Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved  lov

— Academic Freedom Index viser at akademisk frihet er i tilbakegang verden over. Selv i vestlige, europeiske land som vi ellers liker å sammenligne oss med, ser vi en tydelig nedgang. Det viser at akademisk frihet kanskje ikke er noe vi kan ta for gitt, sier Marte Haaland, leder av Akademiet for yngre forskere (AYF) til Khrono. 

Unge akademikere i Norden og Baltikum og universitets- og høgskolerådene i Norden går i dag sammen om å forsvare akademisk frihet. De to gruppene har signert hvert sitt opprop som de nå går ut med.

I en pressemelding uttrykker Akademiet for yngre forskere og Universitets- og høgskolerådet i Norge bekymring for hva som skjer med den akademiske friheten. 

Blant annet er de bekymret for en økende grad av politisk styring, som kan svekke vilkårene for den akademiske friheten og fri forskning.

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider

Stiller tre krav

Unge akademikere i Norden og Baltikum stiller tre krav, der de mener politikerne bør handle. 

• Akademisk frihet må beskyttes ved lov i de nordiske og baltiske landene
• Det bør opprettes et ombud for akademisk frihet og integritet
• Langsiktighet og kontinuitet må prege all forskningspolitikk

Selv om situasjonen ikke er spesielt prekær i Norden og Baltikum, er forskerne likevel oppmerksomme på utviklingen, sier Haaland: 

— Det var heller ikke alle som opplevde situasjonen som dramatisk i de landene der akademisk frihet nå er kraftig svekket. Derfor er det viktig at vi verner om den akademiske friheten før den blir så presset at vi angrer på at vi ikke tok grep tidligere.

I Norge har SV foreslått å grunnlovsfeste akademisk frihet.

I oppropet til akademiene for yngre forskere i Sverige, Norge, Danmark, Estland, Finland, Litauen, Latvia og Polen viser de til den siste rapporten til Academic Freedom Index. Den viser at anslagsvis 3,6 milliarder mennesker lever i land hvor akademisk frihet er under press. 

Indeksen viser at akademisk frihet er i tilbakegang i land som Storbritannia, Nederland og Østerrike. Makt- og myndighetspersoner utøver stadig mer og i økende grad upassende innflytelse over forskningen, heter det i oppropet. 

— Akademisk frihet og institusjonell autonomi er grunnsteiner i et velfungerende demokrati. Det er avgjørende at universiteter og over hele verden står samlet i forsvaret av disse prinsippene, sier leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Tor Grande. 

AKADEMISK FRIHET

SV foreslår grunnlovsfestet fri forskning

— Utilbørlig politisk styring

Videre skriver akademiene at yngre forskere er særlig sårbare når akademisk frihet svekkes.

— Vi har i mindre grad enn andre de trygge rammene som skal til for å tåle brå endringer i grunnleggende forsknings­muligheter. Utilbørlig politisk styring av forskningsfinansiering og begrensninger i mulighet til å forske og formidle fritt, undergraver neste generasjons muligheter til å etablere seg og drive forskning av høy kvalitet, sier Haaland. 

Ifølge oppropet undergraver politisk innblanding både akademisk frihet og det åpne demokratiske samfunnet. Slik innblanding kan være at politikere bestemmer hva det skal forskes på, hva som skal stå på pensum, eller hvem som får uttale seg. 

— Når vi er heldige og har blitt utdannet som forskere i et system med tilgang på frie midler til grunnforskning, blir vi sosialisert inn i en forståelse av at nysgjerrighets­drevet forskning er viktig. Hvis denne typen finansiering ikke finnes, vil ikke neste generasjon forskere i samme grad oppleve at nysgjerrighets­drevet forskning er prestisjefylt, sier Haaland. 

I stedet kan de bli kanalisert inn i prosjekter som i større grad er direkte svar på politiske prioriteringer. 

— Det vil påvirke neste generasjons muligheter til å drive fri forskning, sier Haaland.

styring

Reagerer på «voksenkjeft» og mer detaljstyring. — Paradigme­­skifte

Innblanding og pålegg

Universiteter i Norge og Sverige, Rektorkonferansen i Island, Sveriges universitets- och högskoleförbund og rektorrådet for finske universiteter skriver i oppropet at de er svært bekymret for økt press mot akademisk frihet og universitetenes autonomi over hele verden. 

De viser til politisk innblanding, sensur og pålegg om å følge ideologiske mål. I lys av disse utfordringene oppfordrer de universiteter og relevante aktører om å:

• Beskytte akademisk frihet
• Sikre institusjonell autonomi
• Satse på internasjonalt samarbeid

Videre må politiske aktører avstå fra å gripe inn og begrense akademisk virksomhet, krever de i oppropet. 

Boksensur i USA

Voldsom økning i forbudte bøker. Nå rammes universiteter

— Økt detaljstyring

UHR-leder Tor Grande har tidligere reagert på Kunnskapsdepartementets økende lyst til å styre universitetene. Bakgrunnen er beskjeden om at de vil omdisponere ressurser hvis universiteter og høgskoler ikke leverer slik departementet forventer. 

— Vi opplever at detaljerings­graden i styringen har blitt betydelig større de siste årene, sa Grande til Khrono i september.

— Vi kan gå så langt som å si at det har skjedd et paradigmeskifte på dette området, sa Grande da.