USA
Professorer reagerer: — Har aldri sett så omfattende overvåking
Universitetsansatte i USA reagerer på økende kontroll i forbindelse med undervisningen. Nye lover, ordninger og åpne databaser for kursbeskrivelser gjør at forelesningsrommet ikke lenger oppleves som et rom for faglig frihet.
Professorer og andre universitetsansatte i USA føler at de i løpet av de siste årene stadig blir utsatt for mer overvåking fra politikere, universitetsledelse, interessegrupper og studenter.
I en lengre nyhetsreportasje kaster New York Times (NYT) lys over utviklingen, som skjer parallelt med en politisk offensiv fra konservative miljøer som vil bekjempe det de mener er en liberal slagside i høyere utdanning i USA.
I flere delstater har offensiven resultert i konkrete sanksjoner. I Texas ble for eksempel en forelesning om kjønnsidentitet filmet av en student og spredt i sosiale medier, noe som førte til at underviseren mistet jobben.
I den samme delstaten har det senere blitt opprettet et eget kontor der studenter kan klage på undervisning og ansatte.
Politisk press
Samtidig har andre delstater som Ohio og Florida innført lover som pålegger universiteter å publisere pensum og kursplaner i åpne og søkbare databaser.
— Vi har aldri sett så omfattende overvåking, sier John White, professor i pedagogikk ved University of North Florida, til den amerikanske storavisen.
Han ble selv bedt om å fjerne ord som «mangfold», «likestilling» og «inkludering» fra kursbeskrivelsen sin, og endret pensum etter trussel om at kurset ellers ville bli avlyst.
Utviklingen i retning mer overvåkingen har skutt fart etter at Trump-administrasjonen har gjort kultur- og verdikamp på campus til en politisk sak.
Kritikere advarer om at konsekvensen er økt sensur og selvsensur blant fagansatte. Jonathan Friedman i ytringsfrihetsorganisasjonen PEN America mener det isolert sett kan høres rimelig ut med mer åpenhet om undervisningens innhold, men at åpne databaser kombinert med dagens politiske klima gjør tiltakene farlige.
— Når kursbeskrivelser gjøres søkbare etter nøkkelord, er målet å identifisere og angripe «kontroversielle» temaer, sier Friedman.
Forsvarer åpenhet
Flere universitetsledere og politikere avviser kritikken og mener tiltakene bidrar til kvalitet og tillit.
Peter Hans, leder for University of North Carolina-systemet, som omfatter 16 universiteter, kunngjorde nylig at alle institusjonene skal publisere kursplaner i åpne databaser fra høsten.
— Mer åpenhet er svaret på økt mistillit til høyere utdanning, skrev han i en kronikk.
Også konservative organisasjoner har applaudert utviklingen. Representanter for grupper som Defending Education mener åpne pensum gir studenter og foreldre bedre grunnlag for å velge utdanning.
— Hva er det dere underviser i som dere skammer dere over? har organisasjonens visepresident, Sarah Parshall Perry, uttalt tidligere, ifølge New York Times.
Presset er særlig merkbart i fag som kjønnsstudier og Midtøsten-studier, der temaene ofte er politisk omstridte. Flere fagansatte forteller at undervisningen er blitt et minefelt.
Noen tilpasser seg ved å gi minst mulig informasjon i offentlig tilgjengelige dokumenter. En professor forteller til avisen at han i praksis har to pensum — ett som publiseres offentlig, og ett mer utfyllende for studentene.
På årsmøtet i den amerikanske historikerforeningen nylig ble nettopp denne strategien diskutert. I en paneldebatt om undervisning i en «anti-woke»-tid beskrev deltakerne hvordan de forsøker å signalisere at undervisningen er inkluderende, uten å bruke ord som ofte utløser reaksjoner.
Klager og sanksjoner
At utviklingen også får direkte konsekvenser, viser en sak ved Indiana University. Professor Benjamin Robinson ble i fjor klaget inn av en student som mente han hadde uttrykt politiske holdninger utenfor fagets rammer. Klagen gjaldt blant annet uttalelser om Israel og Gaza.
Universitetet ga studenten medhold og irettesatte professoren, med henvisning til en ny delstatslov om «intellektuelt mangfold». Loven skal hindre at studenter utsettes for politiske synspunkter som ikke er relevante for undervisningen.
Robinson fikk en skriftlig advarsel fra universitetet, noe som kan få betydning for stillingsvernet hans. Selv erkjenner han å ha omtalt Israels handlinger som folkemord, men avviser at han har presset studentene til å mene det samme.
Det ikke nytt med kampanjer mot enkeltprofessorer i USA. Det nye nå er ifølge forskere som har fulgt utviklingen i USA over tid, at myndigheter og universitetsledelse er direkte involvert.
