Debatt ● Arve Hjelseth

Tosensorordning: Rett diagnose, feil medisin

I stedet for mer rettferdige vurderinger ved hjelp av to sensorer, fortsetter man med enesensur, og emnesammensetningen er blitt ytterligere fragmentert.

Arve Hjelseth svarer Magnus Nordmo om vurderinger med bare én sensor.
Arve Hjelseth
Arve Hjelseth Professor i sosiologi Arve Hjelseth Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gjennom et instruktivt eksempel i form av en simulering, viser Magnus Nordmo i Khrono 7. mars hvor stor risiko det er for at det gjøres dårlige vurderinger dersom eksamensbesvarelser bare har én sensor. Jeg er enig i dette. Ganske ofte har jeg kjent ubehag ved å være alene om å bestemme en karakter.

Det er forvirrende, men samtidig illustrerende, at premisset for Nordmos innlegg er at vi «ser en trend der mange institusjoner sparer penger ved å gå over fra dobbelt- til enesensur». Det politiske signalet har nemlig vært det stikk motsatte. 

I den nye versjonen av UH-loven, §11-7, heter det nemlig at det skal være minst to sensorer dersom eksamenen alene utgjør 15 studiepoeng eller mer. Er det snakk om studentenes selvstendige arbeid i høyere grad, skal én av sensorene være ekstern.

Disse bestemmelsene representerte en innstramming og mer bruk av tosensurordning, i og med at det tidligere ble åpnet for enesensur på langt flere vurderinger. 

For institusjonene har denne innstrammingen naturligvis representert en betydelig kostnad. Denne kan dekkes inn på flere måter. For mange eksamener, for eksempel 15-poengsemner som ikke faller inn under kravet om ekstern sensur, foreligger det tre muligheter:

1. Man kan ha to interne sensorer. Den praktiske implikasjonen er merarbeid, som må dekkes inn gjennom mindre undervisning eller rett og slett ved at ansatte gjør gratis ekstraarbeid (det er jo de fleste av oss godt kjent med).

2. Man kan hyre inn flere eksterne sensorer, noe som selvsagt også øker kostnadene.

3. Man kan imidlertid også — og det er trolig dette som er bakgrunnen for Nordmos bekymring — tilpasse seg ved å endre eksamensformatet. Kravet om to sensorer gjelder ikke for emner som er mindre enn 15 studiepoeng. Dermed fristes institusjonene til å flise opp studieprogrammene i enda flere mindre emner. Eventuelt kan man legge inn flere vurderingskomponenter i større emner.

Når politikerne gjør slike vedtak uten å la det følge ressurser med, er det opplagte svaret for institusjonene tilpasninger av type 3. Den politiske intensjonen — bedre og mer rettferdige vurderinger — er god, men en har ikke tenkt godt nok gjennom hvordan universiteter og høgskoler sannsynligvis vil tilpasse seg nye reguleringer. 

Resultatet blir, her som i svært mange tilfeller, et utfall som forverrer situasjonen ytterligere: I stedet for mer rettferdige vurderinger ved hjelp av to sensorer, fortsetter man med enesensur, og emnesammensetningen er blitt ytterligere fragmentert.

Blant Nordmos tre mulige løsninger vil jeg kommentere den siste, nemlig tydelig (Nordmo: «Knallhard») operasjonalisering av vurderingskriterier i sensorveiledningene. Som jeg har argumentert for tidligere, tror jeg ikke på dette, i hvert fall ikke i fag hvor jeg regelmessig har vært involvert som sensor. 

Sensorer har nytte av en sensorveiledning, men taus kunnskap og profesjonelt skjønn vil i praksis ofte trumfe veldig detaljerte sensorveiledninger. Men også profesjonelt skjønn blir bedre om det kan brynes mot andre i en tosensorordning (jeg er for ordens skyld ikke blant dem som noen gang kommer til å bryne mitt skjønn mot et KI-verktøy).

sensur meninger debatt tosensorordningen arve hjelseth ntnu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia

    Joar Hystad

    Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

    Det skriver Times Higher Education.

    I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

    Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

    NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

    Biletet viser eksteriør frå Universitetet i Oxford
    Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.

  • Norsk organisasjon skal samarbeide med Oxford

    Joar Hystad

    Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

    Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

    Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

    — Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

    Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

    — Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

    Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

  • UiO-topp går til PST

    Mats Arnesen

    De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

    Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

    Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.

    – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

    Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

    Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

    – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.
Powered by Labrador CMS