Hull i oversikt over forskning på samfunns­­sikkerhet og beredskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet har bestilt en oversikt over eksisterende forskning på samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har fått oppdraget, og en hurtig-rapport ble lansert 11. februar i år. Det er en prisverdig ambisjon å skulle skaffe seg en oversikt over et såpass bredt sammensatt fagområde som samfunnssikkerhet og beredskap. 

Imidlertid er det som innen hendelses- og krisehåndtering vanligvis ses på som en positiv egenskap, nemlig «hurtighet», noe som i denne sammenhengen kan lede til at nytten av rapporten blir begrenset.

Slik vi ser det, har rapporten mangler når det gjelder hvilke fagmiljøer som faktisk forsker på tema innen beredskap og samfunnssikkerhet, medregnet totalforsvaret. 

forsvar og beredskap

Foreslår forsknings­­sentre for forsvar

Det kan virke som en rekke aktuelle forskningsaktiviteter og publiseringer ikke har blitt fanget opp i hurtigsøket til AFI.

La oss peke på følgende «gap» i resultatet: AFI rapporterer for en stor del fra historie- og statsvitenskapelige miljøer som har sikkerhets- og geopolitiske tilnærminger, dertil også fra de mer selvsagte operative forsknings- og utviklingsmiljøer i Forsvaret, politi og andre nødetater. De har ikke fanget opp viktig beredskapsforskning og faglige nettverk utenfor disse miljøene. 

Vi tenker her på forskning som er forankret i etablerte fagområder som pedagogikk, utdanningsvitenskap, psykologi, ledelse- og organisasjonsfag, filosofi og sosiologi. Det finnes en rekke solide forskningsmiljøer, profesjoner og nettverk i Norge, som forsker på beredskapsledelse, samfunnssikkerhet, samhandling og uforutsigbarhet. 

Slike fagmiljøer har også satt sitt unike kunnskapspreg på læringsprosesser, ledelse, innovasjon, strategisk kompetanseutvikling og trenings-/øvingsmetoder i risiko- og beredskapskontekster.

Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Beredskap begynner med kunnskap

Dertil har flere av disse miljøene både interesse og kompetanse for forskning på betydningen av skoler og høyere utdanning for beredskap. Ikke minst gjelder det forskning på barn og unges oppvekstvilkår i risikosamfunn, der den etablerte verdensorden, verdisyn og demokratiet er under press.

Utvikling av et totalforsvar krever rolleavklaringer for skole- og utdanningssektoren. Det forutsetter involvering av kompetente forskningsmiljøer som kombinerer innsikt i skole- og oppvekstsektoren, lærerutdanninger og andre profesjonsutdanninger, med nettopp samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette er viktige kunnskapsområder, som også bør tas med under forskning på samfunnssikkerhet og (total)-beredskap. 

kontaktkonferansen

To av tre mangler oversikt over sensitive forsknings­data

Men, forskningsfunn og publiseringer fra disse miljøene er tilsynelatende oversett eller utelatt av AFIs utredere og konsulenter, noe som er uheldig, og kan bidra til å skape en innsnevret forståelse i opinionen om hvilke fagområder, og hvilke forskere og fagmiljøer, som har autoritet og berettigelse til forskning og forskningsmidler innen beredskap og samfunnssikkerhet.

En slik begrensning, om enn utilsiktet, kan potensielt hindre en åpen, tverrfaglig og helhetlig kunnskapsutvikling til samfunnets beste. Her bør myndighetene gripe inn for å sikre en mer helhetlig kunnskapsinnhenting enn det AFI rapporterer. 

Vi imøteser en mer grundig og systematisk gjennomgang av eksisterende forskning og forskningsmiljøer, som en oppfølger til denne første rapporten. Tidspress bør ikke hindre dette viktige feltet i å bli belyst i sin fulle bredde.