Columbia-forsker i Paris: Blir møtt med forferdelse og sympati 

Paris (Khrono): Førsteamanuensis i klassiske studier, Joseph Howley, drikker en stor slurk av en kopp med varm te, mens han ser ut av de store vinduene ved Institutt for ideer og forestillingsevne ved det amerikanske universitetet Columbias avdeling i Paris.

Vinduene peker ut mot en nydelig bakgård med klatreplanter og smijernsporter. Howley, som de siste 15 årene har jobbet ved Columbia-universitetet, kom hit i sommer med familien for å tilbringe ett år i Paris som gjesteprofessor.

Overgangen har vært stor. I USA var han i stormens øye, som en av få ansatte som åpent kritiserte Columbia universitetets knefall for Trump-administrasjonens krav. Khrono intervjuet ham under en demonstrasjon utenfor universitetet i april. Da uttalte han blant annet: 

— Den nærmeste historiske sammenlikningen jeg kan gripe til for å forstå det som skjer i USA nå, er situasjonen i Nazi-Tyskland.

I Paris har han endelig fått litt pusterom og tid til å fordype seg igjen.

— Det har vært vanskelig å prestere under de siste årene med kriser. Vi har forsøkt å beskytte studentene våre, når våre ledere har valgt å ikke gjøre det. 

— Situasjonen ser dyster ut

— Her i Paris, og med mine møter med folk fra andre steder i Europa, blir jeg minnet på at livet ser helt annerledes ut. Når jeg hører deres reaksjoner på utviklingen i USA, får jeg bekreftet at resten av verden reagerer sterkt på det som skjer, sier Howley, og utdyper:

— Når man tilbringer mye tid ved et amerikansk universitet, skjer det en gaslighting eller realitetsvridning, som gjør at du begynner å tvile på din egen oppfatning av virkeligheten. 

— Her i Paris får jeg bekreftet at det som skjer i USA, er langt fra normalt eller ønskelig. Når jeg introduserer meg selv som førsteamanuensis ved et amerikansk universitet, blir jeg møtt med forferdelse og sympati.

Howley ser seg selv som utrolig privilegert som kan tilbringe et år der han fordyper seg i kultur, historie og sin forskning. Han skriver på et bokprosjekt om at slavearbeid var en sentral del av bokproduksjonen i antikkens Roma. 

Fra Paris observerer og reflekterer han over hva hans kolleger står overfor ved Columbia og andre universiteter i USA.

— Situasjonen ser dyster ut. Vi har sett starten på krigen mot høyere utdanning og den autoritære vridningen av samfunnet. Universitetene har vært første mål. Så mange institusjoner har kapitulert istedenfor å beskytte sine studenter og ansatte.

Howley tror det delvis skyldes at mange av beslutningsorganene ved universitetene, som beslutningsstyret, tilsynsstyret og lignende, ofte er styrt av folk fra finans og forretningsverden heller enn akademikere. 

— Det kan se ut til at deres mål og verdier er mer i tråd med Trump-administrasjonen enn resten av institusjonene. 

USA

Columbia-ansatte demonstrerte: — Dette er vårt «kanarifugl i gruven»-øyeblikk

Angiveri

Mange amerikanske akademikere er direkte berørt av Trumps politikk. Howley viser blant annet til hvordan ord-restriksjonene fører til at kolleger må endre på ord og ideer for å få tilgang til forskningsmidler.

— De kan ikke lenger søke om offentlige midler til å forske på sosial ulikhet eller rasisme. Dette legger store begrensninger på deres ytringsfrihet og akademiske frihet.

Fagene Howley underviser i og forsker på, er foreløpig ikke er blant de mest utsatte. 

— Jeg forsker verken på vaksiner, Israel, rasisme eller kjønn, selv om det er noe om slaveri, som også kan være kontroversielt.

Likevel er han berørt på andre måter. 

— Det har utviklet seg en kultur der studenter kan dikte opp klager om diskriminering av politiske ytringer. Dette har skapt en angiverkultur som fører til selvsensur i forelesningssalen. I mine fag er det ikke så mange anledninger til å gjøre dette, likevel påvirker det.

USA

Stanser forskning som inne­­holder feil ord. — Katastrofalt

I tillegg til å sende inn en formell klage til universitetet er det noen av studentene som også publiserer anklagene i sosiale medier. Noe som fører til trakassering av den ansatte.

— Ofte vil foreleseren bli renvasket av universitetet, men trakasseringen fortsetter likevel.

Howley understreker at det er få studenter det er snakk om, men resultatet er likevel at flere forelesere begynner å frykte studentene sine. 

— Det er svært deprimerende.

Jakten på Palestina-demonstranter

Howley påpeker at grunnlaget for angrepene på akademia ble lagt før Trump ble gjenvalgt. 

— Det republikanske angrepet på universiteter har brygget i årevis. De har sett på universitetene som en motstandsbevegelse og har ønsket å begrense ytringsfriheten. Undertrykkingen av Palestina-demonstrasjonene satte tonen allerede i 2023, mener han. 

Howley og noen kolleger sendte brev til universitetsstyret og rektor i forkant av at de skulle på høring om demonstrasjonene i kongressen i 2024. Der advarte de mot å godta narrativet om antisemittisme. Howley sier de advarte mot at dette ville åpne døren på vidt gap for de som ønsker å begrense universitetenes frihet.

— De valgte imidlertid å gjøre det stikk motsatte og talte for å begrense ytringer om Palestina, sier han og legger til:

— Nå er det flere ansatte i USA som har mistet jobben på grunn av noe de har skrevet i sosiale medier. Dette begynte allerede under Biden-administrasjonen og har satt tonen.

geopolitikk

Han er norsk professor i USA — og meir uroleg enn dei fleste

Brukt som unnskyldning for restrukturering

Howley mener den finansielle krisen innen utdanning, som er påført av Trump-administrasjonen gjennom store økonomiske kutt for forskning og utdanning, utnyttes av de som lenge har ønsket slike endringer velkommen.

— Nå kan ledere som har ønsket å omstrukturere den høyere utdanningssektoren, gjøre det og skylde på at det er av nødvendighet. 

Det har ført til oppsigelser og kutt innen spesielt humaniora og humanistiske fag, til tross for at det ikke primært er der kuttene har kommet fra myndighetene, understreker han.

— Det viser at dette først og fremst er endringer ledelsen har ønsket. Angrepet på høyere utdanning har ført til muligheter som har oppstått i en krisesituasjon. Det blir lett å få gjennom institusjonelle agendaer som ellers ville vært upopulære.

— Hva risikerer du og dine kolleger ved åpent å kritisere ledelsen og Trump-administrasjonens politikk? 

— Frykten og undertrykkelsen henger sammen. Akademikere som har forsvart studenter som har demonstrert for Palestina, har blitt trakassert og i verste fall har de mistet jobben. 

Howley understreker at situasjonen uten tvil er verst for alle som ikke har amerikansk statsborgerskap. 

— Alle akademikere uten amerikansk pass kan bli trakassert. Noen kolleger tør ikke forlate landet fordi de frykter hva som vil skje når de skal tilbake over grensen til USA. Det er aller verst for de med arabisk eller muslimsk bakgrunn, påpeker han.

Førsteamanuensen mener statsborgerskapet hans foreløpig beskytter ham, men vet ikke hvor lenge det vil vare.

— Og jeg kan fortsatt bli tatt inn til avhør eller arrestert. Motstanderne av demonstrantene har gitt regjeringen lister over utenlandske studenter og professorer som har deltatt i Gaza-demonstrasjoner. 

— Det er ingen grunn til å tro at ikke også mitt navn er på den listen, og om de kunne, ville de vært glade for å arrestere borgere som meg også. Vi får se.

Knefall 

Howley sammenligner det siste året med følelsen av at bakken forsvinner under deg.

— Institusjonene i samfunnet vårt er ikke hva vi trodde de var. Det har vært så mange tillitsbrudd. Det at dette kunne skje uten noen reell politisk opposisjon, er ikke til å tro. Utviklingen blir ikke lett å snu.

Howley tror at selv om det kommer en demokratisk president, vil tvilen fortsatt være der om dette er noe som kan skje igjen ved neste politiske omdreining. 

— En presidentordre er ikke det samme som loven. Ordrene har bare så mye makt som folk er villig til å gi dem. De kan bli utfordret i retten, men istedenfor ser vi stillhet og folk som løper til for å underrette seg for egen vinnings skyld. Dette gjør at Trump kan diktere sannheten.

Howley viser også til hvordan dette skjer i akademia der noen universiteter har valgt å godta Trump-administrasjonens påstander om antisemittisme på campus, uten at dette har vært fastslått ved undersøkelser eller i retten. 

— Andre nektet, tok saken til retten og vant. 

— Tror du utviklingen i USA kunne skjedd her? 

— Det handler ikke bare om hva loven sier, men om hvilke institusjoner som har mulighet til, og om de som styrer dem er villige til, å stå opp imot autoritære krefter. Jeg lærer om dette i sanntid.

— Hvem setter du din lit til, og kan du stole på dem? Jeg har blitt overrasket over hvordan kulturelle institusjoner og politiske partier ikke har tatt til motmæle. Det er det først og fremst vanlige amerikanere som gjør. Dette viser at endringene er upopulære, men har i stor grad vært ønsket av ledelsen.

— Stor motstand blant vanlige folk

Howley tror og håper mellomvalget i USA vil gå i demokratenes favør, slik at situasjonen snur.

— Selv om verken institusjonelle eller politiske ledere står opp mot Trump-administrasjonen, er motstanden stor blant vanlige folk. Universitetenes verdier blir opprettholdt og forsvart av de ansatte og studentene, og samfunnet blir forsvart av det amerikanske folket.

Det er lys i tunnelen, mener han, og gir følgende eksempler: Motstanden vokser både innenfor og utenfor akademia. Angrepene på akademisk frihet er i større grad avslørt, og universiteter har begynt å samarbeide på tvers.

— Kollegaer forteller meg at også studenter og ansatte samarbeider bedre for å mobilisere motstand. Svært få universiteter har undertegnet lojalitetspakten de ble tilbudt av Trump-administrasjonen. Vi vinner også flere kamper i domstolene enn de vi taper.

Howley mener det ikke er et alternativ at det fortsetter som nå, dersom universitetene skal overleve.

— Jeg mener det eneste vi kan gjøre, er å gjenopprette universitetenes autonomi. Ellers vil vi ikke lenger ha universiteter med høy status. Vi kan velge å ha fremragende universiteter eller universiteter som bare forsterker ideologiene til makteliten.

Akademisk friet

Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved lov