Føler seg sviktet av EUA:     — Uakseptabelt å ha konferansen i Tyrkia

Istanbul (Khrono): — Jeg tar en stor risiko ved å prate med deg.

Akademikeren Khrono snakker med er blant de hundrevis av akademikerne som ble fratatt pass, rettigheter og som ble oppsagt fra jobbene sine, fordi de hadde skrevet under på fredsoppropet Academics for peace.

European University Association (EUA) holdt sin årskonferanse i Tyrkia forrige uke. Som akademiker rammet av regimet, følte han seg sviktet.

«Jeg ble oppriktig overrasket da jeg fikk vite at konferansen holdes ved et universitet i Tyrkia. Jeg kan forsikre om at hundrevis av andre utrenskede forskere deler min dype forbauselse», skriver han på disorient.de.

Rundt 40.000 mennesker ble fengslet under utrenskningen i kjølvannet av det mislykkede militærkuppet i Tyrkia i 2016. Flere tusen politifolk, lærere, byråkrater og akademikere mistet stillingene sine. Tusenvis av akademikere fikk utreiseforbud. I tillegg stengte myndighetene mer enn 140 mediekanaler, ifølge Store norske leksikon.

— Uakseptabelt

«Å holde denne konferansen i Tyrkia til tross for disse forholdene bryter med selve idealene om akademisk frihet og autonomi. Å arrangere konferansen i en kontekst preget av utrenskninger og urett er en form for støtte til regimet. Det er rett og slett uakseptabelt», skriver den tyrkiske akademikeren videre.

«Academics for Peace ble brutalt svartelistet. De kunne ikke forlate landet fordi passene deres ble inndratt. Også ektefellers pass ble beslaglagt. Å ta ektefeller som gisler var en effektiv måte å presse allerede eksilerte akademikere til å returnere til Tyrkia».

Akademikeren ønsker å være anonym av hensyn til sin egen og sin families sikkerhet. Khrono kjenner hans identitet. Han påpeker at enhver detalj kan gjøre det mulig for regimet å finne ut hvem han er.

— Jeg har aldri skrevet anonymt før. Det sier noe om hvordan sensuren fungerer.

Føler seg sviktet av EUA

— Mine kvalifikasjoner, mitt engasjement og min innsats for fellesskapet spilte ingen rolle. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde begått en svært alvorlig forseelse: Å kreve fred var min forbrytelse. Vi ble stemplet som statens fiender.

— Det finnes ingen akademisk frihet i Tyrkia. I dag er universitetene under full kontroll av regimet, sier den tyrkiske akademikeren som var blant de som ble rammet til Khrono.

EUA: mulighet for kritiske diskusjoner

På spørsmål fra Khrono om hvordan EUA stiller seg til kritikken, svarer organisasjonen følgende på e-post:

— EUA har over lang tid vært en tydelig stemme i saker som angår høyere utdanning i Tyrkia, blant annet når det gjelder Academics for Peace-bevegelsen, men også situasjonen for universitetenes autonomi i landet. 

EUA mener at det å holde årskonferansen på campus ved et av sine medlemsuniversiteter i Tyrkia og invitere universitetsmiljøer fra hele Europa og internasjonalt, ikke strider mot dette.

— Tvert imot gir det en mulighet for konstruktivt engasjement og kritiske diskusjoner.

UiA-rektor og nyslått styremedlem i EUA, Sunniva Whittaker, svarte nylig følgende på Khronos spørsmål om hennes tanker om at årsmøtet ble holdt i Tyrkia til tross for de sterke begrensningene på akademisk frihet. 

— Det er to måter å se det på: Det ene er å holde de landene hvor der er utfordringer med akademiske frihet, utenfor. Det andre er samarbeid, der vi synliggjør hvordan vi arbeider med dette temaet og støtte de kreftene i de landene som faktisk tenker annerledes, sa hun og la til:

— Det er ikke tilfeldig at demokrati høyt på dagsordenen da årsmøtet ble lagt hit.

Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge sier at Amnesty ikke tar stilling hvor EUA legger sitt årsmøte, men understreker betydningen av akademisk frihet for et samfunn:

— Universiteter kan ikke overleve og eksistere på en verdifull måte uten akademisk frihet. Man kan ikke utvikle forskning og utdanning eller samfunnet som helhet hvis man ikke kan stille spørsmål ved vedtatte sannheter, sier hun.

EUA

Ønsker mer debatt med de som er skeptiske til forskning

Etterlyser akademisk frihet på programmet

Akademikeren vi snakker med, synes ikke EUAs begrunnelse holder.

— Fakta ligger på bordet. Universitetene er blitt rensket. Siden 2016 har Scholars at Risk Network (SAR) mottatt rundt 1500 søknader fra forskere i Tyrkia. 

— Det har ikke vært noe oppgjør etter utrenskningene. Nesten ti år senere er det bare et fåtall (om lag 6—7) av de som skrev under på Academics for Peace, som har fått vende tilbake til stillingene sine, utdyper han.

Etter ti år nærmer mange seniorforskere seg pensjonsalder. 

— Tiden er på regimets side. Noen akademikere har måttet selge kjøttboller på gata for å overleve. EUA bryr seg ikke om dem. Det synes jeg er opprørende, sier han til Khrono.

Ikke bare Tyrkia

— Kan det å holde årsmøtet i Tyrkia, med demokrati på agendaen, være en mulighet for dem som kjemper for mer akademisk frihet i Tyrkia til å få støtte og ideer utenfra?

— Nei, det mener jeg ikke. 

Akademikeren synes det hadde vært noe annet om et av punktene på programmet handlet om kneblingen av den akademiske friheten og utrenskningen blant akademikere i Tyrkia, noe det ikke var.

— Har de hatt en sesjon om hvordan Academics for Peace ble brutalt angrepet? Har noen tatt opp hvor mange studenter som er blitt fengslet på grunn av sine politiske syn? spør han retorisk.

Akademikeren legger til at kritikken ikke bare gjelder Tyrkia. 

— Hvis EUA hadde lagt konferansen til Orbáns Ungarn, ville jeg også protestert. Det samme gjelder Russland. Listen er lang.

Korrespondentbrev

— Jeg har også arrestert akademikere