Slik gikk lønnsoppgjøret. Universitets­lektor går opp 41.500 kr 

Det er mange ansatte ved universiteter og høgskoler som får utbetalt ekstra tusenlapper før jul. Lars Harald Eide kan forvente å få etterbetalt rundt 24.000 kroner på lønningen som kommer om noen dager. 

I kroppsøvingssal 2 på Norges idrettshøgskole har Eide samlet de fremtidige kroppsøvingslærerne i en sirkel.

— Vi skal spille bumball. Dette er gøy! Nå skal vi spille det så vi kan lære det bort, sier han, og går kjapt gjennom reglene, som involverer å ta imot ballen med bryst og rumpe. 

Universitetslektor Eide jobbet i Osloskolen i 14 år før han i 2019 begynte på Idrettshøgskolen for å utdanne lærere.

Jobbskiftet gjorde at Eide, som er lektor med opprykk, gikk ned mer enn 100.000 kroner i lønn, forteller han.

— Studentene stiller meg det spørsmålet ofte: Hvordan er et det å tjene mindre enn vi kommer til å tjene? sier Eide.

— Jeg tror akademia går glipp av ganske mange gode universitetslektorer, som ikke har råd til å jobbe her, kontra skolen, fortsetter han.

lønn

Se hvem som tjener best i akademia: — Ganske lav lønn i Norge

Lønnsoppgjøret er i havn 

Men i år får han i hvert fall et greit løft, selv om han ikke tar igjen forspranget.

Nå er nemlig resultatene fra de lokale lønnsforhandlingene ved alle de statlige universitetene og høgskolene klare.

I faktaboksene kan du se hvordan det har gått ved hver enkelt institusjon (listene er ikke helt komplette). 

For Eide ved Idrettshøgskolen blir fasiten 41.500 kroner ekstra i året.

Store generelle tillegg 

Resultatet fra det sentrale lønnsopppgjøret i april ga en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.

Men det betyr ikke at du får 5,2 prosent mer i lønn. 

For deretter har pengene blitt fordelt lokalt. Fagforeningene og ledelsen ved universitetene og høgskolene er nå ferdige med å forhandle, fristen var 31. oktober.

Det er to hovedtariffavtaler i staten. For LO- og YS-medlemmer er saken ganske enkel. Alle får et tillegg på 31.000, kroner, og det er kun 0,85 prosent av lønnsmassen det ble forhandlet om lokalt.

I tariffavtalen mellom Unio og Akademikerne, der fagforeninger som Forskerforbundet og Tekna inngår, fordeles imidlertid alt lokalt. 

Gjennomgående har det i år vært høye generelle tillegg i Unio/Akademikerne-avtalen. Man har altså har prioritert å gi alle et lønnsløft. Lønna til de uorganiserte følger også denne avtalen. 

lønnsoppgjøret

Ansatte som ikke er med i fag­forening taper titusener

Universitetslektorer fikk 10.500 

Ved Idrettshøgskolen ble partene i Unio/Akademikerne-avtalen enige om at alle skulle få et flatt tillegg på 31.000 kroner. De valgte altså samme løsning som i LO/YS-avtalen. 

Dessuten får alle universitetslektorer et ekstra tillegg på 10.500 kr.

Det synes Eide er på sin plass.

— Universitetslektorer havner i litt i en skvis, siden de har veldig mye undervisning. Det å forsere i det akademiske løpet, er ikke så lett for oss, sier Eide.

Ved Idrettshøgskolen tjente universitetslektorer, før årets lønnsoppgjør, i snitt i underkant av 650.000 kroner. Universitetslektor er en undervisningsstilling som ikke krever doktorgrad. 

Tillegget, som regnes fra 1. mai, får han etterbetalt på lønningen nå i november. På lønningen som kommer om noen dager, får han dermed rundt 24.000 kroner ekstra, før skatt.

— Det blir vel fine julegaver til dem som er hjemme, ler han.

Mange får etterbetalt mange tusen 

Mange universiteter og høgskoler har allerede etterbetalt årets lønnsøkning til sine ansatte som er omfattet av Unio/Akademikerne-avtalen. 

Men ved flere institusjoner blir dette utbetalt i november eller desember. 

Blant annet kan ansatte ved Nord universitet, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Bergen, UiT, Idrettshøgskolen, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet og Kunsthøgskolen i Oslo glede seg over flere tusen ekstra på lønnsslippen før jul. 

Størrelsen på det generelle tillegget varierer. Flere, blant annet Universitetet i Bergen og OsloMet gir 5,3 prosent lønnsøkning til alle.

— Vi tenker at siden prisstigningen er høy, og alle rammes av den, da sikter vi mot at alle skal få et likt tillegg, med en årslønnsvekst på 5,3 prosent, solidarisk, sier for eksempel lederen for lokallaget til Forskerforbundet ved Universitetet i Agder.

Flere har klart å gi enda større generelle tillegg enn dette, for eksempel får ansatte ved NMBU, Høgskulen i Volda og Norges Handelshøyskole et generelt tillegg på mer enn seks prosent.

NTNU gir minst generelt tillegg

Mens andre igjen, blant annet NTNU, fordeler mer av pengene individuelt.

I Unio/Akademikerne-avtalen ved NTNU gis kun 2,75 prosent som et generelt tillegg.

Litt forenklet vil dette innebære at en person med 650 00 kroner i årslønn minimum får en lønnsøkning på 17 875 kroner.

2,75 prosent er mindre enn forventet prisstigning.

— Tradisjonen ved NTNU er at nesten alle får individuelle tillegg. Det er ikke sånn at noen få får individuelt, og mange kun får det generelle. Det påvirker hvor det er ansvarlig å sette et generelt tillegg, forklarer Øystein Moen i lokallaget til fagforeningen Tekna.

Han var forhandlingsleder for Akademikerne.

— Men nå som det er høy prisvekst, hvorfor setter dere ikke det generelle tillegget høyere, så alle er sikret et løft?

— Når man får et generelt tillegg, og de aller fleste får et individuelt tillegg, gir det et forsvarlig lønnsoppgjør. Og det er viktig for oss at ingen skal få ekstremt store tillegg, for det vil gå på bekostning av andre som kun får det generelle.

NTNU vil ikke si mer om hvordan pengene blir fordelt, og viser til at partene har blitt enige om en sperrefrist til 27. november for at tallene skal kvalitetssikres og klargjøres til lønnssystemet.

Tror flatt tillegg treffer bedre 

Lokallagsleder Christian Thue Bjørndal i Forskerforbundet ved Idrettshøgskolen forklarer at de ønsket et flatt tillegg til alle på grunn av dyrtiden.

— Det er et ønske om en litt mer sosial profil på lønnsoppgjøret, som begrunnes med dyrtid og renteøkninger. Jeg tror et flatt tillegg treffer litt bedre, sier han.

Han sier at universitetslektorene har kommet litt dårligere ut av lønnsoppgjøret de siste årene enn andre grupper.

Ved lærerutdanningen hos dem kommer mange fra læreryrket, forteller han.

— Det er jo mange gode grunner til at lærerlønningene i den offentlige skolen bør være høy, og høyere. Men det er litt paradoksalt at universitetslektorene må kraftig ned i lønn når de begynner å arbeide i høyere utdanning, sier han.

Lavere prisvekst enn forventet 

Tidligere i år lå det an til at de fleste ansatte ved universiteter og høgskoler kom til å få redusert kjøpekraft, men nå ser situasjonen lysere ut.

Det siste året (fra september til september) har prisveksten i Norge vært på 3,3 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Regjeringen forventer en prisvekst på 3,8 prosent i 2024, ifølge statsbudsjettet.

Fakta: Slik gikk det i lønnsoppgjøret:

Unio/Akademikerne-avtalen:

• Universitetet i Oslo: Hele potten er fordelt med et prosentvis tillegg på 5,47 %. Ikke individuelle lønnsforhandlinger. 
• Universitetet i Bergen: 5,3 prosent lønnsøkning. I tillegg har arbeidsgiver gitt tilskudd på 3. mill. til ansatte som har en lønn som ligger under minste startlønnsnivå. 
• OsloMet: 5,3 prosent lønnsøkning eller minimum 31.000 kroner (ingen individuelle forhandlinger)
• Høgskolen i Innlandet:Et generelt tillegg på 4%, Det resterende, tilsvarende 9,1 millioner, til individuelle forhandlinger for 990 årsverk.
• Høgskolen i Østfold: Kronetillegg på 26 000 kr for årslønn inntil 634 999 og prosenttillegg på 4,1 kr for årslønn fra og med 635 000. Individuelle forhandlinger om de resterende midlene.
• Universitetet i Sørøst-Norge: Et generelt tillegg på 5,46% NMBU: 6,1 prosent, eller minimum 33 000 kroner i tillegg 
• UiT Norges arktiske universitet: Ansatte omfattet av Unio/Akademikerne-avtalen får et generelt tillegg på 4,23 %. Ansatte som er medlem av en fagforening under Unio eller Akademikerne får yterligere 3,13%.
•  Høgskulen i Volda: 6,3 prosent i generelt tillegg ,minimum 36 000 kr.   
• Universitetet i Stavanger: Generelt tillegg på 5,5 %,, minimum 32.000 kr (til alle med lengre arbeidskontrakter enn 6 mnd). Dette gjelder ikke stipendiater, som får et kronetillegg på 31.000 kr. I tillegg et flatt kronetillegg til fast ansatte på 3356 (for den enkelte i 100% stilling).
•  Nord universitet: Generelt tillegg på minimum 5,2%, minimum 31.000 kr. Noen fagforeninger valgte å forhandle seg opp til et høyere generelt tillegg på bakgrunn av lavere eller ingen prioritering av individuelle lønnskrav. Her ble det gikk et generelt tillegg på 5,4 - 5,7%. 
• Norges idrettshøgskole: 31.000 kr til alle. Universitetslektorer og ansatte i ingeniørkodene får også et gruppetilllegg på 10.500 kr. 1,7 mill. avsatt til individuelle/gruppetillegg.  
• Norges Handelshøyskole: 6,68 % i generelt tillegg, minimum 31.000 kr. 
• Norges musikkhøgskole: Generelt tillegg på 5,55%, men minst 31.500 kr. Individuelle forhandlinger for restbeløpet. 
• Universitetet i Agder: 5,3 % til alle. Innbakt i dette prosenttallet er automatisk lønnsøkning knyttet til stillingskategori (f.eks. at førsteamanuenser får 1,1% årlig lønnsvekst de 10 første årene).
• Høgskulen på Vestlandet: Et generelt tillegg på 5,3 %, minimum 30.000 kr (med noen unntak). Resten (rundt 13% av potten, 8,2 millioner kr) ble brukt til individuelle tillegg til 593 ansatte. Flere ansatte fikk endret stillingskode. 
• Kunsthøgskolen i Oslo: 80 prosent av rammen fordelt som generelle tillegg. De med lønn opp til 584 700 krfår 31 000 kr, de med over dette får 5,5%, generelt tillegg for stipendiater på 2%, generelt tillegg for Econa-medlemmer på 5%, generelt tillegg for andre under Akademikerne på 39.000 kr. I tillegg ble professorer (stilingskode 1013) løftet til minimum 800.000 kr, resten ble fordelt som individuelle kronetillegg. 

Under Unio og Akademikerne ligger blant annet fagforeningene Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Politiets fellesforbund, Tekna, Legeforeningen, Juristforbundet og Samfunnsviterne.

LO/YS-avtalen: 

• Universitetet i Oslo: 31.000 kr til alle. Et tillegg på 5300/6000 kr som ble gitt til alle i fjor, ble forhandlet bort for noen for å frigjøre midler. Enkelte fikk nytt lønnstrinn/ny lønnskode.
• Universitetet i Bergen: 31.000 kr til alle. I tillegg har arbeidsgiver gitt tilskudd på 3. mill. til ansatte som har en lønn som ligger under minste startlønnsnivå.
• OsloMet: Et minimumstillegg på 31.000 kroner (etter de sentrale forhandlingene) og i tillegg et flatt tillegg på i overkant av 5000 kroner (i henhold til stillingsprosent).Høgskolen i Innlandet: 31.000 kr til alle. Individuelle forhandlinger om 1,6 mill, til ca. 315 årsverk.  
• Universitetet i Sørøst-Norge: Tillegg på 31. 000 kr til alle. 1,6 millioner fordelt i lokale forhandlinger: 3000 kr til ansatte med lavere årslønn enn lønnstrinn 60 (584 500 kr i året), 5000 kr til ansatte på lønnstrinn 60-70 (584 500-692 400). Ansatte på lønnstrinn 70 og høyere får et samlet tillegg på 5,5 prosent (der både sentralt og lokalt tillegg er inkludert). 
• UiT Norges arktiske universitet: 31.000 kr til alle. I tillegg kronetillegg på mellom 5.700 og 10.200 kroner for ulike lønnstrinn og stillingsgrupper.  
• Høgskulen i Volda: 31. 000 kr til alle. Generelt tillegg på 0,95% (minimum 5000 kr). Universitetet i Stavanger: 31.000 kr til alle. I tillegg et flatt kronetillegg til alle på 5421 (i 100% stilling). 
• Nord universitet: 31.000 kr til alle. Restpotten (0,85%) ble fordelt basert på arbeidsgivers og fagforeningenes prioritering av lønnskrav.
•  Norges idrettshøgskole: 31.000 kr til alle. I tillegg et lokalt, flatt tillegg på 4800 kr. Restsummen ble gitt som et gruppetillegg på 400 kr til renholdere og fagarbeidere med fagbrev.  
• Norges Handelshøyskole: 31.000 kr til alle. Resten fordeles slik at alle får et lønnsopprykk på minst 6,6%.
• Norges musikkhøgskole: 31.000 kr til alle. Alle universitetslektorer fikk et lønnstrinn. Resten av avsetningen ble fordelt med et likt kronebeløp per årsverk, men noe høyere til YS enn til LO, da YS ikke har universitetslektorer blant sine medlemmer. Beløpene var 7.051 kroner for YS-medlemmer og 5.556 kroner for LO-medlemmer per årsverk.Høgskulen på Vestlandet: 31.00 kr til alle. Individuelle tillegg til 177 ansatte, totalt 2,3 mill. kr.
• Kunsthøgskolen i Oslo: 31.000 til alle. 360 000 kr til lokale forhandlinger. Alle ansatte med kronetillegg ble plassert på det nærmeste høyere lønnstrinnet, alle renholdsarbeidere ble løftet med ett lønnstrinn, resten ble fordelt individuelt.
  

Under LO og YS ligger blant annet Norsk Tjenestemannslag (NTL), Parat og Befalets Fellesorganisasjon.

Fakta om tariffavtalene i staten

• Det er to tariffavtaler i staten, en mellom hovedsammenslutningene Unio/Akademikerne og staten og en mellom LO/YS og staten.
• I vår ble partene i begge avtalene enige om en ramme på 5,2 prosent (altså 5,2 prosent lønnsøkning).
• I Unio/Akademikerne-avtalen blir hele potten fordelt lokalt på den enkelte arbeidsplass. Partene lokalt blir enige om generelle, prosentvise tillegg og eventuelt individuelle tillegg. Størrelsen på det generelle tillegg varierer mellom institusjoner.
• I LO/YS-avtalen ble partene enige om et lønnstillegg på 31.000 kroner. Kun 0,85 prosent av lønnsmassen skulle forhandles lokalt. 
• Lønna til de uorganiserte følger av Unio/Akademikerne-avtalen, siden dette er den største avtalen.

Endringslogg: 22. november kl. 14.34. På grunn av problemer med å lese faktaboks om resultatet i noen nettlesere, ble faktabokser i tillegg lagt nederst i artikkelen. 

LØnnsstatistikk 2021

Sjekk snittlønn for ansatte ved universitet og høgskoler her