Debatt ● Karl Philip Lund

Karakterer er døde. KI drepte dem

Når en student kan bruke ChatGPT til å bestå enhver hjemmeeksamen på 20 minutter, hva er da egentlig en karakter verdt?

Portrett av Karl Philip Lund
Siden 2016 har jeg eksperimentert med en alternativ vurderingsform, skriver forfatteren. — I stedet for å stole på et endimensjonalt karaktersystem, samler vi signaler fra det studenten faktisk gjør.
Karl Philip Lund
Karl Philip Lund Høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og partner i INEVO Karl Philip Lund Karl Philip Lund
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Svaret er: stadig mindre. Karaktersystemet vi har brukt i over hundre år er i ferd med å miste sin funksjon — og de fleste i akademia vet det. De sier det bare ikke høyt.

Karakterer ble designet for å løse to problemer: gi studenter tilbakemelding på hvordan de ligger an, og gi arbeidsgivere et verktøy for å skille mellom kandidater. I 2026 fungerer de dårlig til begge formålene.

La oss starte med det åpenbare. 

Enhver student med tilgang til ChatGPT, Claude eller Gemini kan i dag produsere en B-besvarelse på de fleste hjemmeeksamener — raskere enn de fleste sensorer kan lese den. Det betyr ikke at studentene ikke lærer noe. Det betyr at eksamen har sluttet å måle det vi tror den måler.

Noen universiteter har svart med å forby KI-verktøy og gå tilbake til skoleeksamen med penn og papir. Det er forståelig, men det er som å forby kalkulator i en verden der alle har én i lomma. Arbeidsgiverne som skal ansette disse studentene forventer at de behersker KI — ikke at de later som det ikke finnes.

Problemet er eldre enn KI. 

Karakterinflasjon har i årevis gjort karakterer mindre informative. Populære arbeidsgivere som Google forstod for over ti år siden at akademiske resultater er en svak prediktor for fremtidig suksess i en stilling.

Nicolai Tangen skriver i sin bok at Baillie Gifford — et av Storbritannias mest suksessfulle investeringsselskaper — ikke ansetter noen med MBA i det hele tatt. Anthropic-sjef Dario Amodei forteller at selskapet ofte ansetter folk som har jobbet med KI i «kanskje en måned eller noe», men som viser tegn til å være nysgjerrige og interesserte i å lære. Pixar-sjef Ed Catmull sier han ansetter 90 prosent basert på potensial.

Accenture-sjef Julie Sweet stiller ett enkelt spørsmål i jobbintervjuer: «Hva har du lært de siste seks månedene?» Svaret på hva spiller ingen rolle — det er om de har et svar som teller. En karakter sier ingenting om dette.

Forskningen er entydig: karakterer spiller på indirekte motivasjonsfaktorer som emosjonelt press og frykt for straff. 

Frykten for dårlige karakterer gjør at studenter velger de minst utfordrende oppgavene. Karakterer reduserer interessen for læring og gjør at studentene opplever mindre glede og mer angst.

Ifølge Googles tidligere HR-sjef Laszlo Bock — og et studie basert på 100 år med rekrutteringsdata — er den beste prediktoren på fremtidig suksess i en stilling ikke karakterer, ikke antall år erfaring, ikke personlighetstester. Det er en relevant arbeidsprøve: å gi kandidaten en oppgave som ligner på det de faktisk skal jobbe med.

Karakterer reduserer interessen for læring og gjør at studentene opplever mindre glede og mer angst.

Karl Philip Lund

De fleste arbeidsgivere gjør ikke dette. Mange sjefer innrømmer at magefølelse er det som til slutt avgjør. Feilansettelser koster norske bedrifter milliarder hvert år. 

Karakterer gir et skinn av objektivitet — men alle som har sittet i en sensorkommisjon vet at forskjellen mellom en B og en C ofte handler om sensorens dagsform, ikke studentens prestasjon.

Men hva om vi målte det som faktisk betyr noe?

Google rangerer ikke nettsider etter én enkelt variabel. Algoritmen analyserer hundrevis av signaler — hastighet, autoritet, relevans, lenker fra andre. Hva om vi tenkte på samme måte om studenter?

Siden 2016 har jeg eksperimentert med en alternativ vurderingsform. Utgangspunktet var blogging. Studentene opprettet personlige blogger, og jeg vurderte dem etter signaler som hastighet, kreativitet, nysgjerrighet og sosial intelligens. 

Ti år senere tar jeg eksperimentet videre: Dette semesteret skal 138 studenter ved Høyskolen Kristiania — i team som intervjuer norske bedrifter om KI — evalueres med et system bygget rundt samme grunntanke: det du gjør er viktigere enn det du vet. 

Studentene evalueres fortsatt etter gjeldende regelverk — men parallelt tester vi om rikere signaler kan gi bedre tilbakemelding enn en bokstavkarakter alene.

I stedet for å stole på et endimensjonalt karaktersystem, samler vi signaler fra det studenten faktisk gjør. 

Hvem starter først? Hvem tør å ringe en fremmed CTO? Hvem bruker KI til å stille bedre spørsmål — ikke bare få raskere svar? Hvem løfter teamet sitt? Hvem fortsetter å jobbe når det er ubehagelig?

Disse signalene er ikke perfekte. De er subjektive. De er vanskeligere å standardisere enn en bokstavkarakter. Men 13 ulike datapunkter samlet over et helt semester gir et rikere bilde av en students kapasitet enn én eksamen på fire timer.

Og ja, det er en innvending jeg alltid får: «Du bytter bare én subjektiv vurdering med en annen.» 

Det stemmer — delvis. 

Forskjellen er at studentalgoritmen er åpen om sin subjektivitet, og kompenserer ved å bruke mange signaler over lang tid. Én dårlig dag ødelegger ikke bildet. Det gjør den i et tradisjonelt eksamenssystem.

Jeg argumenterer ikke for at vi skal fjerne all kunnskapstesting. Evnen til å strukturere kunnskap og prestere under press er verdifullt. Men det kan ikke være det eneste vi måler — spesielt ikke i en tid der KI kan reprodusere kunnskapen raskere enn noen student.

Karaktersystemet vant ikke fordi det var bedre. Det vant fordi det var enklere å administrere. 

I 2026 har KI endret det regnestykket. Verktøy som kan analysere studentarbeid i sanntid, spore samarbeidsmønstre og gi løpende tilbakemelding gjør det mulig å evaluere det som virkelig betyr noe — uten at det krever uker med manuelt arbeid.

Norske universiteter og høyskoler bør tørre å eksperimentere med hvordan vi vurderer studenter. Ikke fordi karakterer alltid har vært verdiløse — men fordi verden de ble designet for, ikke lenger eksisterer.

Karakterer var det beste vi hadde. Det betyr ikke at det er det beste vi kan få.

debatt vurdering karakterer meninger karl philip lund høyskolen kristiania
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • UiO-topp går til PST

    Mats Arnesen

    De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

    Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

    Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.

    – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

    Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

    Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

    – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

Powered by Labrador CMS