USA
Frykt og angst preger semesterstart i Minneapolis. — Vanskelig og utmattende
— Den nådeløse tilstrømningen av ICE-agenter har skapt frykt og angst uten sidestykke, sier rektor Paul Pribbenow ved Augsburg University i Minneapolis. Tirsdag tar han imot studentene igjen til semesterstart.
Bildene fra Minneapolis har gått verden rundt. En bil som blir filmet fra flere vinkler, og en sjåfør som forsøker å svinge unna en maskert agent fra det føderale immigrasjonspolitiet ICE. Og så flere skudd. Småbarnsmoren Renee Good ble skutt gjennom frontruten og drept av ICE-agenten.
Dette er det foreløpige tragiske toppunktet i en dramatisk måned i den «norske» delstaten Minnesota, hvor Minneapolis er den største byen. Siden desember har det kommet mer enn 3000 ICE-agenter og grensepoliti til Minneapolis for å jakte på innvandrere.
Ordkrigen mellom Trump-administrasjonen og lokale myndigheter fortsetter å eskalere, og vanlige borgere protesterer nå i gatene. Nå truer Donald Trump med å sette militære styrker fra andre delstater inn i byen.
Midt oppe i dette er det et samfunn som forsøker å fortsette hverdagen. Tirsdag 20. januar kommer etter planen studentene tilbake til campus. Hvordan er det mulig å gå i gang med undervisningen i en by i opprør som vrimler av ICE-agenter?
— La meg si det slik: Det er vanskelig og utmattende, sier Paul Pribbenow, rektor ved Augsburg University i Minneapolis til Khrono.
En kaotisk semesterstart
Ved Augsburg University i Minneapolis, et privat universitet med i overkant av 3000 studenter og langvarige forbindelser til Norge, gjør man seg nå klar til å starte et nytt semester. Rektor Paul Pribbenow tar seg likevel tid til å svare på noen spørsmål fra Khrono.
— Vi er fokusert på å sørge for at de kan fortsette utdanningen sin — samtidig som vi erkjenner at vi ikke kan kontrollere alt som skjer, sier rektor Pribbenow.
Som en forholdsregel forteller han at de har gjort noe av undervisningen digital og har tilbudt mye fleksibilitet for både studenter og ansatte fremover.
— Vi har studenter og ansatte som er bekymret for sikkerheten sin.
Men selv i disse tider fremhever rektor Pribbenow det som er universitetets samfunnsoppdrag:
— Oppdraget vårt er å utdanne studenter til å klare seg og lykkes i livene sine — slik vi har gjort i mer enn 156 år. Vi kommer til å gjøre alt som står i vår makt for å sørge for at vi fortsetter å leve opp til det oppdraget, midt i disse farlige og urovekkende tidene.
En by under angrep
De første ICE-agentene begynte å dukke opp i tvillingbyene Minneapolis og St. Paul i Minnesota i desember, og i januar har det strømmet stadig flere til. Maskerte og tungt bevæpnede har agenter patruljert gatene og gått til arrestasjoner av innvandrere og personer som mistenkes for å ha ulovlig opphold.
Flere farlige situasjoner har oppstått. Demonstrerende borgere har blitt utsatt for vold, og flere har blitt skutt — i tillegg til drapet på Renee Good 7. januar.
Trump-administrasjonen knytter den bakenforliggende årsaken til en opprulling av en trygdeskandale i byen, men for mange innbyggere i Minneapolis oppfattes det som en ren okkupasjon. Motstanden mot de føderale agentene har vokst, og mange innbyggere har organisert et varslingssystem ved hjelp av meldingsgrupper og fløyter for å advare andre om agenter i gatene.
Guvernør Tim Walz har oppfordret innbyggerne til å gjøre mobilopptak av møtene med ICE-agentene for å dokumentere hva som skjer. I tillegg er det jevnlige demonstrasjoner mot ICE-nærværet — på flere steder i de to tvillingbyene, flere ganger om dagen.
Nå truer Donald Trump med å sette den amerikanske opprørsloven i kraft og kalle inn 1500 soldater fra andre delstater til Minneapolis. Dette vil komme i tillegg til at guvernør Walz forrige uke mobiliserte nasjonalgarden i delstaten.
Rettet våpen på campus
Situasjonen som møter studenter og ansatte ved universitetene når undervisningen starter opp igjen denne uken, er med andre ord kaotisk og vanskelig. Og at trusselen om bevæpnede ICE-agenter er reell også på campus, vitner en episode 6. desember om.
«Uten å fremvise arrestordre gikk en bevæpnet og maskert gruppe med ICE-agenter etter en bachelorstudent [på campus, journ.anm.]. De konfronterte også andre medlemmer av vårt fellesskap rett utenfor en studentbolig. De rettet våpen mot vitner, inkludert ansatte og studenter, mens mange flere studenter så på fra vinduene sine,» står det i en uttalelse på Augsburgs nettsider om hendelsen.
Universitetet skriver at de er vant til politiaksjoner på campus, og samarbeider tett med lokalt politi.
— Men det som skjedde 6. desember lå langt utenfor rammen av våre normale erfaringer, skriver universitetet.
Til Minneapolis-avisen Star Tribune sa rektor Pribbenow: «Det kom faktisk til et punkt hvor ICE-agentene ble ganske krigerske (...). De hadde våpnene trukket og pekte dem mot ansatte.»
— Disse fremgangsmåtene, med den implisitte trusselen om vold, er uakseptable, farlige og dypt forstyrrende, skriver universitetet i sin uttalelse.
Men trusselen fra ICE var ikke over etter dette besøket på campus.
— Siden dette skjedde, har mange flere studenter og ansatte blitt stoppet av ICE-agenter for å måtte vise bekreftelse på statsborgerskap, sier rektor Pribbenow til Khrono.
— Den nådeløse tilstrømningen av ICE- og grenseagenter har skapt frykt og angst uten sidestykke.
Universitetet i møte med ICE
Reaksjonene på drapet og uroen i Minneapolis har spredt seg verden rundt. Også innen akademia har hendelsene vakt oppsikt.
Tidligere OsloMet- og NMBU-rektor — nå Fulbright-direktør — Curt Rice er opprinnelig fra delstaten Minnesota. I sin spalte i Universitetsavisa, skrevet kort tid etter drapet på Renee Good, skrev Rice om hvilke konsekvenser ICE-agentenes fremgangsmåter kan få for måten vi betrakter det amerikanske samfunnet på, deriblant de verdensledende universitetene i landet.
— Dette handler ikke bare om én tragisk hendelse. Det handler om hvordan slike hendelser inngår i en større fortelling — særlig for dem som betrakter USA utenfra. For internasjonale studenter, forskere og familiene deres er dette ikke abstrakte spørsmål. Det er konkrete risikovurderinger, skrev Rice i spalten, og fortsatte:
— Jeg påstår ikke at én hendelse vil ødelegge amerikansk høyere utdanning. Det ville være urimelig og feil. Men det er både rimelig og nødvendig å si at akkumuleringen av slike signaler betyr noe. Tillit bygges langsomt, og kan svekkes raskt.
Forrige uke tok redaktør Sara Custer i den amerikanske universitetsavisen Inside Higher Ed opp drapet i Minneapolis og tilstrømmingen av ICE-agenter i en lederartikkel.
— Hvis ikke universitetene står imot landets sosiale oppløsning, hvem skal da gjøre det? spør hun.
Hun fremhever hendelsene på Augsburg University i desember, og berømmer universitetets valg om å fordømme ICE-aksjonen på campus.
— Dette er handlingene som bygger tillit og trygghet i et lokalsamfunn. Det er ikke bare papirløse studenter som føler seg terrorisert av maskert føderalt politi i gatene våre. Mange av oss er bekymret (...), skriver redaktøren, før hun avslutter:
— ICE fortsetter å gjennomføre raid i nesten alle delstater. Universitetsledere vet dette. I stedet for å bruke tid på å finpusse uttalelser eller lage markedsføringskampanjer for å gjenoppbygge kontrakten med den amerikanske offentligheten, kan universiteter handle og vise folk at de fortjener vår tillit ved å nekte å akseptere det som skjer i landet vårt.

Nylige artikler
Khrono søker Europa-korrespondent
Hun frøs da hun kom til Norge i 1976. Nå kjenner hun på en annen kulde
Ny EU-lov vil kunne straffe brudd på akademisk frihet
Khrono-reportasje om den store kjærligheten er blitt til bok
Ingen skam å snu før lønnsoppgjøret
Mest leste artikler
Trond Mohn snakker ut:«Vi nordmenn er et helvetes folk. Vi er ikke rause»
Betalte ut over 34 millioner i styrehonorarer i 2025
Politihøgskolen brukte falske KI-tall: — Jeg legger meg flat
Ho fekk «strafferunde» på avhandlinga si: Det var tungt
Ein av fem stipendiatar kjem aldri til disputas