PST-sjef advarer mot spioner på Arctic Frontiers

— Vi må ha som utgangspunkt at det er deltakere på denne konferansen som ikke vil Norges interesser vel, sier PST-sjef i Troms, Gunnar Fugelsø. 

Mandag 2. februar åpner konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. Konferansen samler topper innenfor forskning, næringsliv, politikk og andre samfunnsområder til paneldebatter, møter og foredrag. 

Over fire dager skal de diskutere ulike temaer om Arktis og nordområdene, med forskning og geopolitikk som utgangspunkt.

1300 akkrediterte deltakere fra 37 land, hvorav 130 journalister og med topptung gjesteliste for øvrig: Canadas generalguvernør Mary Simon, EUs utenrikssjef Kaja Kallas, Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt, i tillegg til statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide, forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og en rekke andre sentrale aktører deltar under konferansen.

spionasje

PST er ferdig med etterforskningen av spionmistenkt gjesteforsker

Skjerpet sikkerhetssituasjon

Tilspissede geopolitiske spenninger det siste året gjør at denne 20. utgaven av Arctic Frontiers er spesielt interessant. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er på saken, som de har vært i lengre tid. De har gjennom flere år vært til stede på Arctic Frontiers. 

Sjefen for PST Troms, Gunnar Fugelsø, sier det er viktig å være forberedt på hva som kan dukke opp under en slik stormønstring som nå tar til i Tromsø.

— Det er ingen tvil om at vi har en skjerpet sikkerhetssituasjon nå, og at spenningene har økt det siste året. Derfor må vi ha som utgangspunkt at det er deltakere på denne konferansen som ikke vil Norges interesser vel. Det har vært en betydelig etterretningstrussel fra Kina og Russland, sier Fugelsø.

I så måte er Arctic Frontiers en sentral arena, mener han.

— Her samles en hel verdikjede innen forskning, politikk, sikkerhet og samfunnsliv, og det er interessant for utenlandske aktører å få innsikt og knytte kontakter. Konferanser som dette kan være et arnested eller grobunn for utenlandsk etterretningsvirksomhet, hvor åpne eller fordekte tilnærminger fra utenlandske etterretningstjenester kan skje.

— Altså, spioner?

— Ja, du kan gjerne kalle dem det.

spionsaken

Spion-ekspert: Illegalister vil knytte så nære bånd til kollegaer som mulig

Konferanse som treffer bredt

PST vil ha sivilt kledde representanter til stede under konferansen. 

— Vi er åpent til stede. Det handler om å vise at vi er der, og at vi kan bli kontaktet både underveis og i ettertid. Vi har flere eksempler på at deltakere har tatt kontakt med oss etter konferansen, men også underveis, fordi de har opplevd hendelser som har vært utenfor det de oppfatter som unormalt.

— Hvorfor er denne konferansen spesielt interessant?

— Fordi den treffer bredt. Det som diskuteres her er på flere felt knyttet opp til forskningsområder av interesse for utenlandske etterretningsaktører som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Det er diskusjoner om ideer og tanker i støpeskjeen, og det blir også presentert teknologiske, nyvinnende ideer i relativ åpenhet. Samtidig møtes beslutningstagere på øverste, strategiske nivå.

Det er ikke alltid et vanntett skott mellom geopolitikk og sikkerhetspolitikk, sier Fugelsø. Og når alle elementene møtes blir Tromsø noe av en «hot spot».

— Tromsø defineres ofte som porten mot Arktis, eller Arktis’ hovedstad. Arktisk råd og flere tunge institusjoner er her, med ansvar for forvaltning og utvikling av nordområdene og nordområdepolitikken. Koblet til den nasjonale sikkerhetsstrategien, der nordområdene pekes på som det viktigste området for nasjonen, så får dette en helt spesiell setting: Her møtes man på alle nivåer og diskuterer nordområdenes og Nordens betydning i fremtiden.

nord universitet

Nord universitet fekk hjelp av russar med falskt namn

Ser seg ikke blind på passet

— Tilbake til konferansen: hvordan skjer arbeidet til utenlandsk etterretning på en konferanse som Arctic Frontiers?

— På en slik konferanse er det ikke omsetning av gradert og sensitiv informasjon. Materialet som deles er åpent. Men for utenlandske etterretningsaktører er det ofte ikke dette som er det primære, sier Fugelsø og gir en liten bakgrunnsbrief:

— Situasjonen i dag, for eksempel knyttet til Russland, gjør det vanskelig for aktører derfra å komme inn i Norge. Sanksjoner og innreiserestriksjoner gjør at de må finne andre måter å hente informasjon på. Man kan bruke rekrutterte kontakter som er til stede på konferansen på vegne av en utenlandsk etterretningstjeneste. Dette gjelder også Kina, gitt deres interesse for nordområdene og ønske om å posisjonere seg i Arktis. Derfor kan vi ikke se oss blind på pass eller nasjonalitet.

— Og hvis de likevel kommer seg inn, hvordan opptrer de?

— Deres mål er å være til stede for å høre hva det snakkes om, hvem som snakker sammen og hvilke temaer som er aktuelle. Så kan de, enten planlagt eller opportunistisk, ta kontakt med deltakere — under sesjoner, pauser eller utenfor konferansen.

— Så personlig kontakt er en viktig metode?

— Absolutt. Det kan gi inngang til sårbare virksomheter som utvikler teknologi som kan være sensitiv og av nasjonal betydning. Målet er å etablere kontakt inn mot virksomheter gjennom personer, få informasjon og på sikt komme på innsiden av en virksomhet og etablere et kontaktnett over tid.

Unge forskere er et mål

— Hvordan skjer denne kontakten, helt konkret?

— Den kan skje veldig tilforlatelig, og først i ettertid forstår personen hva det dreide seg om. Eller den kan være mer åpen, der man spør hvor man jobber, hva man jobber med og hvilket miljø man er del av. Ofte handler det om å etablere en første kontakt, og så kultivere den over tid.

Fugelsø sier også at unge, aspirerende forskere og ledere på konferansen er et mål.

— De er i en tidlig fase av karriere og liv, men har kanskje lederambisjoner, og kan også være en utsatt gruppe. De har ikke nødvendigvis erfaring med slike tilnærminger, og er ikke like bevisst på hva en slik kontakt kan bety, og hva det kan faktisk innebære å knytte kontakter med mennesker som til sjuende og sist ikke vil dem vel.

Iran

Slår alarm om forsknings­samarbeid: — Norge har vært skremmende naive

Etterretning handler om å bygge tillit

— I rapporten fra Forsvarets høgskole skrev etter spionsaken med Mikhail Valerijevitsj Mikusjin, som var tilknyttet UiT en periode, ble det slått fast at akademia er spesielt sårbart for utenlandsk etterretning. Er det fortsatt slik?

— Ja, det er det. Etterretning handler om å bygge stein på stein. Hvis man får etablert seg i et miljø, kan man over tid få tilgang til flere arenaer. Hvis Mikusjin hadde fått virket over lengre tid, kunne han etter hvert fått tilgang til flere arenaer, og vi ser for oss at han for eksempel kunne deltatt på årets Arctic Frontiers.

Fugelsø sier etterretning av menneskelige kilder handler om å bygge tillit, pleie nettverk og hente informasjon som isolert sett ikke behøver å være gradert, men som samlet kan utgjøre en risiko for nasjonal sikkerhet.

— Derfor er det viktig å forstå at sårbarheten ofte handler mer om mennesker enn om fysisk sikring, om at man er bevisst på hva man sitter inne med, av kompetanse og kunnskap. Det er den bevisstgjøringen vi jobber med.

— Det er mange norske akademikere som har mye utenlandskontakt, både digitalt og ved å delta på konferanse. Hva bør den jevne akademiker forberede seg på framover, i et sikkerhetsperspektiv?

— Jeg oppfordre alle til å være åpne i sitt hjemlige miljø, dele med hverandre erfaringene man gjør seg i møte med utenlandske kontakter, nettverk og konferanser. Det å bygge og ivareta en daglig åpenhetskultur vil være avgjørende for en god sikkerhet. 

— Har vi vært for naive tidligere?

— Jeg vil ikke bruke det begrepet. Men det er et potensial for en større grad av bevissthet i forskning og akademia. Dette må jobbes med kontinuerlig, for å skape en god sikkerhetskultur, sier Gunnar Fugelsø.