Debatt ● 11 realister
Norge trenger en ny realfagsstrategi som inkluderer alle realfagene
Vi må få flere elever i videregående til å velge realfag. Da har vi behov for lærere som kan undervise disse elevene.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I NRK Dagsrevyen 18.11 kunne vi høre at antall lektorstudenter i realfag har falt voldsomt i hele Norge. Antall førstevalgssøkere til lektorutdanninger i realfag ble mer enn halvert fra 2019 til 2024. Bare litt over 100 nye studenter startet på en lektorutdanning i naturfag og matematikk i 2025, mens universitetene har kapasitet til å utdanne rundt tre ganger så mange.
I Khrono 24.11 argumenterer professor emeritus Karl Øyvind Jordell for at vi ikke vil få noen lærermangel, heller ikke i realfagene. Jordell argumenterer for at videregående skoler bare kan rekruttere realfagslærere fra ungdomstrinnet og at «studentenes fagvalg på GLU 5-10 vil være like avgjørende for nyrekruttering til disse fagene som lektorutdanningene».
Dette mener vi er et kunnskapsløst forslag. Grunnskolelærerutdanningen forbereder ikke lærerstudenter på å undervise på videregående skole.
Lærere i naturfag, fysikk, kjemi, biologi og matematikk i videregående skole har flere års spesialisert universitetsutdanning innen sine to eller tre undervisningsfag - en helt annen utdanning enn det grunnskolelærere har. Og det trengs, for det er disse realfagslærerne i videregående skole som utdanner fremtidens ingeniører og naturvitere som vi stoler på for å ta Norge inn i det grønne skiftet og sikre vår velferd og beredskap.
Leder for Utdanningsforbundet mener at den sviktende interessen for å bli realfaglærer er et samfunnsproblem, som vil ha betydning for utdanning til yrker som trenger realfagsbakgrunn. Antall elever som tar et av naturfagene i sitt siste år på videregående skole har falt med over 20 prosent de siste 10 årene.
Flere aktører i norsk næringsliv har sammen med Nasjonalt Senter for Realfagrekruttering ropt et varsko om at næringslivet står i fare for å ikke få dekket behovet for kandidater. Målet vårt må være å få flere elever i videregående til å velge realfag, og da har vi behov for lærere som kan undervise disse elevene.
Men arbeidet med å gi elever kunnskap og motivasjon innen realfag starter lenge før videregående. Spesielt vil vi peke på en bekymringsfull situasjon for naturfaget i grunnskolen som har vart over tid.
Flere norske elever havner nå på de laveste nivåene i naturfag, ifølge PISA 2022. Dette gjenspeiles også i TIMSS-undersøkelsen, som viser at naturfagprestasjonene hos elever på 5. trinn har gått betydelig tilbake fra 2019 til 2023. En medvirkende årsak er at det ikke stilles formelle kompetansekrav til lærere som underviser naturfag på barneskolen, og mange elever blir undervist av lærere som har lite kunnskap i og om naturfag.
Tall fra SSB viste at 30 prosent av naturfaglærere i norsk skole manglet studiepoeng i naturfag i 2022. Når vi vet hva kunnskapsrike og engasjerte lærere betyr for elevers motivasjon og læring, er det viktig å utdanne flere lærere med kompetanse i naturfag.
I år gjennomføres PISA med hovedvekt på naturfag igjen, men Norge har færre timer naturfag enn de fleste andre land som deltar i PISA-undersøkelsen, inkludert Sverige og Finland. Morten Wedege fra Naturviterne argumenterer for at vi trenger flere timer i naturfag i skolen og at det må bli enklere å ta etter- og videreutdanning i naturfag for lærere.
I 2023 pekte Kompetansebehovsutvalget på at grønn omstilling krever en styrking av realfag i grunnopplæringen fordi det er økt etterspørsel etter yrkesgrupper som ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere. Utvalget pekte også på at andelen med matematisk og teknisk-naturvitenskapelig utdanning er lavere i Norge enn i mange andre land. For å få til grønn omstilling er det også viktig med kunnskapsbasert undervisning om klimaendringer.
I en rapport fra Redd Barna og Cicero fra 2025 kommer det fram at norske elever ikke har nok kunnskap om klimaendringer, og at klimaundervisningen oppleves abstrakt. Rapporten framhever læreres nøkkelrolle for å gi barn relevant kunnskap, håp og muligheter til å gjøre en endring.
Fram til 2019 hadde Norge en realfagsstrategi med mål om faglig fornyelse, bedre læring og økt motivasjon. Denne strategien ble ikke videreført.
Derimot har våre naboland tatt grep. Finland har en realfagsstrategi med 31 tiltakspunkter, mens Sverige lanserte sin nye realfagsstrategi i februar 2025. Norge mangler en helhetlig plan, og diskusjonen om rekruttering av lærere må ses i en større sammenheng.
Hvis vi skal sikre Norges fremtidige velferd og sikkerhet, må norske politikere handle nå: Utarbeid en konkret, langsiktig og forpliktende realfagsstrategi som inkluderer alle realfagene. Bare slik kan vi bygge en kultur for realfag, fra skole til høyere utdanning, lærerutdanning og arbeidsliv!
Innlegget er skrevet av:
Mari Heum Sjøberg, Leder av Nasjonalt Nettverk for Naturfagutdanning, Postdoktor, UiO og Førsteamanuensis, USN.
Merethe Frøyland, Leder av Naturfagssenteret og Professor i naturfagdidaktikk, UiO
Ellen Karoline Henriksen, Generalsekretær i Norsk fysikklærerforening og Professor i fysikkdidaktikk, UiO
Kirsti Marie Jegstad, Nestleder i Faggruppe for kjemiundervisning i Norsk Kjemisk Selskap og Professor i naturfagdidaktikk, OsloMet
Unni Eikeseth, Førstelektor i naturfag, NTNU
Stein Dankert Kolstø, Professor i naturfagdidaktikk, UiB
Annette Lykknes, Professor i kjemididaktikk, NTNU. Representant i Committe on Chemistry Education, IUPAC.
Sonja M. Mork, Professor i naturfagdidaktikk, UiO
Tonje T. S. Strat, Universitetslektor i naturfagdidaktikk, NMBU
Marianne Ødegaard, Professor i naturfagdidaktikk, UiO
Anne Bergliot Øyehaug, Professor i naturfagdidaktikk, INN