Betalte ut over 34 millioner i styrehonorarer i 2025

349 styremedlemmer, ledere inkludert, ved norske statlige universiteter og høgskoler fikk i 2025 utbetalt i snitt 97.780 kroner hver for sitt virke i institusjonenes øverste organ.

Totalt gikk det med rett i overkant av 34 millioner statskroner til å betale medlemmer valgt inn av ansatte og studenter, eller utpekt av Kunnskapsdepartementet. 

Noen trekker snittet opp, mens andre trekker det ned. Klart best betalt er NTNUs styreleder Remi Eriksen som i 2025 fikk utbetalt 359.100 kroner, takket være en særsats for NTNUs styreleder begrunnet av Kunnskapsdepartementet med blant annet «større ansvarsområde og antall studenter». Det er rundt 40.000 kroner mer enn nummer to på listen, Tore Isaksen, styreleder ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Grunnen til variasjon er at godtgjørelsen (se faktaboks) avhenger av antall styremøter, og hvorvidt representantene er fast møtende eller vara.

Styre

Alle eksterne styreledere får like mye, bortsett fra èn

— Satsene er helt greie

Av menige ansatte er det best betalte styremedlemmet i 2025 Hege Cecilie Nygaard Barker ved Universitetet i Stavanger, som fikk 250.892 kroner igjen for sitt styrearbeid.

De best betalte vitenskapelige ansatte er Annett Arntzen, Mattias Øhra og Lars Frers  ved USN, som alle fikk 195.000 kroner utbetalt.

Noen plasser bak kommer NTNUs professor og styremedlem Bjørn Helge Skallerud med sine 185.900 kroner i 2025.

— Jeg synes de satsene er helt greie i forhold til tidsbruken. Så skal det sies at jeg kalibrerer den forventningen opp mot en statlig avlønning. Det er jo en del styrer der honorarene er mye høyere, uten at det går med så veldig mye mer tid, sier han.

Styrehonorarene fastsettes av Kunnskapsdepartementet. De fordeler seg på en sum i fast godtgjørelse til de faste medlemmene, samt to summer per møte, avhengig av lengde. Det utbetales til den som møter, det være seg fast representant eller vara.

Styrelederne for de forskjellige institusjonene får en noe høyere godtgjørelse enn de menige medlemmene, selv om ikke alle er enige om at dagens nivå er høyt nok.

styrer

Dette er de nye eksterne i styrene

225 timer i året

Skallerud antar at han bruker omtrent 15 prosent av arbeidstiden sin på styrevervet ved landets største universitet, noe som kan regnes ut til omtrent 30 arbeidsdager eller 225 timer i løpet av et år.

Med en utbetaling på like under 186.000 kroner, gir det en timeslønn på omtrent 822 kroner for arbeidet, godt over den veiledende satsen fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Den er på 598 kroner per time, og ville gitt Skallerud rundt 50.000 mindre i året.

— Hadde departementet gått for de satsene måtte jeg ha tenkt meg om. Jeg ser ingen grunn til at de skal gå ned på satsene, sier Skallerud. 

— Hva er motivasjonen for å sitte i styret?

— Det å få være med på og følge med på hvordan styre og stell gjøres ved NTNU, og å ha mulighet til å påvirke det, forhåpentligvis til det bedre. Det er det som er min motivasjon, sier han.

— Ok betaling

Også hans kollega i NTNU-styret, professor Eli Smeplass, mener styregodtgjørelsen ligger på et greit nivå.

— Det er en ok betaling. For min del kunne honoraret vært både større eller mindre, uten at det hadde påvirket innsatsen jeg legger i jobben, sier hun.

Hvor mye tid hun bruker på styrearbeidet, har hun ikke oversikt over. 

Det hun dog er klar på, er at honoraret de får er et tydelig signal om at det skal «legges ned betydelig innsats» i styrearbeidet, og at det for hennes egen del betyr mye mer jobb enn å bare sette seg inn i styresakene og møte opp på møtene.

— Det er mye arbeid rundt det. Det er mange som tar kontakt om saker og ting, mye som leses som aldri ender på styrets bord og masse en må følge med på hele tiden. Jeg tror vi som er demokratisk valgt inn i styret føler et større ansvar for å virkelig sette oss inn i saker og forvalte mandatet vårt, sier Smeplass, som ble valgt inn i NTNU-styret i fjor og fikk utbetalt 57.200 i styrehonorarer før nyttår.

Regionale helseforetak

NTNU-profil ny nestleder i helseforetak-styre

— Står seg godt

I sør-øst klinger det samstemt med de to NTNUernes vurdering, fra sektorens nest best betalte styreleder.

— Jeg synes styrehonorarene står seg godt i forhold til omfang og ansvar, sier styrelederen ved Universitetet i Sørøst-Norge, Tore Isaksen, som fikk 317.000 kroner i styrehonorar i 2025.

Han er til daglig rådmann i Ringerike kommune og inne i sin andre periode som styreleder, etter å ha blitt utpekt av Kunnskapsdepartementet i 2019. 

Litt mer avmålt er reaksjonen fra styrelederen ved Nord universitet, Øyvind Fylling-Jensen, som også er inne i sin andre periode som styreleder. I 2025 fikk han  259.800 kroner i styrehonorar.

— Jeg forholder meg greit til de rammene departementet fastsetter, sier han.

Den erfarne styrelederen, med flere verv på baken og en fortid som administrerende direktør i forskningsinstituttet Nofima, påpeker at styrehonorarer i Norge generelt ligger på et langt lavere nivå enn i andre land. 

— Det å arbeide i et styre medfører et betydelig ansvar, og styrets ansvar og oppgaver i denne sektoren er omfattende og komplekse. Honoraret er vel generelt på linje med det det offentlige betaler for denne type oppgaver, og jeg ønsker ikke å gå inn på om honoraret er for lavt, sier han.

Styregodtgjørelse

— Å være styreleder må kompenseres på et anstendig nivå

Vil ikke kommentere særsats

Hverken Isaksen eller Fylling-Jensen ønsker å kommentere særsatsen til NTNUs styreleder.

— Men jeg noterer meg at dette er noe Kunnskapsdepartementet har besluttet, sier Fylling-Jensen.

Alle satsene justeres fra 1. januar hvert år, basert på frontfagsoppgjøret foregående år. Det betyr at styremedlemmene i 2025 fikk økt sine honorarer med 5,2 prosent fra 2024, mens de i 2026 vil få 4,4 prosent mer enn de gjorde i 2025.

Gjør det ikke for pengene

Shahzad Rana har vært eksternt styremedlem ved Universitetet i Stavanger siden september 2024 og var styremedlem ved Høgskolen i Oslo og Akershus/OsloMet i perioden 2015-2019. Han er til daglig it-direktør i CO2-lagringsselskapet Northern Lights.

Rana sier at han ikke har valgt å ha styreverv ved et universitet for økonomisk gevinst.

— For mange av oss som tar på oss slike verv, er oppdragets betydning langt viktigere enn den økonomiske kompensasjonen. Styrearbeid ved universitetene, mener jeg, er en samfunnsplikt, og styret skal bidrar for å støtte akademia i deres særs viktige samfunnsoppdrag. Akademia spiller en avgjørende rolle i å forme fremtidens arbeidstakere og ledere. Gjennom å delta i styrearbeid, kan vi bidra til at universitetene fortsetter å være drivkraften bak større samfunnsendringer, sier han.

Rana understreker at det er viktig å trekke til seg og bred kompetanse, selv om honorarene ikke nødvendigvis er høye hvis man måler det opp mot private virksomheter.  Han synes det blir feil å sammenligne slike styreverv opp mot hverandre.

— Det er ingen tvil om at tidvis er arbeidsmengden stor, noe som igjen gjenspeiler viktigheten og kompleksiteten av oppdraget. Så er det alltid rom for forbedringer på mengde og innhold i sakspapirene, men slik er det med det meste. Alt kan forbedres, sier Rana.