lønn

Han fikk ikke én krone i lønnsoppgjøret: — Føles som et svik fra fagforeningen  

Universitetslektor Johannes Servan merker økte priser som alle andre. Men fordi han er midlertidig ansatt og kontrakten hans går ut i år, går han glipp av over 20.000 kroner.

Johannes Servan har vært midlertidig ansatt siden 2007. Kontrakten hans går ut over nyttår, da vet han ikke helt hva han skal gjøre. Han får heller ikke ta del i lønnsveksten som del fleste av kollegene hans ved Universitetet i Bergen fikk i år.
Johannes Servan har vært midlertidig ansatt siden 2007. Kontrakten hans går ut over nyttår, da vet han ikke helt hva han skal gjøre. Han får heller ikke ta del i lønnsveksten som del fleste av kollegene hans ved Universitetet i Bergen fikk i år.
Publisert Oppdatert

— Trenger egentlig universitets- og høgskolesektoren enda et insentiv for å bruke midlertidig ansatte? spør universitetslektor i filosofi Johannes Servan ved Universitetet i Bergen.

Fakta

Tariffavtaler i staten

  • Det er to "avtaleområder" i staten. Hovedsammenslutningene Unio/Akademikerne og LO/YS forhandler om hver sin avtale med staten. 
  • I vår ble partene i begge avtalene enige om en ramme på 5,2 prosent (altså 5,2 prosent lønnsøkning).
  • I Unio/Akademikerne-avtalen blir hele potten fordelt lokalt på den enkelte arbeidsplass. Partene lokalt blir enige om generelle, prosentvise tillegg og eventuelt individuelle tillegg. Størrelsen på det generelle tillegg varierer mellom institusjoner. Partene blir også enige om hvem som ikke skal omfattes av lønnsoppgjøret. 
  • I LO/YS-avtalen ble partene sentralt enige om et lønnstillegg på 31.000 kroner til alle. Kun 0,85 prosent av lønnsmassen skulle forhandles lokalt. 
  • Lønna til de uorganiserte følger den avtalen som er størst ved den enkelte virksomhet. 
  • Under Unio og Akademikerne ligger blant annet fagforeningene Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk sykepleierforbund, Politiets fellesforbund, Tekna, Legeforeningen, Juristforbundet og Samfunnsviterne. 
  • Under LO og YS ligger blant annet Norsk Tjenestemannslag (NTL), Parat og Befalets Fellesorganisasjon.

Han har vært midlertidig ansatt siden 2007 og underviser blant annet ex.phil.-studenter.

Men ved årsskiftet toårskontrakten hans ut, og han står omtrent på bar bakke. 

Det er dyrtid i Norge, prisene stiger og renta øker. Derfor ble det også høye generelle tillegg i lønnsoppgjørene ved statlige universiteter og høgskoler. Johannes Servan er medlem av Forskerforbundet. 

Ved Universitetet i Bergen (UiB) fikk alle deres medlemmer et generelt tillegg på 5,3 prosent, altså en lønnsøkning på 5,3 prosent, som regnes fra 1. mai i år. 

Men det er noen unntak, og Johannes Servan faller i den gruppa.

Noen får ingen ting 

De som slutter ved universitetet i løpet av 2023, er ikke omfattet av lønnsoppgjøret. Det har ledelsen og fagforeningene under Unio og Akademikerne blitt enige om. Så de får ingenting. 

På den måten kan mer penger fordeles til de fast ansatte og andre på lengre kontrakter.

Ulike varianter av dette er vanlig praksis ved statlige universiteter og høgskoler, viser en kartlegging Khrono har gjort.

Ved UiB får de ansatte etterbetalt tillegget fra lønnsoppgjøret, tilsvarende åtte måneder, på lønningen for desember. 

Hvis Servan hadde vært fast ansatt eller hatt en lengre kontrakt, ville dette tillegget utgjort i overkant av 20.000 kroner.

— I utgangspunktet høres ikke det rettferdig ut. Det føles litt som et svik fra fagforeningen at de ikke også prioriterer de midlertidige, Servan. 

Han har familie, men sier han ikke er så bekymret for økonomien.

— Jeg merker jo at det er litt trangere, men er vant å leve med et moderat forbruk, sier han.

Alt fordeles lokalt

Ansattes lønnsøkning avhenger av hvilken fagforening de tilhører. 

Er du medlem i en av fagforeningene under LO og YS, fikk du uansett minst 31.000 kroner (omregnet til 100 prosent stilling), selv om du er på utgående kontrakt. Det ble partene enige om i det sentrale lønnsoppgjøret i april.

Men i den andre tariffavtalen i staten, den mellom Unio og Akademikerne og staten, fordeles lønna lokalt. Alle institusjonene gir et generelt tillegg, for eksempel 5,3 prosent. 

Men for å få dette, krever de fleste at du må være ansatt ved institusjonen innenfor en bestemt tidsperiode. Slik at for eksempel de som slutter i løpet av året ikke får tillegget. 

På den måten faller mange utenfor, fordi kontrakten deres går ut eller de går av med pensjon. De får heller ikke individuelle lønnsforhandlinger.

 — Hadde forventet at fagforeningene tok kampen 

Leder Anders T. Hjertø Lind i den nye Organisasjonen for ferske forskere synes dette er urettferdig.

— De som rammes av dette mister ikke bare penger, men går også ut av stillingene sine med en lavere sluttlønn og et potensielt svekket utgangspunkt for fremtidig lønnsforhandling, sier han.

Anders T. Hjertø Lind er leder for den nye interesseorganisasjonen OFF, som skal fremme interessene til forskere i en tidlig karrierefase.
Anders T. Hjertø Lind er leder for den nye interesseorganisasjonen OFF, som skal fremme interessene til forskere i en tidlig karrierefase.

Lind minner om at personene det gjelder ofte er unge, i en etableringsfase og at de går en uskikker jobbframtid i møte.

— Vi hadde forventet at alle fagforeningene tok kampen for midlertidig ansatte og ferske forskere, denne saken viser imidlertid at dette ikke er tilfelle.

Det er litt ulike ordninger for hvem som får det generelle tillegget. Ved UiT får for eksempel de som slutter etter 1. mai ikke det generelle tillegget, som hos dem er på 7,3 prosent for fagorganiserte. 

Det samme gjelder NTNU-ansatte og ansatte ved Nord universitet. Universitetet i Stavanger gir heller ikke generelt tillegg til dem som slutter i år. Ved Høgskolen i Østfold er derimot er det derimot ingen begrensninger på hvem som får det generelle tillegget.

Så mange faller utenfor 

Khrono har fått tall fra noen institusjoner på hvor mange personer som faller utenfor. For eksempel: 

  • Ved UiT er 641 ikke inkludert fordi de har sluttet eller nylig blitt tilsatt (pensjonister ikke inkludert). 
  • Ved UiO ble 479 personer fjernet fra oppgjøret, inkludert pensjonister. 
  • Ved Nord universitet var det 81 personer (inkludert åtte pensjonister) som ikke fikk generelt tillegg fordi de sluttet etter 1. mai.
  • Dette sier Forskerforbundet 

Forskerforbundets lokallagsleder Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen forsvarer praksisen deres. 

Han resonnerer slik: I stedet for at Servan får 20.000 kroner én gang, kan pengene gis som permanent lønnsøkning til en ansatt som blir ved UiB. Det vil også bidra til å øke lønnsnivået ved universitetet.

Professor og hovedtillitsvalg tfor Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad.
Professor og hovedtillitsvalg tfor Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad.

— Men midlertidige går ofte mellom jobber, fra institusjon til institusjon. Hvis man gjør det på denne måten, da taper de jo stadig?

— At vi driver denne politikken betyr at lønna til dem som jobber på universitetet kommer til å være høyere på nyåret, i snitt. For dem som skifter jobb blir det i mange tilfeller skjelt mye til hva de andre, som er rundt deg, har i lønn. Så å jekke opp det generelle lønnsnivået, er til fordel for alle som skal inn i virksomheten. Så de pengene vi tar fra han nå, kan han raskt få i sin neste stilling.

— Det er en mager trøst for han nå, da?

— Ja, men vi kan ikke legge opp politikken vår etter veldig kortsiktig glede til medlemmene våre. Vi må sikte litt lenger framover. Mange av de som er i midlertidige stillinger nå, er i faste stillinger om ti år, så denne politikken kan betrakte det som en investering.

— Men de høye generelle tilleggene i årets lønnsoppgjør er på grunn av dyrtiden. At man får høyere lønn om ti år, hjelper lite for situasjonen nå?

— Universitetsansatte taper lønnsmessig i forhold til resten av samfunnet og har gjort det i mange år. Dyrtid og problem med å få endene til å møtes rammer ikke bare de som slutter, men også mange av de som ikke slutter. Å gi gruppetillegget til alle som slutter ville derfor ha vært lite målrettet fordelingspolitikk, sier Vagstad. 

Johannes Servan fikk ikke noen lønnsøkning i år. Men ifølge Forskerforbundet kan 43-åringen se på det som en investering til han får fast jobb i akademia.
Johannes Servan fikk ikke noen lønnsøkning i år. Men ifølge Forskerforbundet kan 43-åringen se på det som en investering til han får fast jobb i akademia.

— Kaster den svakeste gruppen under bussen 

En annen midlertidig ansatt ved Universitetet i Bergen, som også er rammet av dette, har anonymt tatt kontakt med Khrono.

Personens kontrakt går ut ved slutten av året. Hen sier hen taper rundt 21.000 kroner på å bli ekskludert fra lønnsoppgjøret.

— Jeg synes det er noe litt bakvendt med argumentasjonen til Forskerforbundet. Dyrtiden treffer minst like hardt dem som er i en usikker jobbsituasjon. De sier rett ut at de kaster den svakeste gruppen under bussen for å heve sin gruppe som helhet, sier personen, som ikke har noen jobb å gå til etter nyttår.

NTL: — Svært problematisk 

Leder Natalia Zubillaga i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved UiO er svært kritisk til prioriteringene til Unio og Akademikerne. 

Hun mener de flytter penger fra folk i startfasen av karrieren, som er på midlertidige kontrakter, til dem som har fast jobb, forutsigbarhet i inntekt og som får mest fra før av. 

Hovedtillitsvalgt i NTL-UiO , Natalia Zubillaga.
Hovedtillitsvalgt i NTL-UiO , Natalia Zubillaga.

— Jeg synes det er svært problematisk og sterkt bekymringsfullt at man skal unnta noen ansatte i staten et lønnsløft. I vår sektor er det svært mange som nettopp har midlertidige, gjerne ettårige, kontrakter. Skal ikke disse også få et løft i tariffoppgjørene? 

Hun kjøper ikke Vagstads argument om at de som ikke får lønnsøkning nå, får det igjen senere ved at det generelle lønnsnivået økes permanent.

— Jeg mener dette på ingen måte er en garanti for de som ikke får. Når man forhandler alt lokalt gis det enkelte individ et tillegg. Disse lokale individuelle tilleggene bidrar ikke til å heve lønnsnivået for alle i staten, for de har ikke et kollektivt element som gjør at du faktisk løfter permanent, slik et lønnstrinnssystem gjør, sier hun.

Kanskje jobb til høsten

Johannes Servan vet ikke hvor han skal jobbe over nyttår, etter at kontrakten hans har gått ut. Han sier han har fått høre at det er lite å gjøre etter jul, men hint om at det kan være behov for han til høsten igjen.

Johannes Servan skulle gjerne hatt en mer avklart arbeidssituasjon. Nå er han på vei ut av Universitetet i Bergen.
Johannes Servan skulle gjerne hatt en mer avklart arbeidssituasjon. Nå er han på vei ut av Universitetet i Bergen.

— Jeg vet jo at det er en risikosport å jobbe i akademia. Jeg ønsker å jobbe å filosofi og ønsker å jobbe med forskning. Da har disse midlertidige kontraktene vært en mellomløsning. Men på sikt, merker jeg at jeg gjerne skulle hatt en mer avklart arbeidssituasjon.

Powered by Labrador CMS