Debatt ● Kjetil E. Lein og Øystein E. Søreide
Nok om tullestudier — vi må snakke om det vi trenger
Debatten om tullestudier har produsert mye synsing og få løsninger. La oss heller snakke om hvilken kompetanse arbeidslivet faktisk trenger.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Problemet i det norske utdanningssystemet er ikke først og fremst studieprogrammer med manglende arbeidslivsrelevans og faglig tyngde, men at det mangler ressurser til fagfelt som må utdanne flere til fremtidens arbeidsliv.
Norge er nå på full fart inn i en stadig mer krevende realfagskrise. Det betyr at bedrifter og offentlige aktører ikke får tilgang på kompetanse som er helt nødvendig for å drive frem den grønne og digitale omstillingen.
I Abelias omstillingsbarometer er Norges score på feltet teknologiutdanning og -trening bekymringsfullt lav, og fallende. Tall fra NITO viser at 61 prosent av arbeidsgivere som trenger ingeniørkompetanse, sliter med å få tak i den.
EU-kommisjonen lanserte tidligere i år sin strategi for STEM-fag (naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk). Målet deres er at 32 prosent av studentene i EU skal ta STEM-fag. Det krever et løft opp fra dagens europeiske gjennomsnitt på 27 prosent.
I Norge ligger vi langt bak dette: I underkant av 18 prosent av studentene velger STEM-fag. Likevel mangler vi en klar plan og tydelige tiltak for å øke antallet.
Norges forrige realfagsstrategi løp ut i 2019, og har ikke blitt erstattet. Senest i 2023 stemte Stortinget ned et forslag om å utarbeide en ny strategi. Man kan kanskje diskutere om en ny realfagsstrategi er det riktige tiltaket, men tiltaksløshet er i uansett ikke løsningen.
Problemet med sommerens debatt om «tullestudier» var at den fokuserte på en formålsløs debatt om hva slags kunnskap ulike politikere, forskere og andre mener at vi ikke trenger.
En langt mer produktiv innfallsvinkel er å se på hva slags kompetanse arbeidslivet faktisk trenger, og hvordan vi kan få mer av den. Her er STEM-fagene sentrale.
Universiteter og høyskoler er bedt om å prioritere kompetanse for grønn omstilling og digitalisering, men det mangler tegn til at de faktisk prioriterer teknologistudier tilstrekkelig i en tid med stramme budsjetter. Teknologimiljøene kutter i emneporteføljene, det mangler penger til oppdatering av infrastrukturen og alternative opptaksordninger til ingeniørutdanning er utsatt.
Så hvorfor skjer det ikke mer?
Finansieringsmodellens belønning av studiepoengproduksjon har bidratt til å utvide studiekapasiteten i fag som kan driftes billig. Teknologistudier er dessverre ikke i den kategorien.
Samtidig vet vi at innsatsen må begynne tidligere. Det holder ikke å ha mange studieplasser, vi må også ha dyktige og motiverte realfagsstudenter til å fylle plassene. Den jobben begynner langt tidligere i utdanningsløpet, og involverer mange ulike aktører.
Derfor ber vi politikerne om å være med oss på et felles krafttak i fire deler:
1) Etablere en nasjonal realfagssatsing
2) Styrke undervisningen i realfagene i norsk skole
3) Forsterke samarbeid og samspill mellom grunnopplæring, arbeidsliv og høyere utdanning
4) Et øremerket løft til digital infrastruktur og laboratorier i sektoren
Dette vil ikke bringe oss nærmere å kåre vinnere og tapere debatten om tullefag. Men det vil være et vesentlig bidrag til å løse et av de mest sentrale kompetansebehovene i det norske arbeidslivet.
