Grande hyller samarbeid med Kina. — Verdensledende forskere

Oppdal (Khrono): Rektor Tor Grande tok et geopolitisk sveip da han holdt en tale til NTNUs ledere onsdag. I to dager deltar de på den årlige ledersamlinga i fjellbygda. 

— Verden har ikke blitt mindre urolig siden sist gang vi møttes. Til tider minner verden litt om fjellene her på Oppdal. Det kan være klarvær det ene øyeblikket og plutselig snøstorm i det andre, sa Grande.

Til lederne formidlet han NTNUs omverdensanalyse:

— Vi lever trolig i den farligste geopolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. 

Debatt ● Kyrre Lekve

Verdens­politikken endrer forsknings­­politikken

— Vi er nødt til å samarbeide

NTNUs rektor pekte på at det i dette tiåret ikke har vært noe som har lignet på et normalår. I 2020 var det starten på den global pandemi, og da den var over ble verden drastisk endret da Russland invaderte Ukraina i 2022.

Videre sa han at det siden den gangen har vært uro og konflikt på dagsorden, enten det har vært snakk om Gaza, Iran, Venezuela eller Grønland. 

— Vi er i et nytt landskap. Stormaktsrivaliseringa mellom USA og Kina spisser seg til innenfor energi, sjeldne mineraler, sjeldne metaller og særlig på området med kritiske teknologier. Big tech og politikk har blitt sterkt knyttet sammen. Evnen til å motstå press som et lite eller mellomstort land blir viktigere fremover. 

Samtidig la han stor vek på at Kina er et land NTNU fortsatt skal samarbeide med. 

— Noen mener at det sikreste er å ikke samarbeide om forskning og utdanning med land som Kina eller USA. Jeg er uenig. NTNU er nødt til å samarbeide med verdensledende fagmiljøer og forskere. Ikke bare for å opprettholde vårt høye faglige nivå, men for å bli et enda bedre og mer relevant universitet. 

Debatt ● Sveinung Skule og Hege Toje

Vi bør styrke kunnskaps­samarbeidet med Kina

Vitenskapelige tyngdepunkt

Han argumenterte for at NTNU fortsatt skal bidra til den globale kunnskapsdelingen. 

— Vi skal fortsatt være nysgjerrige, lære av og samarbeide med de beste fagfolkene, uavhengig om de befinner seg i Kina, USA eller Sverige. Vi skal fortsatt være en så åpen institusjon som mulig, og så sikker som nødvendig. 

Ifølge Grande er realiteten akkurat nå at det vitenskapelige tyngdepunktet innen fremvoksende teknologier skjer i Kina. Kina er ledende innenfor 90 prosent av alle kritiske teknologier og det er en posisjon de har oppnådd i løpet av bare to tiår.

NTNUs rektor står ikke alene om å ønske et samarbeid med Kina. I forrige uke skrev direktør Sveinung Skule og seniorrådgiver Hege Toje i HK-dir et innlegg i Khrono. Der tok de til orde for at Norge bør styrke kunnskapssamarbeidet med Kina. Der skriver de at Norge har mindre forskningssamarbeid med landet enn våre nordiske naboer. 

Norges største parti, Fremskrittspartiet, har imidlertid uttalt at faren for spionasje mot høyere utdanningsinstitusjoner gjør at de vil avslutte forskningssamarbeid med Kina. 

— Følelser endrer seg

Også styreleder Henrik C. Wegener, tidligere rektor ved Københavns universitet, kom også kjapt innom samarbeid med kontroversielle land da han innledet om forventninger til NTNU. 

— Det har vært sterke følelser overfor Israel og sterke følelser rundt å samarbeide med Kina. Det har endret seg og endrer seg time for time med «president crayziness» i USA. 

Overfor Khrono klargjorde han at stemningen er negativ overfor Israel blant mange nå. Den har vært det mot Kina, men flere argumenterer nå for et forskningssamarbeid. 

Til forsamlinga nevnte han at akademisk frihet i dag er for de få, og der europeiske universiteter er det som har ytringsfrihet. 

— Den er ikke perfekt, men bedre enn de fleste steder. De fleste av våre samarbeidspartnere i verden har ikke slik frihet. Hva betyr det for vårt samarbeid? Og dette er et sted hvor ledelsen skal hjelpe ansatte og studenter å navigere når de beveger seg rundt i det globale samfunn.

Til Khrono sa han at dette ikke handler om å kontrollere og beordre ansatte og studenter, men at ledelsen ikke må være redd for å hjelpe og vise vei.

Ikke dyrke konsensuskultur

Tilbake til Grandes tale, så stilte rektoren seg spørsmål om hva Totalberedskapsåret 2026 betyr for NTNU. Det handler om langt mer enn bare politi og soldater, understreket han. 

— En vel så viktig del av totalforsvaret handler om å utdanne kritiske, reflekterte og engasjerte samfunnsborgere. Det er et av våre viktigste bidrag som en uavhengig utdanningsinstitusjon. Det at vi kan undervise, forske, formidle og søke kunnskap uten innblanding fra politikere og samfunnsliv, det er kjernen i den akademiske friheten. Dette er en frihet vi ikke kan ta for gitt. 

Noe av det viktigste, fortsatte han, er at universitetene forblir et sted med frie levende debatter og engasjement. 

— Ved NTNU og i Norge er det for eksempel ulike syn på samarbeid med forsvarssektoren eller hva som er framtidas ideelle energiforsyning. Det har kommet til uttrykk i form av bøker og leserinnlegg. 

Forskere ved NTNU er både engasjert i diskusjoner om våpenindustri og fornybar energi. Unni Eikeseth sa i et intervju med Khrono at hun mener forskere bør holde seg unna våpenindustrien, og har gitt ut bok om tematikken. Forsker Jonas K. Nøland har skrevet bok om energikrisen og vil ha mer satsing på kjernekraft. 

Rektor Grande var positiv til disse synspunktene. 

— Jeg mener at det er viktig at vi har disse diskusjonene, for uenighet bidrar til en opplyst samfunnsdebatt. Målet er ikke å dyrke en konsensuskultur. Tvert imot er det det respektfulle uenighetsfellesskapet som gjør oss til et bedre universitet.

Både geopolitikk og akademisk frihet står sentralt denne første dagen på ledersamlinga. Hit kommer forsker Cecilie Hellestveit for å innlede om det politiske bildet i verden, og blir deretter avløst av professor Anine Kierulf som innleder om akademisk frihet.