Langt flere får A i Oslo enn i Bergen og Tromsø. 
— Sensureres snillere

I en lederartikkel i Lov og Rett skriver professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen at jusstudentene i Oslo mye lettere får A eller B på sine masteroppgaver enn sine medstudenter i Bergen og Tromsø. 

— Forskjellene skyldes at det sensureres snillere i Oslo enn i Tromsø og i Bergen. Det er noe «alle» som er involvert i sensur både i Oslo og i Tromsø/Bergen vet, sier Fredriksen til Khrono. 

I sin leder skriver han at det med utgangspunkt i sensurstatistikken med stor sannsynlighet kan antas at en kandidat fra Tromsø med B på masteroppgaven, ville fått A i Oslo, at en C ville blitt en B, og så videre.

Rett24 omtalte jussprofessorens karakterutspill først.

Studiedekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), Maria Astrup Hjort, er ikke enig i Fredriksens framstilling.

— Det er riktig at det er mange studenter ved juss i Oslo som oppnår A på sin masteroppgave. Vi tror det kan tenkes mange og gode forklaringer på dette. Karaktergivningen skal ikke være normalfordelt, men utelukkende basert på en kvalitetsvurdering, sier hun til Khrono.

juss

Enstemmig OsloMet-styre vil ha jussutdanning

— Læringskravene må endres

Database for høyere utdanning (DBH/HK-dir) viser at 43,7 prosent fikk A på sin masteroppgave ved jussutdanningen i Oslo i 2025. I Bergen var det 25,3 prosent som fikk A, og i Tromsø 28,6.

Tall tilbake i tid viser at forskjellene har vært like store tilbake til i hvert fall 2019. Det er også flere som får B i Oslo. Til sammen får 80 prosent av studentene i Oslo A eller B på sin masteroppgave. 

Snittet for alle masteroppgaver uansett utdanning og varighet viser at 23,8 prosent fikk A og 36 prosent B i snitt. Jussen i Oslo ligger altså godt over normalen med sine karakterer på masteroppgaven.

Statistikken for snittkarakterer for alle eksamener på jussutdanningene under ett viser at 15,9 prosent fikk A i Oslo i 2025, 11,8 prosent fikk A i Bergen og 11,3 prosent  i Tromsø.

Snittet for alle studenter alle fag viser at 15,5 prosent fikk A på sine eksamener i 2025. 

Halvard Haukeland Fredriksen trekker overfor Khrono fram at ingen av fakultetene som har jussutdanning, forholder seg til forutsetningene som ligger til grunn for karaktersystemet. Men han mener de er klart verst ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

— UiO-studiedekanens uttalelser tyder samtidig på at hun heller ikke forstår hva disse forutsetningene går ut på. Det er riktig at det ikke skal «normalfordeles» i sensuren, men læringskravene skal utformes slik at man over tid ender med en A-andel rundt 10 prosent, 25 prosent B og så videre. Dersom UiO har lagt kravene til en masteroppgave så lavt at det isolert sett er riktig sensur når 70 prosent får A eller B, så må de gjøre noe med læringskravene, sier han.

juss

Krev munnleg forsvar av alle masteroppgåver

Trekker fram at oppgavene er forskjellig

Studiedekan Maria Astrup Hjort i Oslo er ikke uten videre enige i de premissene Fredriksen legger til grunn, og hun ser mange forhold som kan forklare forskjellene på studentenes karakterer. 

— Opplegget rundt masteroppgaven er litt forskjellig i Oslo og Bergen. Vi har en 30 poengs master, mens de har 20 poeng, sier Hjort og peker på at fordelen for Oslo-studentene er at de kan konsentrere seg om masteroppgaven hele semesteret, mens studentene i Bergen må ta et annet emne parallelt. 

Hun legger til at skriveperioden i Oslo er utvidet. Hun viser videre til at det kommer en del studenter nettopp fra jussutdanningen i Bergen til Oslo for å skrive sin master der, og dermed kanskje komme nærmere firmaer de ønsker å søke seg til etter endt utdanning.

— Det kan jo hende kvaliteten på disse studentene er meget god, og at dette bidrar til økt snitt i Oslo, sier Hjort.

— Karakterene gis på grunnlag av kvalitet, ikke for å tilfredsstille en kurve for normalfordeling, sier Hjort.

Overfor Rett24 trekker hun også fram at sensorkorpset både i Oslo, Bergen og Tromsø er bredt sammensatt, og det er vanlig å sensurere ved flere fakulteter. 

— Dette er med på å jevne ut eventuelle særholdninger på det enkelte fakultet, sier hun til nettavisen.

karakterer

Går fra 6 på videregående til D på juss­utdanningen

Må ha A for å få jobb

Det har lenge vært debatt om karakterpress i jussutdanningen. Karakterpresset er knyttet til at man har en lav fullføring på normert tid, fordi mange tar eksamener opp igjen.

En læringsmiljøundersøkelse gjennomført blant studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo i 2024, viste at halvparten av studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo mener det er usunn konkurransekultur ved fakultetet.

Bakgrunnen er at mange populære arbeidsgivere krever A for å ta inn kandidater fra denne utdanningen.

I 2018 bekreftet Oslo tingrett overfor Khrono at dette var tilfellet hos dem.

— Stillingene hos oss krever gode karakterer, fortrinnsvis A, og det er ønskelig med erfaring fra for eksempel andre domstoler eller erfaring med å prosedere saker som advokatfullmektig/advokat eller som aktor for påtalemyndigheten. Erfaring fra lovavdelingen i Justisdepartementet er også av interesse, svarte de i en e-post.

Nokut på sin side er i gang med en evaluering av alle utdanningene innen rettsvitenskap. Både bachelor, master og femårig integrert master. Evalueringen har oppstart våren 2026, og sluttrapporten skal publiseres i mars 2028, skriver Nokut på sine hjemmesider.

Karakterer

To av tre jusstudenter ønsker flere vurderingsformer enn skoleeksamen

Kontrastene størst mellom Oslo og Bergen

Det er størst forskjeller på jussutdanningene i Oslo og Bergen, og forskjellene gjelder  slett ikke bare masteroppgavene.

I Bergen tar man opp alle studenter på høsten, mens i Oslo har man delt opptak, der halvparten starter høst, den andre halvparten på våren. I Bergen møtte det opp 488 studenter til studiestart, i Oslo møtte det opp 225 studenter våren 2025 og 233 høsten 2025.

Poenggrensene ved opptak er så å si helt like i Bergen og Tromsø, men er noe høyere i Oslo. Ved det ordinære opptaket i 2025 var poenggrensene i Bergen og Tromsø henholdsvis 62,1 og 62, mens opptaket vår 2025 i Oslo var grensen 63,6, og på høsten var det 64,6. 

Hvis man ser på kullet som startet høsten 2018, så fullførte 30 prosent av jusstudentene i Oslo på normert tid. Tallet for både Bergen og Tromsø var drøyt 41 prosent. Hvis man ser hvor mange som har fullført innen to år, er det 65 prosent i Oslo, og 67 prosent i Tromsø, mens fullføringen i Bergen ligger på 76 prosent.

For alle høyere utdanninger i Norge ligger tallet for fullføring på normert tid på 54 prosent for bachelor utdanninger (oppstart høsten 2022) og 52 prosent for 5-årig integrert master (oppstart høsten 2020). Tallene er hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning. 

Akkreditert

Både Stavanger og Agder får ja til master i juss

Mindre frafall på juss, minst i Bergen

Der er det også en statistikk som sier noe om frafallet blant de som starter utdanningen generelt sett. Tallet viser hvor mange studenter som ikke fullfører utdanningene og slutter å studere.

De nasjonale tallene ligger for bachelorutdanninger på 20 prosent. Dette er studenter som startet høsten 2020, og som fortsatt ikke er i gang med studier, uavhengig av utdanningstype og institusjon. For 5-årig integrert masterutdanning, uavhengig av fag og institusjon er frafallsprosenten for de som startet høsten 2018, og fortsatt ikke studerer etter 2 år på 17 prosent.

Jusstudentene faller i mye mindre grad fra utdanningene. For kullene som startet opp høsten 2018, viser DBH-tallene at det i Oslo er 13 prosent som ikke studerer eller har fullført utdanningen etter 2 år, mens tallet for Bergen er 4,5 prosent og i Tromsø 10,5 prosent.