Debatt ● Henriette Reierson Johnstone

Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskaps­utviklingen

Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.

Henriette Johnstone, leder SAIH
Kampen for likestilling har også vært en kamp om hvem universitetene er til for, skriver SAIH-lederen.
Henriette Reierson Johnstone
Henriette Reierson Johnstone Leder Henriette Reierson Johnstone Henriette Reierson Johnstone
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I morgen er det 8. mars. Samtidig samles politikere, forskere og sivilsamfunn i New York til FNs kvinnekommisjon. Jeg deltar der sammen med representanter fra organisasjoner over hele verden for å diskutere likestilling og kvinners rettigheter globalt. 

Et sentralt spørsmål er hvilke strukturelle barrierer som fortsatt hindrer kvinner i å delta fullt ut i samfunnet. De barrierene finnes også i utdanning og kunnskapsinstitusjoner.

Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.

For mange studenter handler det fortsatt om hvorvidt universitetet er et sted de faktisk kan være.

Internasjonalt ser vi økende politisk press mot forskning på kjønn og seksualitet. Samtidig gjøres transpersoner til fiendebilder i en stadig mer opphetet kulturkrig i flere land, mens rettighetene deres gradvis innskrenkes.

Når kunnskap om kjønn og identitet avfeies som ideologi, påvirker det også hva som anses som legitim kunnskap i akademia. Også i Norge har vi sett sterke reaksjoner på faglige råd om kjønnsmangfold, blant annet i debatten om Bufdirs veileder.

I fjor høst skrev jeg sammen med førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole, Hilde Restad, i Aftenposten etter at norske gjesteforelesere ved Harvard beskrev amerikanske universiteter som rolige og normale steder, hvor transpersoner tilsynelatende kunne drikke kaffe på campus i fred. For mange transstudenter stemmer ikke den beskrivelsen med virkeligheten. 

Politisk press mot forskning og undervisning om kjønn og seksualitet, innskrenking av helsetilbud til transpersoner og politiske forsøk på å begrense transpersoners rettigheter preger utviklingen i USA. 

Universiteter er ikke skjermet fra denne utviklingen. Også fra politisk hold rettes kritikk mot universiteter som oppfattes som for «woke». USAs forsvarsminister Pete Hegseth stanser som følge av dette samarbeidet med flere toppuniversitet, og vil gjøre det ulovlig for militæret å ta bestemte utdanninger. 

Denne utviklingen merkes langt utover campus. I Kansas fikk transpersoner nylig beskjed om at førerkortene deres må samsvare med kjønn tildelt ved fødsel, ellers blir de inndratt. Dette er bare noen få eksempler.

Noen vil mene at det er å trekke linjene langt å koble kvinnekamp, transrettigheter og akademia så tett sammen. Men hvem som får plass i akademia har aldri vært gitt. Transkvinner er kvinner, og kampen for deres rettigheter er en del av kvinnekampen.

Kvinner måtte kjempe seg inn i akademia. Både kvinner, skeive studenter og forskere har også opplevd marginalisering eller usynliggjøring. Kunnskap om kjønn og seksualitet har flere steder blitt møtt med både politisk motstand og faglig skepsis. Kampen for likestilling har derfor også vært en kamp om hvem universitetene er til for.

I Sør-Afrika arbeider vår partnerorganisasjon Gender DynamiX sammen med universiteter for å gjøre studiesteder mer inkluderende og tryggere for studenter uavhengig av kjønn og seksualitet. Gjennom opplæring av studenter, lærere og sosialarbeidere, utvikling av mer inkluderende læreplaner og institusjonelle forpliktelser fra universiteter, arbeider de systematisk for å redusere diskriminering og vold mot skeive studenter.

Når enkelte grupper opplever universiteter som utrygge steder å være, påvirker det hvem som blir værende i akademia, hvem som fullfører utdanningene sine og hvilke erfaringer og perspektiver som får plass i kunnskapsproduksjonen. Dermed påvirkes også hvilken kunnskap akademia faktisk er i stand til å utvikle.

I mange land finnes det allerede lover og institusjonelle rammer som skal sikre like rettigheter for studenter. Men lover alene avgjør ikke hvordan universiteter faktisk oppleves å være. 

Noen av erfaringene våre partnere har fra Sør-Afrika viser at inkluderende akademiske miljøer ikke oppstår av seg selv. De bygges blant annet gjennom kunnskap produsert fra skeive organisasjoner og bevisste valg fra institusjonene selv.

Kanskje kan også 8. mars være en anledning for universiteter til å spørre hvem som faktisk får plass i akademia, og hvilken kunnskap vi risikerer å gå glipp av hvis noen ikke gjør det.

8. mars saih akademisk frihet meninger debatt henriette reierson johnstone
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft

    Joar Hystad

    Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.

    Det skriver CAS i en pressemelding.

    Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.

    — Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.

    Camilla Serck-Hanssen.

  • Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig

    Joar Hystad

    Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.

    Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.

    78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.

    Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.

    Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto.

  • Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner

    Joar Hystad

    Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

    Det melder flere amerikanske medier.

    Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

    Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

    Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

    Slik skal den nye arenaen se ut.

  • Får pris for forskning på dråper og bobler

    Njord V. Svendsen

    Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

    Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.

    Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.

  • Første disputas på eget program i Østfold

    Hege Larsen

    I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.

    Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»

    — Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.

    Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram.

  • NTNU har fått ny HR-direktør

    Joar Hystad

    Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.

    Det skriver Universitetsavisa (UA).

    Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.

    — Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.

    NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør.

  • Aasland har fått ny politisk rådgiver

    Joar Hystad

    Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    Det skriver Alltinget.

    Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.

    Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

    Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland.

  • Digital Ibsen-master ved UiO

    Njord V. Svendsen

    Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.

    Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.

    Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.

Powered by Labrador CMS