Debatt ● Karl Philip Lund

Karakterer er døde. KI drepte dem

Når en student kan bruke ChatGPT til å bestå enhver hjemmeeksamen på 20 minutter, hva er da egentlig en karakter verdt?

Portrett av Karl Philip Lund
Siden 2016 har jeg eksperimentert med en alternativ vurderingsform, skriver forfatteren. — I stedet for å stole på et endimensjonalt karaktersystem, samler vi signaler fra det studenten faktisk gjør.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Svaret er: stadig mindre. Karaktersystemet vi har brukt i over hundre år er i ferd med å miste sin funksjon — og de fleste i akademia vet det. De sier det bare ikke høyt.

Karakterer ble designet for å løse to problemer: gi studenter tilbakemelding på hvordan de ligger an, og gi arbeidsgivere et verktøy for å skille mellom kandidater. I 2026 fungerer de dårlig til begge formålene.

La oss starte med det åpenbare. 

Enhver student med tilgang til ChatGPT, Claude eller Gemini kan i dag produsere en B-besvarelse på de fleste hjemmeeksamener — raskere enn de fleste sensorer kan lese den. Det betyr ikke at studentene ikke lærer noe. Det betyr at eksamen har sluttet å måle det vi tror den måler.

Noen universiteter har svart med å forby KI-verktøy og gå tilbake til skoleeksamen med penn og papir. Det er forståelig, men det er som å forby kalkulator i en verden der alle har én i lomma. Arbeidsgiverne som skal ansette disse studentene forventer at de behersker KI — ikke at de later som det ikke finnes.

Problemet er eldre enn KI. 

Karakterinflasjon har i årevis gjort karakterer mindre informative. Populære arbeidsgivere som Google forstod for over ti år siden at akademiske resultater er en svak prediktor for fremtidig suksess i en stilling.

Nicolai Tangen skriver i sin bok at Baillie Gifford — et av Storbritannias mest suksessfulle investeringsselskaper — ikke ansetter noen med MBA i det hele tatt. Anthropic-sjef Dario Amodei forteller at selskapet ofte ansetter folk som har jobbet med KI i «kanskje en måned eller noe», men som viser tegn til å være nysgjerrige og interesserte i å lære. Pixar-sjef Ed Catmull sier han ansetter 90 prosent basert på potensial.

Accenture-sjef Julie Sweet stiller ett enkelt spørsmål i jobbintervjuer: «Hva har du lært de siste seks månedene?» Svaret på hva spiller ingen rolle — det er om de har et svar som teller. En karakter sier ingenting om dette.

Forskningen er entydig: karakterer spiller på indirekte motivasjonsfaktorer som emosjonelt press og frykt for straff. 

Frykten for dårlige karakterer gjør at studenter velger de minst utfordrende oppgavene. Karakterer reduserer interessen for læring og gjør at studentene opplever mindre glede og mer angst.

Ifølge Googles tidligere HR-sjef Laszlo Bock — og et studie basert på 100 år med rekrutteringsdata — er den beste prediktoren på fremtidig suksess i en stilling ikke karakterer, ikke antall år erfaring, ikke personlighetstester. Det er en relevant arbeidsprøve: å gi kandidaten en oppgave som ligner på det de faktisk skal jobbe med.

Karakterer reduserer interessen for læring og gjør at studentene opplever mindre glede og mer angst.

Karl Philip Lund

De fleste arbeidsgivere gjør ikke dette. Mange sjefer innrømmer at magefølelse er det som til slutt avgjør. Feilansettelser koster norske bedrifter milliarder hvert år. 

Karakterer gir et skinn av objektivitet — men alle som har sittet i en sensorkommisjon vet at forskjellen mellom en B og en C ofte handler om sensorens dagsform, ikke studentens prestasjon.

Men hva om vi målte det som faktisk betyr noe?

Google rangerer ikke nettsider etter én enkelt variabel. Algoritmen analyserer hundrevis av signaler — hastighet, autoritet, relevans, lenker fra andre. Hva om vi tenkte på samme måte om studenter?

Siden 2016 har jeg eksperimentert med en alternativ vurderingsform. Utgangspunktet var blogging. Studentene opprettet personlige blogger, og jeg vurderte dem etter signaler som hastighet, kreativitet, nysgjerrighet og sosial intelligens. 

Ti år senere tar jeg eksperimentet videre: Dette semesteret skal 138 studenter ved Høyskolen Kristiania — i team som intervjuer norske bedrifter om KI — evalueres med et system bygget rundt samme grunntanke: det du gjør er viktigere enn det du vet. 

Studentene evalueres fortsatt etter gjeldende regelverk — men parallelt tester vi om rikere signaler kan gi bedre tilbakemelding enn en bokstavkarakter alene.

I stedet for å stole på et endimensjonalt karaktersystem, samler vi signaler fra det studenten faktisk gjør. 

Hvem starter først? Hvem tør å ringe en fremmed CTO? Hvem bruker KI til å stille bedre spørsmål — ikke bare få raskere svar? Hvem løfter teamet sitt? Hvem fortsetter å jobbe når det er ubehagelig?

Disse signalene er ikke perfekte. De er subjektive. De er vanskeligere å standardisere enn en bokstavkarakter. Men 13 ulike datapunkter samlet over et helt semester gir et rikere bilde av en students kapasitet enn én eksamen på fire timer.

Og ja, det er en innvending jeg alltid får: «Du bytter bare én subjektiv vurdering med en annen.» 

Det stemmer — delvis. 

Forskjellen er at studentalgoritmen er åpen om sin subjektivitet, og kompenserer ved å bruke mange signaler over lang tid. Én dårlig dag ødelegger ikke bildet. Det gjør den i et tradisjonelt eksamenssystem.

Jeg argumenterer ikke for at vi skal fjerne all kunnskapstesting. Evnen til å strukturere kunnskap og prestere under press er verdifullt. Men det kan ikke være det eneste vi måler — spesielt ikke i en tid der KI kan reprodusere kunnskapen raskere enn noen student.

Karaktersystemet vant ikke fordi det var bedre. Det vant fordi det var enklere å administrere. 

I 2026 har KI endret det regnestykket. Verktøy som kan analysere studentarbeid i sanntid, spore samarbeidsmønstre og gi løpende tilbakemelding gjør det mulig å evaluere det som virkelig betyr noe — uten at det krever uker med manuelt arbeid.

Norske universiteter og høyskoler bør tørre å eksperimentere med hvordan vi vurderer studenter. Ikke fordi karakterer alltid har vært verdiløse — men fordi verden de ble designet for, ikke lenger eksisterer.

Karakterer var det beste vi hadde. Det betyr ikke at det er det beste vi kan få.

Powered by Labrador CMS