Kartlegger trusler og skjermer utsatt teknologi og forskning

Et mer finmasket sikkerhetsnett for nasjonal forskning og teknologi, er det uttrykte målet med arbeidet som regjeringen nå setter i gang. Første steg er å lage en oversikt over hvilke teknologier som er særlig sensitive, og hvor det kan være behov for å sette inn særlig beskyttende tiltak. 

Neste trinn er å se på hvordan norske forskningsmiljøer og enkeltforskere kan få bedre veiledning med tanke på kunnskapssikkerheten.

— Vi gjør viktige grep for å sikre kunnskapen i en usikker verden. Vi lever i en tid der vi må være mer oppmerksomme på hvem vi deler kunnskap og teknologi med, sier forskings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono.

Hav og energi

Hun peker på at en rekke norske forskningsmiljøer står i front med mange typer teknologier som har betydning for nasjonal sikkerhet, og som også kan være av sikkerhetspolitisk og militær interesse for andre. 

— Et eksempel er undervanns- og energiteknologi. Her har Norge viktige og spisse kompetansemiljøer, og dette er områder der vi må være påpasselige, sier Aasland.

I klartekst betyr dette maritime teknologier, særlig knyttet til havområder der det foregår norsk olje- og gassproduksjon.

Også innenfor kunstig intelligens har Norge ekspertise som har både sivilt og militært bruksområde, peker regjeringen på.

Hjelp til forskere

I løpet av året skal Forskningsrådet og HK-dir kartlegge hva slags hjelp, veiledning og støtte kunnskapsmiljøene trenger for å være rustet i møtet med sikkerhetsutfordringer.

— Prinsippet er at det skal være så åpent som mulig og så skjermet som nødvendig, sier Aasland.

Hun er ikke bekymret for at mer skjerming vil bremse internasjonalt forskningssamarbeid og dermed skade forskningen.

— Nei, dette skal gi mer trygghet gjennom å gjøre det tydeligere hvor vi kan ha helt åpne samarbeid og ikke. Vi vet at mange ønsker seg klarhet i det. Derfor er disse tiltakene nettopp viktige for å sikre at vi får et så åpent samarbeid med omverdenene som er mulig, sier hun.