Hellestveit: — Dette er ikke tiden for lavere ambisjoner i akademia 

— Problemet nå er at vi har en tango for tre med USA, Kina og Russland. Hvordan spiller dette inn i Norge og vår sektor? spurte Cecilie Hellestveit da forskeren innledet på NTNUs ledersamling denne uka. 

Hellestveit arbeider nå som førsteamanuensis på NTNU og underviser i masterstudiet Krig og samfunn. 

I et intervju med Khrono utdyper Hellestveit hvilken rolle universitetene kan spille i ei tid preget av geopolitiske spenninger. 

— Det som spiller seg ut nå, har bygget seg opp over mange år, men ikke rammet Norden og Norge like tydelig. Men Trump holder ikke igjen på noen måte, verken overfor Europa, Norden og Norge. Vi er ikke vant til å bli utsatt for denne typen virkemidler, særlig ikke blant våre nærmeste allierte. Det skaper uro. 

Arctic Frontiers

PST-sjef advarer mot spioner på Arctic Frontiers

— Må være hovedmotoren

Det er i denne situasjonen Hellestveit ser at de nordiske landene har noen styrker, der også universiteter skal spille en rolle. Disse landene er veldig velstående, har store middelklasser, i motsetning til nesten alle andre land, sterke demokrati og velutdannet befolkning. Og ikke minst: Hele samfunnet er digitalisert. 

— Det er kanskje andre land som er kommet lenger enn oss med digitalisering, men det er blant overklassen og øvre middelklasse, mens resten av befolkninga står utenfor. 

Ifølge forskeren foregår mye av geopolitikken digitalt, både i form av cyberoperasjoner og informasjonskampanjer. Og det er da de nordiske landene bør kjenne sin besøkelsestid. 

— De bør begynne å jobbe med en digital beskyttelse, en nordisk kuppel om du vil, slik at vi får et digitalt domene som er tilpasset våre samfunn i større grad enn i dag. 

Det er her universitetene blir viktige, poengterer hun. 

— Universitetene må være hovedmotoren i å dyrke fram teknologien for demokratisk resiliente samfunn. Disse gjennombruddene som kineserne og amerikanerne konkurrerer om, slik som kvanteteknologi, der er faktisk Europa ganske langt framme. Kan vi utnytte denne teknologien, så kan vi bygge ting som passer godt til demokratiske samfunn som gjør de enda mer demokratiske. 

Geopolitikk

Rektorer orienterer seg mer mot Europa. — Vi har bare lent oss mot USA

— Ikke i Beijing eller Silicon Valley

I en verdenssituasjon der frykten er stor for destabilisering, og der Europa latterliggjøres for å være svakt, vil altså Hellestveit trekke fram demokrati og velferdsstat som de nordiske landenes motkraft med drahjelp fra digitalisering. Ved å bruke disse styrkene vil de nordiske landene styrke seg.

— Digitalisering gjør at vi har mulighet til å bli et mye mer transparent og demokratisk samfunn med en enda bedre velferdsstat. Men det er ikke en teknologisk utvikling i Beijing, Dubai, eller Silicon Valley som står bak denne teknologien, det er en kompetanse som må utvikles i forskningsmiljøene, først og fremst på universitetene.

Dette vil særlig være aktuelt for de store universitetene med tung teknologiprofil. Det gjør at hun særlig peker på NTNU sammen med noen andre nordiske universitet. 

— Da må universiteter se at de må sette seg andre målsettinger og være mye mer ambisiøse og tydeligere. Da blir du viktigere. Særlig de som jobber med teknologi og energi blir utsatt for mer og mer krysspress. Da må man ha en klar tanke på hva man holder på med, hvorfor og hvordan bevare det som gir deg styrke. 

— Militært samarbeid utelukket

— Rektor Tor Grande sa i sin tale til NTNUs ledere at han vil ha forskningssamarbeid med Kina, i likhet med mange andre i akademia. Samtidig er Kina USAs hovedfiende. Kan dette samarbeidet skape trøbbel for oss i Norge?

— Norge eier en betydelig andel av de amerikanske og kinesiske tek-selskapene. Vi rir allerede to hester. Da handler det om hvilke områder det vil være uproblematisk å samarbeide med kineserne om og når det blir problematisk, når det gjelder tema, type forskning og type samarbeid. 

Hellestveit er opptatt av hva strategien for universitetene skal være, som hun mener bør være å utvikle en demokratisk teknologi for framtida. 

— Den visjonen har ikke USA og Kina. Så vi må finne ut hva vi vil samarbeide med kineserne om som vi har gjensidig nytte av og likedan med USA. Det vil komme grenseoppganger. Forstår man hva som er presspunktene og har en klar strategi, så klarer man det. 

Hellestveit sier at hun selv som akademiker er veldig opptatt av å samarbeide for samarbeidets skyld. Det er en egen kvalitet. Samtidig er ikke samarbeid med alle om samme tema alltid mulig. 

— Det er én type samarbeid med Kina som er utelukket, og det er det som grenser opp mot det militære. Men vi må også være bevisste på glidningene og gråsonene, og ha et apparat for selv å følge opp og håndtere på er god måte når man går inn i gråsonene for å unngå trusler og ekstern styring. 

NTNUs ledersamling

Grande hyller samarbeid med Kina. — Verdensledende forskere

— Best på demokrati

Ambisjonsnivået til universitetene må opp, mener hun. 

— Det kommer ubehagelige trøkk, men med en slik plan vil du håndtere den typen trusler på en god måte. Universitetene bør ha en tydelig rolleforståelse og en større ambisjon enn i dag. Dette er ikke tiden for lavere ambisjoner i akademia.

Og ambisjonsnivået er blant annet å bestemme seg for hva man skal bli best på, mener Hellestveit. 

— Norden er best på demokrati. Da er det ikke unaturlig at vi også har en digital infrastruktur og forsker på måter å utnytte moderne teknologi på, som styrker demokratiet. Da blir du best i verden på det, for de holder ikke på med det noen andre steder. 

Andre sentrale områder blir også Arktis, hav og det vi fra naturens side er best på. Også der må vi være best i verden, slår Hellestveit fast. 

Hun ser også for seg at ved å ha en høy grad av bevissthet på hvilke sensitive områder som universitetene holder seg unna i sitt samarbeid med Kina, så kan det bli dypere og vare lenger. 

— På de mest sensitive områdene er det samarbeid med våre nordiske naboer som gjelder. 

militarisme

Mener forskere bør holde seg unna våpenindustrien

Tviler på endring i USA

— Hva med USA, skal vi bare vente på at det blir mer tøvær og endret geopolitisk situasjon om tre år når Trump ikke er president lenger?

— Jeg ville ikke lagt alle eggene i den kurva. Jeg er redd det som skjer nå, står seg uansett hvem som sitter med makta der. Det kan bli mye verre hvis amerikanerne beveger seg i en mer autoritær retning, mye er foruroligende, mens andre ting trekker i en annen retning. 

Hellestveit begrunner dette med innstramningene Biden gjorde helt på tampen da han var president.

Med AI Diffusion Policy strammet han inn reglene for eksport av KI-teknologi og stengte ute flere partnerland fra å ha tilgang til amerikansk KI. Med CHIPS and Science Act ville han presse leverandørkjedene rundt om i verden. Han innførte også sekundærsanksjoner mot andre land enn tidligere, som et utenrikspolitisk verktøy. 

— Europa holder på å bli en region som alle andre for amerikanerne. Det gjør vondt. Jeg tror det neppe vil endre seg til tross for et skifte om tre år. Det går an å håpe, men for mye planlegging basert på det, tror jeg ikke noen skal gjøre. Det kan heller ikke påvirke hvilken strategi universiteter skal ha. Vi må se på de store utviklingstrekkene. 

Cecilie Hellestveit gir oss likevel et glimt av håp, før dagens alvor blir avløst av et enda dystrere perspektiv.

— Akademia er en viktig brobygger og et instrument for å strekke ut ei hand for en framtidig løsning vi ser der framme. Økologisk degradering og klimakrise må være hovedfokus til syvende og sist. Det andre er forbigående.