Norge klatrer på akademisk frihet-indeks. Men i USA er det krise. — Alarmerende

Tirsdag ble årets hovedrapport fra Academic Freedom Index offentliggjort.

Academic Freedom Index er det mest anerkjente måleverktøyet for akademisk frihet på verdensbasis, og indeksen oppdateres årlig.

Rapporten viser at Norge i år ligger på 34. plass, som er fire hakk opp fra fjorårets 38. plass. Plasseringen gjør at Norge er blant de 20 prosent beste landene når det gjelder akademisk frihet.

Indeksen gir hvert land en totalskår mellom 0 og 1, og Norges poengsum på indeksen er 0,85, noe den også var i fjor.

Av de nordiske landene ligger både Sverige og Danmark foran Norge, på henholdsvis 6. og 24. plass, mens Finland og Island ifølge indeksen har mindre akademisk frihet.

Tsjekkia, Estland og Belgia topper indeksen og har mest akademisk frihet i verden,  mens Eritrea, Myanmar og Nicaragua havner helt nederst.

Fall for 50 land

Rapporten viser at den akademiske friheten har falt i 50 land siden 2015. Bare ni land har opplevd en bedring. 

En av verstingene er USA. Etter å ha ligget på 88. plass i fjor, er landet i år helt nede på 116. plass. Indeks-poengsummen til giganten i vest har dalt fra 0,68 til 0,39.

Særlig universitetenes institusjonelle autonomi har falt kraftig. 

Med dette menes universitetenes selvstyre og mulighet til å ta avgjørelser innen forskning, undervisning, ansettelser og faglige prioriteringer uten politisk eller annen ekstern innblanding.

Autonomien ved amerikanske universiteter defineres nå som moderat, etter tidligere å ha ligget betydelig høyere. 

På de siste ti årene har universitetenes autonomi i USA falt med 50 prosent.

Rapporten peker blant annet på politisk innblanding i styringen av amerikanske universiteter, press rundt pensum og ansettelser, og kutt i eller politisering av forskningsmidler som noen av årsakene til USAs kraftige fall på indeksen.

Nedgangen på indeksen for USAs del startet rundt år 2020. Utviklingen som ses nå, vurderes som et tydelig brudd med tidligere stabilitet i landet som tradisjonelt har hatt høy grad av akademisk frihet, står det i rapporten.

Akademisk frihet

Stortings­flertallet sier nei til å grunnlovs­feste akademisk frihet

Øker risikoen for press

Forskerne bak rapporten beskriver den negative utviklingen i USA som raskere og mer markant enn i mange andre land der akademisk frihet har vært under press, som Ungarn, India og Tyrkia, som alle har opplevd autoritære tendenser.

Analysene i årets rapport viser en svært sterk sammenheng mellom hvor selvstendige universiteter er og hvor fritt forskere kan forske og undervise. 

Når handlingsrommet reduseres, øker også risikoen for press mot forskning og undervisning, konkluderes det i rapportens sammendrag.

akademisk frihet

Samler under­skrifter for grunnlovsfesting av akademisk frihet

— Dypt alarmerende

— Det er kanskje ikke så overraskende, men likevel oppsiktsvekkende og dypt alarmerende, sier Dag O. Hessen om USAs utvikling på indeksen.

Biologiprofessoren og klimaforskeren har fulgt utviklingen i verdens viktigste forskerland i lang tid, og er bekymret over det han ser. Og det har han vært en stund.

— Det er ikke hvilken om helst nasjon vi snakker om. Dette har vært den frie forskningens flaggskip i moderne tid, og den utviklingen vi har sett, kan ha en smitteeffekt, som så mye annet. Når stadig nye grenser sprenges for hvordan man kan legge begrensninger på forskningen, og man ser at det går an i USA, så er det kanskje mange regimer der ute som ønsker en lignende utvikling, sier Hessen.

Han mener det er særlig kritisk nå, også fordi han regner akademia og særlig universitetssektoren som den siste, frie post for kritisk tanke og systemkritikk. 

— Når den også faller, så er det klart at man beveger seg veldig fort i en slags totalitær retning. Faren videre da er at dette blir en «slippery slope». Man flytter hele tida terkelsen for hva som er akseptabelt og hva som er normalt. Det er alvorlige ting som er i spill her, sier Dag O. Hessen.

Debatt ● Henriette Reierson Johnstone

Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskaps­utviklingen

— Rokker ved tilliten

Heller ikke Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther er veldig forundret over årets Academic Freedom Index hva gjelder USA utvikling.

— Det er noe vi har hørt gjentatte ganger det siste året, fra nyhetene, fra våre kolleger i USA og de av våre medlemmer som har vært i USA i løpet av 2025. 

— Hva slags betydning vil et slikt dropp få?

— Stor betydning, på veldig mange områder, og i lang tid framover. Noe av det vesentligste er at det rokker ved tilliten til forskere og til forskning, som man er avhengig av i et demokrati. Uavhengige forskere som uttaler seg med utgangspunkt i en sterk faglig integritet, er veldig viktig for at et demokratisk og opplyst offentlig samtale. 

Sæther er også bekymret for langtidsvirkningene av Trumps politikk overfor amerikansk akademia.

— Det er også et spørsmål hvor lang tid det vil ta å reversere dette, selv om man skulle få et nytt, politisk styre om tre år. Hvor store vil langtidsskadene bli? For vår egen del belyser dette et helt sentralt tema knyttet til behovet for større grad av institusjonell autonomi. Universitetene, høgskolene, forskningsinstituttene, samt arkiver, museer og biblioteker – som jeg heller ikke må glemme i denne sammenhengen – og universitetssykehusene må få lov til å operere med en stor grad av autonomi og faglig uavhengighet for å fungere etter hensikten, sier Sæther og legger til:

— Det er heller ikke sikkert at vi har mekanismene ordentlig på plass i Norge for å bevare denne integriteten dersom man plutselig får et politisk regime i Norge som er fiendtlig innstilt, sier Steinar A. Sæther.

Forskerforbundet har nylig startet en aksjon for å få akademisk frihet grunnlovsfestet i Norge. Dette er det imidlertid ikke flertall for på Stortinget, viser Khronos opptelling.

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider