Rektorer orienterer seg mer mot Europa. — Vi har bare lent oss mot USA

Tirsdag denne uka inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til den årlige Kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning, med rektorer, direktører og styreledere fra universitets- og høgskolesektoren — om det akademiske rikets tilstand.

Det er grunn til å anta at gjennomsnittspulsen på årets konferanse var høyere enn den var i fjor. Årsak: Donald Trump. Khrono har i flere artikler undersøkt hvordan dagens geopolitiske spenninger slår ut på individnivå i akademia (se faktaboks). Der er det ikke bare USA som er tema — men konferansen tirsdag var sterkt preget av den dramatiske utviklingen i det som for mange norske forskere og institusjoner er verdens viktigste forskerland.

USA

Ny rapport om amerikansk akademia under Trump: — Katastrofe­år

Gjør som han lovte

Også norske rektorer er bekymret over den amerikanske tilstanden, uforutsigbar og framtidsusikker som den er.

— Vi har nok alle blitt overrasket over hvor fort dette har gått, sier Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo, som vi møter i en konferansepause sammen med Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

— Men hvis vi husker tilbake til hva Trump sa i valgkampen, så driver han i grunnen på med veldig mye av det det samme han varslet der. Vi klarte bare ikke helt å få oss til å tro på at han skulle gjøre det, eller hvilket omfang det skulle få. Men han gjør det, sier Hennum.

— Det er dramatisk når USA, som har vært en motor i internasjonal forskning etter krigen, slår helomvending sånn de gjør. Dramatisk både for forskere og på et institusjonelt nivå, sier Hennum.

Margareth mener det har vært en nærmest uvirkelig utvikling.

— At man nå for eksempel må tenke gjennom hva slags PC man har med seg, når man reiser til USA. For et par år siden ville en slik tanke vært helt absurd. Hele den internasjonale situasjonen fører til at vi også justerer vår orientering, og styrker oss mot Europa og Norden, sier Hagen.

USA

Trump med enda et slag mot internasjonal forskning

Andre problemområder

Men både Hagen og Hennum er opptatt av at det akademiske Norge ikke bare skal fokusere på USA som problemområde.

— Kina finnes, Iran finnes. På individnivå, og for universitetene som arbeidsplass, er det veldig mange av våre ansatte som lever i det. Vi har for eksempel mange iranske studenter og ansatte som har det vanskelig nå, sier Margareth Hagen.

— Fordi det internasjonale bildet er blitt mer komplisert og sammensatt, må vi samtidig passe på at Europa ikke er nok. Vi må fortsette samarbeidet med Afrika og det globale sør på ulike områder, sier Hagen.

Hun har også lyst til å løfte fram kunnskapsberedskap generelt og områdekunnskap spesielt.

— Den er viktigere enn noen gang. At vi har noen som har kunnskap om Venezuela, om Grønland og russisk samfunnsområde ved norske universitet. Vi vet jo ikke hvor det eksploderer neste gang, dette er viktig beredskap for oss, sier Hagen.

Begge er ikke uventet enige om at det er en stor styrke for de europeiske landene at den akademiske friheten står sterkt.

— Og det har virket veldig mobiliserende, sier Ragnhild Hennum.

— Både blant norske institusjoner og politikere, og ute i Europa. Slik sett står kanskje den akademiske friheten enda tydeligere fram nå, fordi den nå blir presset. Den blir ikke tatt for gitt lenger, sier Hennum.

usa

Domstol: Trump bryter loven om ytringsfrihet

Vanskelig med gode svar

I nord har UiT Norges arktiske universitet vært gjennom store endringer på kort tid før. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ble 46 intensjonsavtaler og 71 samarbeidsprosjekter avsluttet nærmest over natta. Den gang snakket rektor Dag Rune Olsen om en reorientering, knyttet til forskningssamarbeid med Russland på klima og miljøpåvirkning i Arktis.

Han mener det som nå skjer med USA ikke påvirker forskersamarbeid på samme måte, og at samhandlinger med amerikanske universitet og forskere fortsetter som før — selv om han innrømmer at det er kommet noen bekymringer i bildet.

— Vi får mange henvendelser og snakker med mange forskere ved UiT, fordi de er usikre på om de kan — og tør — å samarbeide med, og ha dialog med ulike utenlandske aktører. Det kan godt hende at noe av den bekymringen er ubegrunnet — eller den kan være begrunnet, avhengig av hvilket land det er. Men de fleste forskere er ekte usikre, og svært bekymret for om de gjør noe alvorlig galt hvis de samarbeider med noen.

— Er det vanskelig for dere å gi gode svar?

— Ja, det er det. Vi vet hva som er uønsket samarbeid fra våre myndigheters side, og hva vi mener faktisk kan være risikofylt for den enkelte. Men det blir veldig objektive kriterier og mål. Det tar ikke bort den grunnleggende frykten og angsten. Den kan være litt uspesifikk, men den har satt seg i ryggmargen til folk. Og dette er kanskje den aller største trusselen mot internasjonalt samarbeid: at det faktisk har skjedd et mentalt skifte av denne typen.

Krigen i Ukraina

Russisk arkeolog arrestert i Polen. Risikerer utlevering til Ukraina

Kunne vært et sterkt Europa?

— På en rekke samfunnsområder snakkes det nå om hvordan Europas nasjoner skal finne sammen og bli en sterk enhet, og bli en selvstendig enhet i møte med supermaktene. Klarer man å bygge en slik europeisk, sterk akademisk enhet?

— Det kan være. Forutsetningene er til stede. Europa har jo flere innbyggere enn USA. Men USA har gjennom årene lyktes med å investere mer i forskning, innovasjon og utvikling, og dermed blitt en fantastisk, vitenskapelig supermakt. Men vi har ikke hatt noe mindre handlingsrom til å gjøre dette i Europa, gitt vår humane kapital, altså antallet flinke mennesker.

— Hva handler dette om da?

— Kultur, samhandling, investeringsevne og vilje. Det har vært påpekt av de siste åtte amerikanske presidentene, at Europa må ta større ansvar for sine forsvarsinvesteringer. Men ingen har snakket om det på forskning. Vi har ikke tatt det ansvaret, og bare lent oss mot den største, fremste vitenskapelige nasjonen vi har sett.

Olsen har merket seg at Kina er i ferd med å ta over eller å bli ledende innenfor en rekke kritiske teknologi-områder.

— Og Europa er ikke der i det hele tatt. Så jeg tror vi skal være litt selvkritiske og si: Ok, hvorfor har vi ikke fått det til? Eller har vi egentlig ikke prøvd det engang?

Arktis

Ho er forsker i nord: — Ein vert kanskje litt paranoid

Langsiktig politikk

— Hva tenker du Europa burde ha gjort i sin tid?

— Nå mener jeg det er helt riktig at vi har samarbeidet mye med USA. Veldig mange norske forskere har reist til USA, og fått formidable karrierer. Og vi har mye historie til felles med USA, med utvandringen og med en betydelig del av befolkningen som stammer fra Europa. Så det er ingen grunn til at vi ikke skulle ha et nært forhold til USA.

Olsen vil ikke gjøre noen ytterligere spekulasjoner om hvorfor det ikke er bygd opp en europeisk og sterk, selvstendig akademisk enhet, men ser det ikke som noen umulighet å bygge opp en mektig forskningsallianse i Europa.

— Men det vil ta tid. Det har ikke vært noen «quick wins» verken i USA eller Kina. De har kommet dit de er i dag gjennom en langsiktig, stabil og strategisk politikk, sier Dag Rune Olsen.

utenrikspolitikk

Barth Eide: Kan ikkje lenger samarbeida med alle ein vil

Ulike begrensninger

NTNU-rektor Tor Grande deltok også på Kontaktkonferansen i Oslo. Også han har merket mye til utviklingen i USA, som et angrep på den akademiske friheten. Men han er også opptatt av at begrensninger av den kan komme fra flere hold.

— Vi har sett eksempler på det i Ungarn, Tsjekkia, Slovakia — og til og med antydninger til det i europeiske land som står oss nær. I Danmark har det vært en politisk diskusjon omkring Roskilde Universitet som vi bør være oppmerksomme på.

— Den andre dimensjonen i denne diskusjonen går på den akademiske ytringsfriheten, som kanskje startet med Kierulf-utvalget. Da handler det om hvilke krefter som bidrar til å bringe en forsker til taushet. Det kan være indre krefter. Woke var en ting, med blant annet kanselleringskultur blant studenter. Så er det her viktig at ledere her utøver en god rolleforståelse knyttet til akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet.

Grande lister også opp partipolitiske interesser og næringslivsinteresser som ytre påvirkere av den akademiske ytringsfriheten. Der har det også vært mye bevegelse de siste årene, mener han og spesielt den siste utviklingen i USA.

— Du kan på et vis si at tullestudie-debatten i fjor sommer var en avart av dette. Jeg tror ikke det var ment slik, men det kan fort bli vinklet på en måte som at kunnskapssektoren holder seg med fagmiljøer som ikke har «livets rett». Og det er en ganske farlig vei å gå inn på.

Sikkerhet

Kina reagerer på at kinesiske studenter ute­stenges. — Diskriminerende

Opplæring i begrepsapparatet

— Hvordan har de ulike utfordringene omkring akademisk ytringsfrihet gitt av utslag for deg som rektor?

— Det har i alle fall gitt meg en mye større bevissthet på hvor viktig det er å ikke la diskusjonen rundt akademisk frihet og ytringsfrihet stoppe opp. Du kan aldri bli ferdig med den. Det kommer hele tiden nye mennesker inn, enten som studenter eller som yngre forskere og så videre.

Det innebærer å opprettholde diskusjonen, og også med en opplæring i begrepsapparatet og forståelsen av disse viktige temaene, sier Grande.

— Hva er forskjellen mellom den generelle ytringsfriheten og den akademiske ytringsfriheten? Hva er forutsetningene for akademisk frihet? Så er det også en støtte å hente i den nye universitets- og høyskoleloven, der akademisk frihet har fått en tydeligere plass enn i den forrige lovutgaven. Det er et skritt i riktig retning, sier Grande.

Han sier at noe av det viktigste han har jobbet med i sine 5—6 år som en del av rektoratet ved NTNU, er å unngå politisering av kunnskapssektoren.

— Hvis vår oppgave er å bidra med kunnskap for beslutninger, må vi jobbe hardt for å unngå å bli politiske. Autonomien er viktig, noe som også gjelder i den prinsipielle diskusjonen rundt akademisk boikott, som jeg mener er en vei vi ikke kan gå inn på, sier Tor Grande.