Debatt ● Natalia Zubillaga

Misvisende om lønnsoppgjøret

Det er bra at Khrono tar opp lønnsoppgjøret i sektoren. Men da må alle fakta — og de riktige fakta — være med i diskusjonen, skriver NTL-leder.

— Hvordan klarer Unio og Akademikerne å få til et høyere prosentvist lønnstillegg for de høytlønte når alt fordeles lokalt, spør kronikkforfatteren. — Er det sånn at når alt forhandles lokalt så skjer det en uforklarlig multiplisering av pengene, sånn at de får mer penger å forhandle om?
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er bra at Khrono setter søkelyset på lønnsoppgjøret ved universiteter og høgskoler. Dagens tariffsituasjon, som gjelder hele staten, krever opplysning og diskusjon. Men da kan ikke tallene fremstilles på en misvisende måte. Alle fakta, og riktige fakta, må være en del av den samtalen. Hvordan klarer Unio og Akademikerne å få til et høyere prosentvist lønnstillegg for de høytlønte når alt fordeles lokalt? Er det sånn at når alt forhandles lokalt så skjer det en uforklarlig multiplisering av pengene, sånn at de får mer penger å forhandle om?

Dette er faktisk en svært viktig del av resultatet i årets lønnsoppgjør i universitets- og høgskolesektoren som Khronos artikkel ikke sier noen ting om. Isteden fremstilles det som om at lokalt blir det, på magisk vis, bare mer penger. Det saken ikke gjør oss oppmerksom på, er at det går på bekostning av noen. Når Khrono skriver at alle som følger tariffavtalene til Unio og Akademikerne har fått et lønnsløft, så er ikke det riktig. Det er faktisk ikke alle som følger deres tariffavtaler som har fått et løft.

Det Unio og Akademikerne har gjort for å få noe høyere prosentvise tillegg på noen virksomheter, er å unnta mange og ulike grupper fra forhandlingene og resultatet — både egne medlemmer og uorganiserte. Det har ikke LOs sentrale tillegg til alle på 31.000 kr gjort. Her har faktisk alle som følger LOs tariffavtale fått et lønnsløft.

Hvem Unio og Akademikerne ikke gir til, varierer på de ulike virksomhetene. Hvor du jobber får altså store konsekvenser. Dette er en særdeles viktig opplysning om resultatet i årets lønnsoppgjør. Noen steder får du ingenting fordi du er nyansatt, eller skal pensjonere deg. Eller kanskje er du en stipendiat som avslutter kontakten din i august — eller seinere. Om du får tillegget kommer an på hvor du jobber.

LOs sentrale kronetillegg har blitt gitt til alle. Det har blitt gitt til de som ikke har jobbet så lenge og de som har et langt arbeidsliv bak seg — og absolutt alle derimellom. Fordi NTL ønsker å sikre alle ansatte, uavhengig av geografi og virksomhet. Og fordi kronetillegg virker utjevnende og sikrer likelønn.

I sin faktaboks skiver Khrono om resultatet ved Universitetet i Oslo at «enkelte» fikk et tillegg. Fakta, som Khrono hadde fått hvis de hadde spurt, er at det var over 300 ansatte som fikk et individuelt tillegg lokalt på LO/YS sine avtaler. Dette tillegget kommer på toppen av de 31.000 de allerede har fått sentralt. Det er langt ifra «enkelte», et begrep som fort kan oppfattes som at det gjelder veldig få personer.

Neste fakta som vi må rette opp i, er at vi fjernet kronetillegget for å frigjøre penger. Fakta er at kun et fåtall, 40 stykker av de over 300 som fikk et individuelt tillegg lokalt, ikke lenger har kronetillegget på 5300 som ble forhandlet frem på våre avtaler i fjor. Dette ble ikke gjort med for å frigjøre penger, og disse summene inngår nå i deres årslønn.

Med årets resultat har Unio og Akademikerne nok en gang vist at deres lønnspolitikk er en politikk for større forskjeller.

Natalia Zubillaga

I seg selv er det å frigjøre penger noe som kan gjøres når vi forhandler lokalt. Men LO kan gjøre dette lokalt fordi alle våre medlemmer er sikra et lønnsløft sentralt. Det er det som er så bra med LOs avtale. Den fordelingen mellom sentralt og lokalt har ikke avtalene til Unio og Akademikerne. De frigjør dermed penger lokalt ved at noen ikke får noen ting i det hele tatt.

Til slutt må vi påpeke at det er fire tariffavtaler i staten, ikke to slik det fremkommer i saken. Staten som arbeidsgiver har en tariffavtale med hver hovedsammenslutning. Det har det alltid vært. Det man ofte snakker om nå er to «avtaleområder», men det er et begrep som ble innført av regjeringen. Men det stemmer ikke, vi har fortsatt fire tariffavtaler. Og dette er viktig fordi det betyr blant annet at hovedsammenslutningen kan hver for seg forhandle på sin avtale.

Med årets resultat har Unio og Akademikerne nok en gang vist at deres lønnspolitikk er en politikk for større forskjeller. Disse prosentvise tilleggene som er like for alle, er i faktiske kroner ganske ulike i størrelse. Jo høyere lønnet du er, jo høyere lønnsøkning får du. I tillegg er det ikke alle som får. Dette forsterker forskjeller mellom folk. Spørsmålet er om inntektsoppgjørene i staten skal brukes til å gjøre det?

Powered by Labrador CMS