Slik kan vi unngå matematikkangst

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En unison stemme peker på økt behov for realfagskompetanse, med Draghi-rapporten, NHO-rapporten «Veien til vekst», kompetansebehovsutvalget, Tekna, NITO, Abelia som eksempler.

Hva er årsakene til at kunnskap om matematikk og realfag har gått fra å ha høy status til å bli mangelvare? Har fagene et imageproblem og oppleves de unyttige for mange? 

Vi hører ofte folk si «Jeg har aldri hatt bruk for brøkregningen jeg lærte på skolen». Man hører sjelden «Jeg har aldri hatt bruk for det jeg lærte om første verdenskrig».

Hverdagen vår er full av teknologi som bygger på tung realfagskunnskap. På samme måte som vi trenger historiekunnskap for å forstå nåtiden og gjøre gode valg for fremtiden, trenger vi grunnleggende realfagskunnskap for å forstå samfunnet vi lever i og teknologien vi omgir oss med. 

Vi må ikke minst utdanne nok hoder som kan utvikle ny teknologi som bringer oss videre og bidrar til å løse utfordringene vi står ovenfor.

Derfor er det både etterlengtet og viktig at regjeringen nå skal arbeide frem en realfagsstrategi. Men vi har gått i en felle før, og må unngå å gjøre det igjen.

utdanning

Skal lage strategi. — Nødt til å få opp interessen for realfag

Her er fem råd til regjeringens arbeid:

1. Norges satsing må være ambisiøs og vi må se til Europa, og spesielt Sverige og Finlands strategier. Mens EU har et snitt på 27 prosent av studenter som velger realfag og har utviklet en strategi til å øke det til 32 prosent, har Norge bare 18 prosent!

Til sammenlikning har våre nordiske naboland 24 prosent (Danmark), 29 prosent (Sverige), og hele 35 prosent (Finland). Vi må søke inspirasjon hos våre naboer for å ikke bli akterutseilt og bygge opp realfagskompetanse i det brede, og samtidig støtte opp om talenter og rollemodeller.

Sverige tenker langsiktig med klare målsettinger for å bygge grunnleggende kunnskaper fra barnehagen av og til økt attraktivitet for STEM-studier på universitets og høyskolenivå. Finlands strategi starter sin 31-punkts handlingsplan på liknende vis med holdningsendring til matematikk fra tidlig alder av, og inkluderer måling av effekt på tiltak for å sikre at tiltakene fungerer etter hensikten. En gjennomgående tematikk i alle strategien er å bedre kjønnsbalansen.

Debatt ● 11 realister

Norge trenger en ny realfags­strategi som inkluderer alle realfagene

2. Strategiarbeidet må inkludere perspektivene fra alle trinn i realfagstrappen. Realfagene kan sees på som en trapp fra barnehagetrinnet via barneskole, ungdomsskole, og videregående opp til høyskole-/universitetstrinnet. Og de aller skarpeste realfagshjernene klatrer derifra helt opp til doktorgradstrinnet.

Derfor må alle deler av utdanningsløpet være representert i selve utvikling av strategien. Ikke minst er det viktig å ha med representanter fra de tekniske fagforeningene og næringslivet som ser samfunnets behov fra sine sider. I Sveriges strategiarbeid ble slike sentrale aktører inkludert tidlig i strategiutviklingen gjennom en rundebordssamtale, og de har gjennom strategien opprettet en egen STEM-delegasjon som følger arbeidet videre.

3. Strategien må se på sammenhengen mellom utdanningstrinnene Som regjeringen påpeker er frafallet for stort, og det er for stort på hvert trinn i trappen. I strategien må vi jobbe på alle trinn i denne trappen, og ikke minst sammenhengen mellom trinnene. Det hjelper lite å styrke realfagsinteressen på barneskolen om de faller fra i forsøket opp til universitetstrinnet.

Det er to måter å minske frafallet: Vi kan senke trinnhøyden og minske læringsutbyttet i hvert trinn, eller vi kan bygge realfagsmuskler sterke nok til å komme opp hvert trinn. Første alternativ vil hjelpe på gjennomstrømmingen, men jeg mener det siste er veien å gå. Vi må sørge for godt nok læringsutbytte på hvert trinn. En særskilt utfordring som Malthe-Sørensen-utvalget identifiserer er at KI har kommet som en lettvint rulletrapp som kan svekke læringen. Dette må strategien ta høyde for.

Debatt ●André Brodtkorb

Forsknings­politikken starter i barnehagen

4. Strategien må bidra til å bygge realfagenes og spesielt matematikkens image. Vi trenger realfagshelter helt fra barnehage til professornivå som viser at matematikk er spennende, viktig, verdsatt og gir gode jobbmuligheter. Ikke minst må vi fortsette å fremheve arenaer som Abelkonkurransen og Konkurransen unge forskere.

Jeg hadde nylig gleden av å lese og feire flere av forskningsprosjektene i sistnevnte, hvor fremragende ungdommer har forsket på alt fra varsling av lavt oksygennivå i innsjøer til klima- og rakettmotorer. Signalverdien av slike arenaer er stor, men de kan fremheves og gjøres enda mer synlige.

Debatt ● Ni organisasjoner

Langt flere må bli gode i matte og naturfag. Hvis ikke blir det bråstopp i Norges verdiskapning

5. Strategiens tiltak må ikke gjøre vondt verre. Ved omleggingen av matematikkfagene på videregående skole med Fagfornyelsen 2020 var tanken god: realfagene skulle styrkes. Men tallene viser en nedgang i antall elever som ender opp med «tung» matematikkompetanse etter videregående. Dette er den matematikken vi behøver for å utdanne til «tunge» realfag på universitetsnivå.

Vi må være sikre på at vi ikke også denne gangen forårsaker tilsvarende utilsiktede konsekvenser, som fører realfagene fra en kritisk til umulig situasjon.

EU

EU vil at 1 av 3 studenter skal velge realfag. For snevert, mener allianse