliansen, eventuelt om det er aktuelt for dem å lage sin egen samling.
— Slik jeg har forstått det er det noen særegne behov som ligger til grunn for samarbeidet, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet.
— Det er fint og viktig at institusjoner som ønsker å samarbeide om saker finner sammen. Jeg ønsker samarbeidet lykke til, sier Krogh.
Sunniva Whittaker er både leder i UHR, men også rektor ved universitetet i Agder.
— Sektoren er mangfoldig og det er en rekke samarbeidskonstellasjoner og allianser i sektoren, og også europeiske allianser, og vi mener dette bare er en styrke. Så er det UHRs oppgave å representere helheten og jobbe opp mot myndighetene på vegne av sektoren, sa Whittaker, til Khrono i forrige uke.I dag legger hun til:
— Jeg forstår at det er flercampus problematikken som blir hovedformålet. vi ha to velintegrerte campus, sier Whittaker.
Klaus Mohn, rektor ved UiS, har foreløpig ikke besvart Khronos henvendelse.
Endringslogg:
17. august, kl. 11.30. Lagt til kommentar fra Kari-Anne Jønnes (Høyre).
