utsyn og finansiering

Forventer minst 400 millioner ekstra i statsbudsjettet

Fire universiteter og høgskoler med mange campuser har regna på hvor mye ekstra de burde få fordi de har flere campuser. Forventningen til kommende statsbudsjett er høy.

Fire flercampusrektorer har store forventninger til økt bevilgning allerede fra statsbudsjettet til høsten, forteller rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri.
Publisert

Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet har satt seg ned og sett på de økonomiske utfordringene knyttet til å drive det som blir kalt flercampusinstitusjoner.

Fakta

Melding om kompetanse og finansiering

Regjeringen kom med forslag til ny finansiering av universiteter og høgskoler i sin Utsynsmelding som ble behandlet i statsråd fredag 24. mars.

Noen av hovedpunktene:

  • Det forventes at universiteter og høgskoler omfordeler studieplasser til de utdanningene samfunnet har mest bruk for.
  • Fra 6 til 3 finansieringskategorier for utdanningene
  • En rekke forskningsindikatorer forsvinner
  • Ingen løsning for flercampus institusjoner, er lovet penger i statsbudsjettet
  • Signaler om forskrift for etter- og videreutdanning. Det blir blant annet lov å gjenbruke utdanningstilbud i etter- og videreutdanning.

Kilde: Meld. St. 14 (2022 –2023) Melding til Stortinget Utsyn over kompetansebehovet i Norge

De fire regner med at de til sammen har 27 campuser, og de mener de bør støttes med 15-20 millioner ekstra per campus.

I Utsynsmeldingen er universiteter og høgskoler som har ventet på en løsning for flercampusinstitusjonene forespeilet penger gjennom statsbudsjettet. 27 campuser og en ekstrakostnad på 15-20 millioner kroner, skulle kunne gi et løft på over 400 millioner kroner. I tillegg kommer UiT som ikke med i dette regnestykket og som opererer med 11 studiesteder og campuser samlet sett. Andre universiteter og høgskoler har fra 1-3 ulike campuser og er ikke med i dette regnestykket.

Og ifølge rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, kan Ola Borten Moe allerede ha pekt på hvor han skal hente pengene fra. Aasen peker på at statsråden under framleggelsen av Utsynsmeldingen antydet at finansieringen kan hentes fra statstilskuddene som i dag gis til midlertidig desentralisert, fleksibel utdanning og til midlertidige satsinger for regional kompetanseutvikling gjennom direktoratene.

Det samme sa statsråden under kontaktkonferansen.

Regjeringens egne vurderinger

Hatlenutvalget fikk i oppdrag å lage en løsning for finansiering knyttet til de høgskolene og universitetene som har mange campuser. Utvalget klarte ikke å svare på oppdraget. Det gjør heller ikke regjeringen i Utsynsmeldingen. Der heter det:

«Institusjoner med mange og desentrale campuser kan ha noen særskilte utfordringer med kostnader ved en spredt geografisk struktur. Det er imidlertid vanskelig å lage en felles indikator som på en god måte kan veie opp for dette gjennom en formelbasert uttelling, særlig i en situasjon der en betydelig forenkling er et mål.»

— Politiske prioriteringer er den viktigste faktoren i finansieringen av sektoren og av den enkelte institusjon. Departementet vil derfor vurdere rammevilkårene for flercampusinstitusjoner i de ordinære budsjettprosessene, skriver regjeringen i Utsynsmeldingen.

Forventer 15—20 millioner ekstra per campus

Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), trekker fram at regjeringen er opptatt av desentralisert utdanning, og det ligger det godt til rette for i flercampusinstitusjoner.

— Men det koster å ha studiesteder. En ekstra tildeling på 15—20 millioner kroner i basis per studiested må til, mente HVL i sitt innspill til departementet om hvordan finansieringen av høyere utdanning bør utformes.

Fakta

3 nye kategorier

Dette er de nye finansieringskategoriene for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng:

  • Kategori 1: Humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag
  • Kategori 2: Realfag, teknologi, helse- og sosialfag, læreerutdanning og utøvende kunst- og mediefag
  • Kategori 3: Lege-, tannlege- og veterinærutdanning

Ved tildeling av nye studieplasser vil det brukt samme standardsats for alle, med unntak av lege-, tannlege og veterinærutdanning.

Kilde: St. 14. Utsyn over kompetansebehovet i Norge

Etter at Utsynsmeldingen er lagt fram med nye forslag til finansiering, sier Yttri til Khrono at han tror på regjeringens løfter om at det kommer et løft i høstens statsbudsjett for HVL og de andre lignende institusjonene.

— Men kunne de ikke bare ha løst det med en gang?

— Hatlenutvalget så ikke flercampus som en særegen økonomisk utfordring, og utredet ikke dette nærmere. Vi har forståelse for at regjeringen trenger mer tid for å komme opp med gode løsninger, sier Yttri.

— Beløpet på 15—20 millioner har vi, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet og Nord universitet kommet fram til gjennom et felles regnestykke, forteller Yttri.

Han understreker at alt ikke handler om penger. Men det er dyrt å drive flere campuser med solid lokal forankring.

— Det handler om at kompetanse og kunnskap må ha en regional tilstedeværelse. Campusen skal være kunnskaps- og forskningsbasert kraftverk, som gir utdanning og sørger for samarbeid og utvikling opp mot næringsliv og det offentlige i sin region, sier Yttri.

Forventer penger i statsbudsjettet

— Vi har tillit til at regjeringen er opptatt av kompetanse i hele landet, og at våre rammebetingelser som flercampusinstitusjon forbedres i neste statsbudsjett, sier rektor Peer Jacob Svenkerud ved Høgskolen i Innlandet. Han tolker formuleringene i Utsynsmeldingen om flercampusinstitusjonene dit hen. Svenkerud mener de har nådd fram med det budskapet som de har fremmet blant annet sammen med flere andre om at flercampusinstitusjonene er viktig for at kompetanse og utdanning skal være tilgjengelig i hele landet.

— Dette har en kostnadsside som regjeringen i dette avsnittet også stadfester. Når regjeringen skriver at de skal komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene, har vi tillit til at det tas på alvor og har forventninger om et finansieringsløft som sikrer høy kvalitet i en desentral struktur. Samtidig er vi utålmodige på hva rammevilkårene vil bli for å legge dette inn i våre planer, understreker Svenkerud.

Svenkerud sier han opplever at statsråden har fulgt opp de signalene han har gitt til sektoren ellers og forventer at han også følger opp dette signalet.

— Det er langsiktig tilstedeværelse som må ligge til grunn for en slik styrking og forventer således et varig finansieringsløft, sier Svenkerud.

— En raskere løsning

UiT Norges arktiske universitet er også et universitet med mange campuser og studiesteder. UiT regner selv at de har 11 studiesteder og campuser, som samlet sett dekker et område som tilsvarer rundt 40 prosent av norsk landjord, som rektor Dag Rune Olsen formulerer det.

— Slik jeg har forstått det vil den nye finansieringsordningen først gjelde fra 2025. Når regjeringen nå lover støtte til flercampusinstitusjonene allerede fra statsbudsjettet i høst, betyr jo dette at denne løsningen kommer raskere på banen, og det er jo bra, sier Olsen.

Han legger til at regjeringen selvsagt kan komme med noe allerede i revidert nasjonalbudsjett.

— Hvis de vil få enda raskere fortgang i å realisere politikken sin og regjeringens Hurdalsplattform, sier Olsen.

Han legger til at så er det selvsagt avhengig av hvor mye penger regjeringen så legger på bordet, som vil avgjøre om UiT blir veldig fornøyd, sånn passe fornøyd eller misfornøyd.

Forventninger til at løfter og vedtak blir innfridd

Rektorene Hanne Solheim Hansen og Petter Aasen leder de to universitetene med flest campuser.

Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, viser til formuleringer i Hurdalsplattformen om flercampusinstitusjoner.

Der heter det blant annet: «Auke basisfinansieringa for universitet og høgskular og bidra til å kompensere meirkostnader for fleircampus-institusjonar.»

— Regjeringen sier selv at dette er et politisk spørsmål, og når regjeringen ikke rettet opp dette i det nye finansieringssystemet kan de gjøre det i statsbudsjettet, skriver Hansen til Khrono.

— Vi opplever at det har kommet klare signaler fra de to regjeringspartiene, både fra Senterpartiets landsmøte og Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte som kan tolkes som en klar støtte til bedre finansiering av flercampusinstitusjonene.

— Har dere tro på at dere får et løft gjennom statsbudsjettet?

— Vi kan ikke tolke dette på en annen måte enn at regjeringspartiene er innstilt på komme med en bedre finansiering av flercampus.

— Vil det i så fall innebære et varig løft, eller en situasjonsbasert endring?

— Det som er sikkert er at det er de kostnadene som flercampusinstitusjonene har til fagmiljø, bibliotek og drift er varige kostnader. Vi har derfor forventninger til at regjeringen følger opp, understreker Hansen.

Tror på mer penger - permanent

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, trekker fram at regjeringen med sine formuleringer i Utsynsmeldingen følger opp Hurdalsplattformen.

— USN har tidligere spilt inn at en styrket finansieringen av flercampusinstitusjoner bør innarbeides i finansieringssystemet gjennom en komponent i basisdelen som kompenserer merkostnader for flercampusinstitusjoner med spesielt ansvar desentral utdanning og forskning som responderer på regionale og lokale behov og bidrar til regional samfunnsutvikling, sier Aasen.

Han legger til at de har foreslått ulike måter dette kan gjøres på, men han registrerer nå at regjeringen mener det er vanskelig å kompensere merkostnader gjennom en formelbasert uttelling.

— Vi ser fram til at rammevilkårene til flercampusinstitusjonene i de ordinære budsjettprosessene, samtidig vil vi peke på at det er viktig å finne måter å kompensere på som gir forutsigbarhet. Vi snakker ikke her om universiteter som har behov for statstilskudd til temporære desentraliserte utdanningstilbud eller til leveranser gjennom lokale tilbydere, men om basisfinansiering av permanent institusjonell geografisk nærvær som bidrar til å styrke kunnskaps- og kompetanseutvikling som tar utgangspunkt i lokale forutsetninger, behov, utfordring og muligheter.

Aasen understreker at campusene skal invitere til lokalt samarbeid, som styrker tilgang til relevant kompetanse og kunnskap i et samfunnsutviklingsperspektiv.

— Campusene skal tilby fleksible utdanningsløp – både profesjons- og arbeidslivsrettede gradsprogram og etter- og videreutdanning, og tilrettelegge for forskningsbasert innovasjon og verdiskaping gjennom lokale samarbeidsprosjekter. Det er avgjørende for å styrke grunnlaget for levende og bærekraftige lokalsamfunn, påpeker Aasen.

— Kan finansieres via desentrale tilskudd

Aasen tror på bakgrunn av flere forhold, vedtak i lokallag, og ordføreres innsats at regjeringen vil levere og sikre en styrket, forutsigbar og langsiktig finansiering av flercampusinstitusjoner med et regionalt samfunnsutviklingsmandat.

— Også et bredt politisk flertall i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har uttalt seg i samme retning i forbindelse med behandlingen av årets statsbudsjett.

— I lys av tillitsreformen bør flercampusinstitusjonene med regionalt utviklingsmandat få et selvstendig, langsiktig ansvar på dette området som del av utviklingsavtalen og som kan følges opp i styringsdialogen, sier Aasen.

USN har i samarbeid med Regionrådet i Hallingdal utarbeidet en konseptbeskrivelse for universitetsetableringen – Campus Hallingdal, et eventuelt niende campus for USN.

— Etter møte med statsråden for kort tid siden arbeider vi nå med å konkretisere konseptet med sikte på oppstart høsten 2024. Det er stort engasjement rundt dette i hallingdalskommunene, som så langt har vært en hvit flekk på kartet når det høyere utdanning i vår region, forteller Aasen.

Han poengterer at en avgjørende forutsetning er finansiering av etableringen av ny universitetscampus i Hallingdal, finansiering av nye studieplasser og at det blir opprettet en nasjonal ordning for finansiering av flercampusuniversitet som USN.

Powered by Labrador CMS