Aasland sier nei til norsk Campus totalforsvar

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland vil verken ta initiativ til eller støtte et felles Campus totalforsvar, som over 30 svenske universiteter og høgskoler har gått sammen om.

Det sa hun i et svar på et spørsmål fra leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Tor Grande, på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse tirsdag.

— UHR er opptatt av at kunnskap og forskning skal være en viktig del av totalberedskapen. Vil statsråden ta initiativ til eller støtte et slik nasjonal, strategisk satsing som i Sverige, spurte han.

I budsjettproposisjonen for 2024 ga den svenske regjeringen Campus totalforsvar i oppdrag å samordne og øke sitt samarbeid om utdanning og forskning som kan styrke myndighetens og næringslivets oppbygging av totalforsvaret. Det handler blant annet om kunstig intelligens, krisekommunikasjon og robuste energisystemer.

— Jeg mener nei

— Trenger vi å bygge opp et eget organ for å koordinere dette i Norge? Vel, jeg mener nei. Vi har allerede Universitets- og høgskolerådet (UHR) som fungerer fantastisk bra. Dere har en viktig beredskapsrolle fordi beredskap allerede er en del av oppdraget til universiteter og høgskoler, sa Aasland til forsamlingen av rektorer og direktører fra kunnskapssektoren.

Aasland ble også utfordret i november på dette spørsmålet. I en kronikk i Khrono etterlyste rektorene ved OsloMet og NMBU, Christen Krogh og Solve Sæbø, samt dekan ved NMBU, Per Martin Norheim-Martinsen, en tydeligere rolle for universiteter og høgskoler i totalberedskapen. De tre trakk også fram det svenske initiativet Campus totalforsvar og spurte rett ut om ikke Norge også burde etablere noe tilsvarende.

Debatt ● Per M. Norheim-Martinsen, Solve Sæbø og Christen Krogh

Vi trenger ikke flere mastere i beredskap

Aasland understreket på kontaktkonferansen at beredskap omfatter en stor bredde av kompetanse, blant annet på å bygge gode profesjoner, sørge for en fungerende rettsstat og å bruke og forstå kunstig intelligens på en etisk måte som inngir tillit.

— Alt dette er beredskap, og alt dere gjør er også med på å underbygge totalberedskapen. Alle studenter dere klarer å få gjennom studieløpet med god forståelse og evne til kildekritikk og metode, og med kompetanse som velferdsstaten og Forsvaret trenger, det er viktig, og det er også totalberedskap, sa hun.

Aasland la til: 

— Oppdraget er herved gitt: UHR har en rolle i totalforsvarsåret og det handler om at alle skal se rundt seg og sitt og si fra de kan bidra med. Men det er ikke mulig å begrense dette til én boks, for det omfatter omtrent alt dere driver med, sa hun.

kontaktkonferansen

To av tre mangler oversikt over sensitive forsknings­data

Beredt til å ta oppdraget

Etter Kontaktkonferansen spør Khrono UHR-leder Tor Grande om hva han synes om Aaslands svar.

— UHR deler statsrådens vurdering av at universiteter og høgskoler allerede har et tydelig samfunnsoppdrag knyttet til beredskap, kunnskapsutvikling og samfunnssikkerhet. Høyere utdanning og forskning er en sentral del av totalberedskapen, og sektoren har både kompetanse til og ansvar for å bidra, svarer Tor Grande.

Han sier at UHR er beredt til å ta på seg en større oppgave innen totalforsvar, men samtidig påpeker han at Totalberedskapsmeldingen som kom for et år siden, i liten grad omtaler universiteter og høgskolers rolle.

— Vi er beredt til å ta et tydeligere koordinerende ansvar for å synliggjøre og videreutvikle universiteter og høyskolers bidrag til totalforsvaret. Vi har allerede tatt initiativ til dialog med forsvarssektoren om muligheter for tettere samarbeid om forskning, utdanning og kunnskapsdeling, og denne dialogen vil vi videreføre, sier han.

Finnes noen eksempler

Grande viser til at samarbeidet mellom Forsvaret og universiteter og høgskoler har vært relativt begrenset i nyere tid, men trekker fram noen eksempler. Et av dem er samarbeidsavtalen som UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Innlandet har inngått med hæren. Et annet eksempel er hans eget universitet, NTNU, som har en avtale med Cyberforsvaret.

— Dette viser at det finnes et betydelig potensial for mer forpliktende og strategisk samarbeid, til beste for begge sektorer og samfunnets totale beredskap for krise og konflikt, sier han.

beredskap

Kartlegger trusler og skjermer utsatt teknologi og forskning

Akutt behov i Sverige

Sveriges Campus totalforsvar kom i stand på bakgrunn av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som hadde skapt et akutt behov for å styrke Sveriges forsvarsevne. Det ble lagt vekt på å lage en felles plattform med en felles stemme, som kunne koble sammen lærestedene med øvrige deler av totalforsvaret.

Tanken er at disse skal kunne tilby utdanninger, utvikle ny forskning og skape forutsetninger for innovasjon i samarbeid med andre totalforsvarsaktører, går det fram av campustotalforsvar.se.

Tor Grande sier at UHR er åpen for å la seg inspirere av erfaringer fra Sverige og Campus totalforsvar, samtidig som løsningene må være tilpasset norske strukturer og behov. 

— Et arbeid som dette vil være enklere å få i gang og få enda større betydning når det skjer i samspill med og med støtte av myndighetene. UHR ser positivt på videre dialog med Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og andre relevante aktører om hvordan dette best kan organiseres, legger han til.

Skal forske mer på forsvar

Statsråd Sigrun Aasland påpekte under Kontaktkonferansen at det er satt av 132 millioner kroner hvert år i fem år for å styrke forskning på forsvarsevne, trygghet og beredskap.

Midlene skal lyses ut gjennom Forskningsrådet og går over tre budsjetter; Kunnskaps-, Forsvars- og justis- og beredskapsdepartementet.

— Det er viktig og vi kommer også til å konkurranseutsette mer av den forsvarsrelatert forskningen framover, sa hun.